Tjuetre 06.Com

ISBN: 9788203259937
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2016
Format : Hardcover
Kilde: Lånt på biblioteket

Minja er tilbake! Denne gangen er mørket hun støter på dypere, større og farligere. Minja er kvart hulder. Dette gir henne krefter ingen andre har. Dypt inni henne finnes en kobling direkte til underjorden, og det kjennes både forlokkende og farlig.

Josef er bestekompisen til Minja. De siste månedene har han forandret seg. Minja trodde hun var den eneste med hemmeligheter, men når Josef og slekta hans trer fram fra skyggene med sine egne fremmede historier, blir Minja usikker på hvem han egentlig er. Og når Josef plutselig snur ryggen til Minja, kastes hun ut i et mørke hun ikke klarer å kontrollere.

Jeg leste første bok i denne serien, Kaoshjerte, tilbake i 2015, da jeg var en del av radioprogrammet Med Gandalf til Galaksen på Studentradion i Bergen. Den var del av en større nettsak jeg hold på med angående norsk fantasy og hvorvidt mine egne fordommer mot det hadde hold i virkeligheten eller ikke. Den saken er fremdeles tilgjengelig på nett for de som måtte ha interesse av å lese den. Kort oppsummert var Kaoshjerte en av tre norske bøker som knuste egne fordommer om at engelsk var bedre, og en ny verden av fantastisk norsk fabelprosa ble åpnet for meg. Jeg forklarer alt dette nå for å poengtere hvor høye forventninger jeg hadde til denne boken.

Det er noen år siden Blodskraft kom ut, men det er først når jeg har fått summet meg til å lese den. Men forventningene var der allikevel, og de ble innfridd! Siden dette er en oppfølger, og jeg ikke har lyst til å ødelegge for de som kanskje ikke har lest noen av bøkene enda, så vil jeg ikke gå inn på handlingen. Så da starter vi like godt anmeldelsen med konklusjonen; Denne var bra. Les den!

Jeg kan ikke si boken er perfekt, for det skal veldig mye til. Men jeg plukket den opp i går formiddag, og tok ikke pause før jeg var ferdig med den noen timer senere. Med andre ord, den er fengende og skikkelig spennende. Til tider hadde jeg lyst å banke litt vett inn i skolten på både Minja og Josef, men jeg ble ikke irritert nok til å legge den fra meg å ta en pause av den grunn.

Pluss, som jeg alltid sier, det at jeg engasjerer meg i en bok såpass at jeg får lyst til å filleriste en eller flere karakterer, er i 9 av 10 tilfeller bare positivt.

Grimnes klarer igjen å gripe fatt i leseren og holde de fast med jerngrep. Og vi gir oss frivillig over. Handlingen er spennende, og det er lite som er forutsigbart. Småting går litt som man forventer, som Minja’s reaksjon og tankegang når Josef ber om nøkkelen tilbake. Men hva som ligger bak disse handlingene, det er en tvist jeg ikke så komme. Noe som er kjempegøy!

Leser på forfatterens hjemmeside at dette er en planlagt triologi. Så siden det tok med såpass lang tid for meg å lese nummer to, er det håp om at jeg ikke må vente for lenge på tredje boken. Så ikke noe umiddelbar informasjon på hjemmesiden hennes om den da, men er lov å håpe at den ikke er for langt unna. For nå sitter jeg her da, og vil ha mer. Så fort som mulig.

Blodskraft er en oppfølger som ikke bare holder stand med første boken i serien, men som kanskje også er littegrann bedre. Og er ikke det akkurat hva man ønsker seg i en serie? Jeg mener nå ihvertfall det. For dere som har lest første boken, men som meg har vært treig med nummer to, ta turen til nærmeste bibliotek eller bokhandel omgående. Dere vil ikke vente lenger. Stol på meg der. Og har du ikke lest noen av dem enda? Hva venter du på? Bare gjør det, for du vil ikke angre ett sekund.