Moxie-jenter slår tilbake! Vivian Carter er drittlei. Hun er lei av skolens ledelse som ikke tror at guttene på fotball-laget kan gjøre noe galt. Hun er lei av kjønnsdiskriminerende kleskoder, trakassering og grove kommentarer fra guttene. Men mest lei er hun av å være den som alltid gjør det som er riktig og det som forventes av henne. Moren til Vivian var en tøffing da hun var på Vivians alder. Hun var punker og Riot Grrl, og lagde opprørske fanziner. Og Vivian blir inspirert til å lage Moxie, en feminist- fanzine som hun distribuerer anonymt på skolen. Hun trenger bare å gjøre noe og få ut litt damp, men responsen vokser og Moxie blir snart et begrep. Etter hvert blir Vivian kjent med jenter på skolen på tvers av klikker og plass på popularitetsskalaen, og hun skjønner at hun rett og slett har startet en revolusjon. Det er på tide å slåss. Jentene gjør opprør!
To av bloggerne jeg følger på Instagram har nylig startet bokklubb, og Moxie er første bok ut der. Bokklubb med Marte og Malin har egen Facebook side, og drives av Marte (@leseverden) og Malin (@readygoread).
Før jeg ble med i bokklubben hadde jeg ikke hørt om Moxie før. Dette er en relativt typisk ungdomsbok, på engelsk YA (Young Adult), men uten de overnaturlige elementene som normalt ville fattet min interesse. Men selv om Moxie kanskje virker typisk, så har den noe jeg ofte savner i YA generelt; drivende kvinnelige karakterer uten de aller vanligste stereotypiske trekkene. Og ikke et eneste trekantdrama i sikte. Fantastisk. For Moxie er en feministisk roman, på en utelukkende positiv måte.
Vivian Carter er en jente mange av oss kan kjenne oss igjen i. Stille, har lett for å rødme, og vil aller helst ikke tiltrekke seg oppmerksomheten til de såkalt kule guttene som kan gjøre og si hva som helst og slippe unna med det. Men inni henne vokser kamplysten, for hun er møkk lei. Hun blir jenten vi alle skulle ønske vi er (eller var, alt etter hvor gammel vi er nå). Hun som gjør noe med det! Hun som utfordrer status quo.
It occurs to me that this is what it means to be a feminist. Not a humanist or an equalist or whatever. But a feminist. It’s not a bad word. After today it might be my favorite word. Because really all it is is girls supporting each other and wanting to be treated like human beings in a world that’s always finding ways to tell them they’re not.
Feministiske romaner er ikke akkurat hverdagskost for meg. Misforstå meg rett, det finnes nok av feminister i bøkene jeg normalt leser, men feminisme i seg selv er sjeldent utpreget i dem. Den sniker seg heller inn uten at leseren helt får det med seg. I Moxie, så er feminismen hovedpersonen. Drivet for å gjøre noe, forandre verden, en skole av gangen. Den gode feminismen, der jenter holder sammen og støtter hverandre. Med andre ord, faktisk feminisme, og ikke skjellsordet internett har forsøkt å gjøre feminismen, skjellsordet synonymt med mannehatere.
Til tider kan denne boken virke noe overdrevet for norske lesere. Dette er jo teamene vi kan finne igjen i amerikanske filmer og serier, så de kan ikke være så realistiske. Men handlingene i denne boken har god rot i virkeligheten i USA dessverre. På skoler i flere amerikanske stater kan gode idrettsutøvere slippe unna med omtrent hva som helst. Jentene blir utsatt for kleskoder hvor de nedverdiges fordi de går med noe skoleledelsen mener oppmunter eller forstyrrer guttene. Skjørtet er for kort, man kan se anytdning til navle, eller gud forby at stroppene på toppen er for tynne.
Når man er klar over dette, så virker ikke boken så urealistisk lenger. Moxie er en lettlest bok med stort hjerte, og et viktig budskap. Det er en feministisk perle, som ikke bør overskygges av at det hele kan virke fjernt for nordmenn som ikke vokste opp med nøyaktig de samme problemstillingene. Språkmessig er dette en ungdomsbok, så jeg forventer da heller ikke at alle karakterene skal være helt perfekte, noen stereotyper vil man alltid finne. Handlingen er drivende, og det er få steder hvor jeg sliter med at det blir for mye snakk og fjas.
I’m frustrated with him, but I’m also frustrated with myself. That I can’t find the words to explain it to him. I’m totally sure he’s not doing it on purpose, but Seth is a guy, and he can’t ever know what it feels like to walk down a hallway and know that you’re getting judged for the size of your ass or how big your boobs are. He’ll never understand what it’s like to second guess everything you wear and how you sit and walk and stand in case it doesn’t attract the right kind of attention, or worse, attracts the wrong kind. He’ll never get how scary and crazy-making it is to feel like you belong to some big Boy Monster that decides it can grab you and touch you and rank you whenever and however it wants.
Jeg endte opp med å lese boken på engelsk, da jeg kom ett kapittel inn i den norske oversettelsen og måtte legge den fra meg. Tilbakemeldinger fra de som har lest oversettelsen er at den føles noe rar i språket, så jeg vil anbefale å lese denne på engelsk faktisk. Oversetteren skal være kjempeflink, men noen bøker gjør seg best på originalspråket, og dette er gjerne en av dem. Den er også lettlest, så er du ikke helt stødig i engelsk, så er det en god bok å øve på.
Moxie er en fantastisk ungdomsroman, som jeg virkelig håper ungdomen i dag leser. Det begynner å bli noen år siden jeg selv var ungdom, men dette er akkurat den boken jeg selv kunne ønske var tilgjengelig for meg når jeg var tenåring. En bok som forteller oss jenter at står vi sammen, så kan vi endre verden!
ASIN: B06XWHP1KC
Forlag: Hodder Children’s Books
Utgitt: 2017
Format : Ebok
Kilde: Kindle Voyage
