November 2011 var måneden da alt skulle gjøres. Den 21 skulle min master oppgave i arkeologi innleveres, og de tre første ukene i november var da dette alt jeg kunne tenke på. Den endte med levering i god tid (les: over en halvtime før fristen!), og en enorm byrde løftet av mine såre skuldre. Men det var ikke snakk om noe frihet etter det nei!
For november er NaNo tid, og i år hadde jeg store planer om å fortsette suksessen fra i fjor, med seier nok en gang. Og med seier mener jeg da selvsagt det å skrive en bok på 50 000 ord i løpet av november. Det sies at man nok må være en smule gal for å forsøke, men i år tror jeg at jeg toppet kransekaken når det kommer til det.
Da 21 november kom og gikk, satt jeg med 7000 skrevne ord, og ti dager igjen på å skrive de 43 000 resterende. Galskap begynner ikke engang å beskrive det. Men i år var jeg så heldig at jeg ikke var alene om å ligge langt langt etter, og i Bergensgjengen, som vi har begynt å kalle gjengen som var med på de mange skrivetreffene i Bergen i år (og i fjor), var vi flere som av ulike grunner lå en del bak. Og det hjalp godt på, å vite at man ikke var den eneste som måtte skrive som en gal for å klare det. Men vi greide det, og av oss som i går ettermiddag og kveld satt på skrivetreffet og jobbet for harde livet ble vi to siste ferdig under samme skrivekrig, og validerte i god tid før midnatt! Tre og en halv time før fristen faktisk!
Årets bok er en fortsettelse av fjorårets NaNo roman, som i teorien ikke er ferdig ennå, men jeg visste jo hvor neste begynte, så kunne ikke la sånne småting stoppe meg. Men nå når galskapen er over, for i år, er det på tide å slappe av i to tre dager, og så skal plottet fikses på og organiseres, og så er det på an igjen. Med hva som enn jeg føler for å skrive på. For med master levert, kan jeg endelig bruke tiden til å skrive på alt det som jeg i det siste året har hatt ,lyst til å skrive på. Det er merkelig hvordan alle ideene har kommet når jeg faktisk ikke har hatt tid eller mulighet til å skrive – eller tenke! – på de.
Nytt av desember, er at jeg vil prøve å skrive litt hver dag. Dette i form av ord kriger med meg selv i Write or Die, programmet som får all ære for min skrivesuksess nå i november. Og med egen app for iPad – som for øvrig er min jule skråstrek master er levert, jippi! gave til meg selv – i tillegg, har jeg ingen unnskyldninger til å ikke klare minst 15 minutter med skriving hver dag.