Jeg er en stor fan av Jurassic Park filmene, og har sett alle fire som er laget mange ganger. Jeg liker tilogmed både den andre og den tredje filmen, trass at spesielt sistnevnte ikke ansees som å være en særlig god film. Så da var det litt rart å tenke på at jeg faktisk aldri har lest Jurassic Park.
Forlaget om boken
A billionaire has created a technique to clone dinosaurs. From the DNA that his crack team of scientists extract, he is able to grow the dinosaurs in his laboratories and lock them away on an island behind electric fences, creating a sort of theme park. He asks a group of scientists from several different fields to come and view the park, but something goes terribly wrong when a worker on the island turns traitor and shuts down the power.
Dette er enda en bok jeg har som lydbok, og den leses av Scott Brick som gør en god jobb. Det ble umiddelbart klart at denne boken er veldig forskjellig fra filmen, men det var jo også forventet da. Det er alltid forskjell mellom bok og film, men følelsen man får når man leser (eller lytter til) Jurassic Park er helt andeledes enn den jeg får når de første tonene av filmmusikken kommer på. Boken virker mer alvorlig, og til dels, mer realistisk.
Vi begynner på Costa Rica på slutten av 1980-tallet, hvor en rekke uforklarlige angrep på små barn finner sted. En øgle som man ikke klarer å identifisere står bak, men det er også angrep som ikke fokuserers på i media. For som boken forklarer, det er ingen som ser det store bildet, og flere av hendelsene blir også bortforklart, eller ikke rapportert i det hele tatt. Men en liten del av den ukjente øglen ender til slutt opp i kjente hender, hos Alan Grant.
Grant knew that people could not imagine geological time. Human life was lived on another scale of time entirely. An apple turned brown in a few minutes. Silverware turned black in a few days. A compost heap decayed in a season. A child grew up in a decade. None of these everyday human experiences prepared people to be able to imagine the meaning of eighty million years – the length of time that had passed since this little animal had died.
Når vi endelig møter Alan Grant, så driver han ikke og graver opp raptorer, men heller små babydinosaurer. Har blir først kontaktet av en forsker som lurer på om det faktisk er en liten del av en dinosaur de hadde fått tilsendt. Noe som virker så sprøtt at ingen tror henne, så hun må kontakte Grant på egenhånd. Uavhengig av dette dukker en advokat opp, som etterforsker hva han mener er rare donasjoner til Grant og hans team, fra Hammond og InGen gruppen. Det er først etter dette Hammon selv ringer Grant, og overtaler ham og hans assistent Ellie Sattler til å komme til hans nye ferieparadis i Costa Rica for en helg. Hammond mener de kommer til å elske parken han lager. Da er vi i gang, tenker jeg, og hører filmmusikken i hodet.
De kjente karakterene fra filmene er der, samt en hel haug med nye karakterer, noe som gjør det hele mer spennende. Ian Malcolm og han kaos teori er godt representert, og boken i seg selv ansees ofte som et enestående eksempel på hvordan en kan illustrere konseptet med kaos teori. Gjennom karakteren Ian Malcolm gjør Crichton en god jobb med å forklare teorien i boken, uten at det blir så teoretisk at man mister tråden i handlingen.
«You’ve never heard of Chaos theory? Non-linear equations? Strange attractors? Ms. Sattler, I refuse to believe you’re not familiar with the concept of attraction».
Det som slår meg når jeg hører på denne lydboken, er hvor forskjellig fra filmene den faktisk er. Jeg må tvinge meg selv til å slutte å sammenligne, men finner det vanskelig. Det at jeg kan filmene på rams er dessverre noe som forstyrrer lyttingen litt. Ihvertfall i begynnelsen, når jeg på en måte kan forutse hva som skal skje. Men etterhvert som handlingen utspiller seg, og nye ting begynner å skje som jeg ikke viste om, så dras man inn alikevel.
Jeg vil ikke gå for mye inn på handlingen i seg selv. De fleste har nok sett filmene, og vet derfor sånn cirka hvordan dette ender. Ting går gale. Folk dør, dinosaurer løper fritt, og raptorene jakter på barn på kjøkkenet. Men det er så veldig mye mer som skjer også altså.
Malcolm said, “You know, at times like this one feels, well, perhaps extinct animals should be left extinct. Don’t you have that feeling now?”
Tematikken i boken er vanskelig å komme utenom. For her snakkes det om fremgangen av genetisk forskning, og hvordan denne kan brukes til å bedre samfunnet. Men det er også farene med å drive uregulert og uetisk forskning for økonomisk vinning. Til slutt er det tankesettet som også kom godt frem i filmene som driver det hele, dette med at selv om man kan gjøre noe, betyr ikke det at man bør. Bare fordi man kan lage en dinosaus i laboratoriet, betyr ikke at man bør. For det er et liv man lager, ikke en ting, og levende dyr har egne meninger og instinkter. Man kan ikke lage en haug med dinosaurer, og så forvente at alle skal oppføre seg slik vi mennesker mener. Instinkter vil drive dem, og før eller senere vil noe gå galt.
Jurassic Park er ikke action fra ende til annen, men det gjør faktisk ikke noen ting. Boken en en underholdene tankevekker, hvor man sitter tilbake med en følelse av å ha lært noe, samtidig som man kjenner på at kanskje man ikke bør ha en raptor som kjæledyr alikevel (selv om det funket sånn noenlunde for Chris Pratts rollefigur i Jurassic World).
Det har tatt meg noen år å endelig få lest denne boken, men jeg er glad jeg gjorde det. For selv om dette ikke helt var hva jeg hadde sett for meg, så er det en bok jeg likte godt. Det er greit med noe litt anderledes innimellom. Jeg hadde skyhøye forventninger til denne boken, og alle ble kanskje ikke oppfylt. Men vet du hva, det gjør faktisk ikke noe i det hele tatt. For jeg koste meg med den, og det er alt som betyr noe for meg.
John Michael Crichton ble født den 23. oktober 1942 i Chicago, USA, og døde den 4 november, 2008. Han var en forfatter, lege, filmregissør og filmprodusent. Hans utgivelser inkluderer The Andromeda Strain (1969), Sphere (1987), Jurassic Park (1990) og Rising Sun (1992). Han har også skrevet under pseudonymene John Lange og Jeffrey Hudson. Chrichton omtales ofte som technotrillerens far.
ASIN: B00U7UORMU
Forlag: Brillianse Audio (denne utgivelsen)
Utgitt: 1990
Format: Lydbok
Kilde: Audible