Ingen er så trygg i fare – Tjuetre 06.Com

Denne søndagen byr jeg på en liten bokanmeldelse med innebygde smakebiter. For flere smakebiter, sjekk ut Mari sin blogg.

Forlaget om boken
Tidlig en morgen blir Varg Veum anholdt av politiet og satt på glattcelle. De har funnet materiale på pc-en hans, elektroniske spor som ser ut til å knytte ham til et omfattende nettverk for bruk og distribusjon av grov barnepornografi.
Hvordan kan dette materialet ha havnet på pc-en hans?
Og hvorfor?
Fra fengselscellen må Veum grave seg dypt ned i det han har foretatt seg de tre siste årene, tre år der han i sorgen over tapet av Karin har gjort sitt beste for å gå til grunne.
Det blir et kappløp mot tiden. Veum står overfor to voldsomme utfordringer: Han må komme seg ut av fengselet. Og han må finne ut av hvem som er ute etter å knekke ham for godt.

Boken ble kjøpt som gave til meg selv til jul, og er første Varg Veum bok jeg har lest på lenge. Jeg har også hoppet over en god del bøker innimellom, noe som merkes litt når man begynner på denne. Men handlingen i seg selv krevet ikke at man har kjennskap til alt som har skjedd tidligere, selv om i noen tilfeller kjente jeg at jeg nok gikk glipp av noe. Spesielt når det kommer til Veums sinnstilstand i starten på denne boken.

Handligen utarter seg noe forskjellig fra hva jeg husker fra tidligere bøker, men det er ikke noe jeg så på som et problem. Vi blir med Veum på en reise inn i se svarte hullene i minnet hans, for å finne ut hva som har skjedd med ham de siste årene. Hvordan har det seg at det er barneporno på maskinen hans? Hva har skjedd med ham de siste årene, hvor en tilværelse hvor alkoholen flyter over har blitt normen?

Solheim stakk hånden i innerlommen og trakk frem et sammenbrettet dokument. Han så nesten høytidelig på meg da han sa: «Her har vi en arrestordre på deg, Veum. Og en ordre om husransakelse. Har du en pc i huset?»
Jeg så forvirret på ham. «Ja? En bærbar. Men …»
«Den er beslaglagt. Vi blir med deg opp, så får du noen klær på deg. Etterpå må du bli med ned på stasjonen.»
Jeg var ennå ikke helt sikker på om jeg var våken eller om det hele bare var en vond drøm. «Si meg … Mener du det alvorlig? Og hva er det jeg er arrestert for?»

I bunn og grunn er denne boken en god krim-fortelling, men i steden for at vi holder oss til en sak blir vi med inn i flere tilsynelatende uavhengige saker, saker der Veum selv har glemt selv de enkleste detaljer.

Jeg tvang meg selv til å sette meg skikkelig opp igjen. Jeg åpnet notisboken, grep hardt om kulepennen, stirret ned på den blanke siden og prøvde å mane frem noen bilder, noen navn, noen øyeblikk fra de svarte årene. Langsomt lettet tåken, og gradvist vokste de frem, noen av dem. Så begynte jeg å notere.

Staalesen skriver som vanlig godt, og lokalkunnskapen om Bergen er det ikke noe å si på. Handlingen var spennende, og det virker som han hadde god kontroll på alle sine røde tråder, og gule og blå, gjennom hele boken. God krim som kan anbefales på en varm, eller kald, sommerdag.

Gunnar Staalesen er en norsk forfatter og dramatiker. I sin forfatterkarriere har han vunnet flere priser, bl.a Rivertonprisen i 1974 for Rygg i rand, to i spann, og i 2002 for Som i et speil. Hans kriminalromaner om privatdetektiven Varg Veum er oversatt til 17 språk, og han regnes også som den som introduserte sosialrealismen i norsk kriminallitteratur.
(Foto: Nina Aldin Thune)