Jeg har hatt denne boken liggende en stund, og hatt så dårlig samvittinghet for at jeg ikke har lest den. Den er nemlig en av dem jeg har bedt om leseeksemplar på fra forlaget, noe jeg ikke har for vane å gjøre (og ikke bare fordi leselisten allerede er lang som et vondt år). Men siden formen er bedre nå på nyåret fant jeg den fram, og under en uke senere var jeg ferdig med den gitt.
Forlaget om boken
Det strammer seg til. Erik har fått beskjed av Flink om å holde avstand til Flora, for huldre ER farlige for mennesker. Men Erik leker med ilden, samtidig som Lene blir mer og mer plaget, tvillingenes krefter øker og Flinks magi glipper. Og når den hvite hingsten viser veien inn i berget, blir det livsfarlig for de fire ungdommene som er fanget i et nett av magiske krefter.
En mørkere fortsettelse av Hulder, et utpreget norsk fantasyunivers, hvor sagn og myter om nøkken, huldre, dyr og norsk folketro danner et bakteppe av eventyrlig og skummel magi.
Bok nummer to i Kire-serien til Tonje Tornes. Jeg leste Hulder for litt over ett år siden, og var da glad når jeg fant ut at bok nummer to allerede var kommet. Ingen ventetid! Det tok meg dessverre lengre tid enn ønsket å lese denne, men når jeg først var i gang tok det ikke mange dagene før jeg var ferdig.
La oss begynne enkelt, med coveret. Det som for meg er noe av det viktigste med boken. Jeg leser sjeldent bakpå en bok som ikke har et cover som trekker meg inn. Jeg likte coveret til Hulder godt, men elsker coveret til Forbannet! Hadde jeg ikke kjent til serien i det hele tatt, hadde jeg alikevel plukket denne med meg basert på det alene.
Les min anmeldelse av Hulder her.
Jeg vil ikke gå for mye inn i handlingen, i tilfelle noen leser denne uten å ha lest Hulder (med alvorlig talt, les Hulder altså, og så Forbannet). Noe av det jeg likte med første boken var de gjennomtenkte karakterene. De fleste av hovedkarakterene er tre-dimensjonale og virkelige, til en sånn grad at jeg ville hive ting på Erik ett par ganger i løpet av boken. Tenåringsgutter altså!
Fremdles virker noen av sidekarakterene mer som stereotypiske pappfigurer, men det er ikke noe som trekker ned. Og misforstå meg rett her, jeg sier ikke de er dårlige, bare litt veldig stereotypisk. Om det gir noe mening.
Dette er en oppfølger, og noe av det man ofte ser da er at handling fra nummer én i serien gjerne glemmes, oversees, eller rett og slett retconnes i bøkene som følger. Ikke i Forbannet. Her gir enkelthandlinger som skjedde første bok alvorlige følger i bok to. Det er selvfølgelig med på å drive frem plottet, men jeg følte ikke at det var kun derfor. Føltes mer som at Tornes faktisk har tatt seg bryet med å tenke på konsekvenser, og så få det med videre. Som leser gir det en varm følelse.
Midt i handling om hulder og troll (ok, så kanskje ikke faktisk troll. Eller?) så får vi også servert en god dose tenåringsproblemer. Kjærlighet og lengsel, spiseforstyrrelser eller illusjonen av dem, og tilhørelighet i gruppen eller samfunnet. Det er mange tankevekkere, men jeg følte ikke at noen av det overkjørte hovedplottet. Kanskje de heller drev det?
Jeg likte Hulder veldig godt, men må inrømme at jeg likte Forbannet enda bedre. Så da var det bare å sette seg ned å vente på nok nummer tre. Det kan jo ikke være så lenge til den kommer, kan det?
Tonje Tornes ble født den 31 oktober, 1977, i Bergen. Hun er en norsk forfatter og tegneserieredaktør i Egmont. Siden 2006 har hun jobbet med tegneserier som Donald Ducks Hall of fame, Rocky (tegneserie), Pondus, Rutetid og Lunch. Hun har også vært redaktør for antologiene Levende om døden (2004) og Rosa Prosa (2006), samt bidratt til debutant-antologien Pilot (2007). (Foto: Lars Myhren Holand)
ISBN: 9788205468634
Forlag: Gyldendal Forlag
Utgitt: 2015
Format: Hardcover
Kilde: Leseeksemplar