Jeg har desverre ikke tid til å skrive fulle anmeldelser av alle bøkene jeg leser, så innimellom blir det samleinnlegg med kortere anmeldelser av bøker jeg har lest i det siste.
Merk: Frem til og med mai 2015 jobbet jeg hos Mangschou forlag. To av våre bøker er anmeldt i dette innlegget, men meningene som kommer frem er helt og holdent mine egne, og har ingen ting med mitt ansettelsesforhold å gjøre.
Løvetemmeren av Camilla Läckberg
ISBN: 9788205461321
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2015
Format: Hardcover
Kilde: Lånt av mamma
Forlaget om boken: Det er januar og bitende kaldt i Fjällbacka. En halvnaken jente kommer løpende ut av skogen, rett ut på veien foran en bil. Sjåføren rekker ikke å stoppe. Da Patrik Hedström og hans kollegaer blir varslet om ulykken, er jenta allerede død. Fire måneder tidligere forsvant hun på vei hjem fra den lokale rideskolen, og siden er det ingen som har sett henne. Det viser seg at hun er blitt utsatt for en forbrytelse, og Patrik Hedström og hans kollegaer frykter at hun ikke er alene om denne skjebnen.
Samtidig holder Erica Falck på å grave i en gammel sak. En familietragedie som førte til en manns død. Gang på gang besøker hun mannens kone, som ble dømt for drapet, men Erica får ingen svar. Hva er det kvinnen skjuler? Erica kjenner på seg at det er noe som ikke stemmer. Og det virker som om fortiden kaster sine mørke skygger over nåtiden.
Dette var min første Läckberg bok, og det blir nok ikke min siste, men det var ikke den beste boken jeg har lest heller. For her er det altfor mye som skjer, og altfor mange karakterer, uten at jeg føler at hun klarer å håndtere det. Jeg er vant til mange karakterer (det er jo normen i episk fantasy, en av mine favoritt sjangere), men her blir det for mye. Hun klarer ikke gi dem nok dybde, og da blir de bare navn på en side. Jeg ser mange føler boken blir for sterk, men innhold som blir for tungt, men dette har jeg ikke noe problem med. Plottet er grovt og tungt, men mangler dybde. Og da blir det fort urealistisk og følest tvunget.
Jeg savner en skikkelig forklaring angående drapspersonen(e?), uten at jeg vil si noe mer her, for da spoiler jeg jo alt sammen. Men det ble for lite, for lett. Karakterene er for enkte, det er bare ikke forståelig. Eller er det kanskje bare jeg som krever for mye? Det er ikke godt å si.
Løvetemmeren er en god bok, det må jeg si, men det finnes nok bedre krim der ute, hvis det er det du er ute etter. Men spennende lesing er det, og ønsker du lett underholdning, så funker den.
Slipp Hold av Heidi Sævareid
ISBN: 9788282381093
Forlag: Mangschou
Utgitt: 2013/14/15
Format: PDF
Kilde: Jobben
Forlaget om boken: Går det an å overgi seg til noe uten å gi opp hele seg? «Du er så pysete», hvisker han og klemmer hånden min. Jeg rister på hodet for meg selv, det er ikke sant. Det er mange ting jeg ville prøvd som han aldri ville gjort. Mari og Torger har vært sammen lenge. Hun vet ennå ikke helt hvor hun har ham. Han er litt for opptatt av å vite hvor han har henne. Hvordan kan Mari komme tilbake til den hun var før? Hvor langt kan hun gå for å sprenge nye grenser? Og går det an å overgi seg til noe uten å gi opp hele seg?
Da jeg leste Slipp Hold i begynnelsen av januar, var det som manuskript på laptopen hjemme i juleferien. Det var fremdeles mange uker til jeg skulle holde boken i hendene. Jeg jobber hos Mangschou, med salg, og skulle forbedrede meg til vårsesongen. Da må man jo lese bøkene man skal selge. Jeg liker ikke å skrive om bøkene våre, for jeg vil ikke at noen skal tvile på hva jeg sier og mener. Men det er to bøker jeg gjerne vil nevne, for de fortjener det. Så følgende er helt og holdent mine egne meninger om boken, og har ikke noe med min jobb å gjøre.
Jeg viste ikke helt hva jeg kunne forvente med denne boken. Jeg leser jo ikke mye vanlige bøker. I begynnelsen fant jeg at jeg ikke helt forsto hvorfor den var så enkelt skrevet. Her var så mye potensiale, så hvorfor var det ikke mer. Mer beskrivelser, tanker og følelser. Men så viser det seg at boken så absolutt ikke trenger dette, den fungerer utmerket akkurat som den er.
Karakterene i Slipp Hold er gjennomtenkte og ekte, handlingen enkel men til dels skremmende men tanke på så virkelig den kan være for mange. Og så er det suspensjon-miljøet, som jeg ikke viste noe særlig om fra før av. Det er beskrevet på en fin måte, uten unødvendig dramatikk eller urealisme. Det er så veldig tydelig hvor godt forfatteren kjenner miljøet, og føler seg hjemme i det.
Jeg har ikke med halve stjerner, men hadde jeg hatt det hadde dette blitt en .5 lagt til, for det fortjener den. Den var ikke helt meg, men den bør så absolutt leses! For de som ikke er fullt så nerdete (les: elsker fabelprosa) som meg i lesesmaken tror jeg nok at Slipp Hold er midt i blinken!
Du, Jente! av Fatima Sharafeddine
ISBN: 9788282381130
Forlag: Mangschou
Utgitt: 2015
Format: PDF
Kilde: Jobben
Forlaget om boken: Før var Faten best i klassen sin på skolen. Nå er hun 15 år og tjenestepike hos en velstående familie i Beirut. Alle pengene hun tjener går til familien hennes hjemme på landsbygda. Faten er ensom og fortvilet, men hun nekter å oppgi tanken på egen utdanning og selvstendighet. Og hun har et håp om at den unge mannen i nabohuset vil hjelpe henne.
Libanesiske Fatima Sharafeddine er en av de mest anerkjente forfatterne i arabisk barne- og ungdomslitteratur, både internasjonalt og i Midtøsten. Hun har flere ganger vært nominert til Astrid Lindgren Memorial Award.
Dette er enda en bok jeg leste som manuskript på laptopen i begynnelsen av januar. Som allerede nevnt, selv om boken er gitt ut av forlaget jeg jobber for per dags dato, så er dette mine egne meninger.
Du, Jente! er den første ungdomsromanen som er oversatt fra arabisk i Norge, og handler om Faten, som femten år gammel sendes til Beirut for å være tjenestepike. Familien trenger penger, og de har ikke lenger råd til å la henne bli boende hjemme i landsbyen og gå på skole. Handlingen er satt til Beirut under borgerkrigen i Libanon på slutten av 80-tallet. Vi møter Faten først i 1987, og mesteparten av handlingen skjer rundt -89. Det som er så fint med denne boken er at den ikke er skrevet for et vestlig publikum, men for den arabiske verdenen. Det betyr at unødvendig dramatikk og andre ting vi vestlige ofte forventer av bøker satt i krigssoner ikke er å finne i Du, Jente!
Familien Faten jobber hos bor i den velstående delen av Beirut, hvor krigen ikke er en del av hverdagen. Den er bakteppet for boken, men dramatikken uteblir. Her er det Faten som er i sentrum. Vi får høre om hennes liv som tjenestepike, og hennes drøm om å fullføre skolegangen så hun kan ta kontroll over sitt eget liv. Den handler om hennes ønske om å bli sykepleier, og forelskelsen i Marwan, den unge mannen på andre siden av gaten.
Sharafeddine baserte boken på historien til en ung jente hun kjente som tenåring, som var tjenestepike hos en av nabofamiliene. Hun har nylig gjort et intervju med Utrop, hvor hun blant annet snakker om boken. Du kan lese det her.
Assassin’s Apprentice av Robin Hobb
ISBN: 9780006480099
Forlag: Voyager
Utgitt: 1995
Format: Paperback
Kilde: Bokhyllen
Forlaget om boken: In a faraway land where members of the royal family are named for the virtues they embody, one young boy will become a walking enigma.
Born on the wrong side of the sheets, Fitz, son of Chivalry Farseer, is a royal bastard, cast out into the world, friendless and lonely. Only his magical link with animals – the old art known as the Wit – gives him solace and companionship. But the Wit, if used too often, is a perilous magic, and one abhorred by the nobility. So when Fitz is finally adopted into the royal household, he must give up his old ways and embrace a new life of weaponry, scribing, courtly manners; and how to kill a man secretly, as he trains to become a royal assassin.
Jeg leste denne boken for første gang for nesten ti år siden, men har nylig lest den på nytt igjen, og da var det på tide meg en kjapp anmeldelse. Dette er en av mine favoritt bøker. Det er også en av de beste fantasy bøkene jeg har lest på lenge. Robin Hobb skriver realistisk fantasy, satt i en verden hvor ikke alt er en dans på roser. Hun går ikke så langt som George R.R. Martin, men til tider er hun kanskje ikke langt unna.
Historien fortelles fra Fitz’ synspunkt, i førsteperson fortid, et uvanlig valg for episk fantasy. En eldre Fitz forteller om sitt liv da han først kom til Buckkeep, og hvordan han ble rekruttert til å være en snikmorder for kongen. Dette er hans historie, og den er ofte fortrengt ut ifra hvordan ett barn oppfatter hva som skjer. For Fitz er bare barnet i boken, som begynner når han er rundt seks-syv år.
Fitz’ historie er tragisk, men den er også magisk. Magien ligger i karakterene, i handlingen, og i hvordan et lite barn kan forstå så mye av verden, uten å egentlig vite noe som helst. Dette er første bok i hele tre trilogier om Fitz og Fool, hans kompanjong som man så vidt begynner å bli kjent med i denne første boken. Denne boken er begynnelsen, og selv om den i seg selv er en ypperlig fantasy bok, så er det vissheten om at det kommer mer som driver meg når jeg leser den igjen. Har du ikke lest denne serien, the Farseer trilogy, eller noen av dens oppfølgere, så anbefaller jeg på det sterkeste at du begynner. Det er mye fantasy der ute, men jeg vil si at disse går under obligatorisk lesning.
