Jeg hadde store forventninger til Råta, oppfølger til Odinsbarn og en av mine personlige favoritter i år. Jeg må si, den skuffet ikke. Følgende anmeldelse inneholder noen spoilere for Odinsbarn, så har du ikke lest den enda anbefaller jeg at du gjør det før du leser denne (med mindre du er en som ikke bryr seg så mye om spoilere da). Har du ikke lest Råta vil jeg prøve å ikke spoile deg for mye.
Forlaget om boken
Tenk deg å være jaget i en ukjent verden. Uten identitet. Uten familie. Uten penger. Alt du har er en menneskejeger, en likfødt, og en grim, gryende visshet om hvem du er.
Hirka er strandet i en døende verden, dratt mellom menneskejegere, likfødte og lengselen etter Rime, vennen hun ville gitt alt for å se igjen. I vår urbane virkelighet er hun fritt vilt. Men kampen for å overleve blekner mot det som kommer, når hun innser hvem hun er. Kilden til råta har tørstet etter frihet i tusen år. En frihet bare Hirka kan gi.
Hirka er tilbake i menneskene verden, vår verden. Men om du trodde det var vår verden i middelalderen, eller en annen mer episk fantasy aktiv virkelighet, så tar du feil. For hun befinner seg i vår moderne verden, boende i en kirke i York i England. Her har hun vært i over et halvt år, og hun har sakte men sikkert lært seg engelsk.
Her gjør Pettersen noe så orginalt som å endre sjanger midt i en serie, fra episk til urban fantasy, noe jeg absolutt ikke forventet. I boken hopper hun mellom verdenene, hopper mellom sjangre, og hun får det til å virke så enkelt.
Men her er det viktig å presisere at sjangerhoppingen ikke er noe man legger merke til når man leser boken, men er mer noe jeg reflekterer over etter å ha lest boken. De siste fire hundre sidene gikk med på en dag, og det alene sier litt om hva jeg synes om boken. Jeg er flink til å sluke bøker hele, og det er gunnen til at jeg venter noen dager men å skrive ned tankene mine for en anmeldelse. Man kan ofte miste seg litt i lesingen når man sitter så lenge, men en ting er sikkert. Det betyr at boken er så spennende at jeg ikke kan legge den fra meg. Det er jo ikke annet enn positivt.
Jeg liker at Pettersen drar på våre egne myter og fortellinger, som gral-mytologien og havet av vampyrhistorier. Fasinasjonen men det som er anderledes, med ønske om å leve evig, og hva man er villing til å gjøre, og gi opp, for å få oppfulgt sine ønsker. Disse temaene passer godt inn i verdenen hun skaper i Ravneringene, og hjelper til med å skape sterke karakter som drives av noe man som leser kan forstå. Og som hobbyforfatter kan man ikke annet enn å beundre omfanget av verdenene hun har skapt for serien.
Råta er en bok full av driv, med action og spenning fra første kapittel. Her trengs ikke femti sider for å nå handlingen her, som men gjerne forventer av en fantasy bok. Nei her skinner urban fantasy igjennom, og drar deg inn fra første stund.
Etter å ha lest Odinsbarn satt jeg igjen med mange spørsmål jeg ville ha svar på. Som hvem er egentlig Hirka, og hvor kommer hun fra? Alle disse spørsmålene har jeg ikke svar på enda, men noen av dem fikk jeg heldgvis. I tillegg har jeg selvfølgelig fått nye spørsmål, som når kommer siste bok?
Andre som har skrevet anmeldelser av Råta er: Unge bokbloggere, Kari, og Elisabeth.
Har du anmeldt Råta, men ikke er linket over? Kommenter med link til innlegget!
ISBN: 9788205458673
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2014
Format: Innbundet
Kilde: Anmeldereksemplar
