Hvor begynner man egentlig når man skal anmelde noe såpass episk? Dune er en klassiker, med kursiv og det hele. For de som liker ting oppsummert; les denne!
Forlaget om boken
Set in the far future amidst a sprawling feudal interstellar empire where planetary dynasties are controlled by noble houses that owe an allegiance to the imperial House Corrino, Dune tells the story of young Paul Atreides (the heir apparent to Duke Leto Atreides & heir of House Atreides) as he & his family accept control of the desert planet Arrakis, the only source of the «spice» melange, the most important & valuable substance in the cosmos. The story explores the complex, multilayered interactions of politics, religion, ecology, technology & human emotion, as the forces of the empire confront each other for control of Arrakis.
Utgitt i 1965 og skrevet av Frank Herbert, Dune ansees for å være verdens bestselgende science fiction roman. Det er ikke vanskelig å forestille seg. Den er en klassiker, og liker man science fiction eller fantasy så er det en bok man bør ha lest minst èn gang i løpet av livet. Den har vært på min leseliste i mange år, men det ble liksom bare utsatt og utsatt. Så når jeg fant den på Audible, i en fin 21 timers pluss uavkortet versjon, så måtte jeg ha den. Match made in heaven og alt det der!
To begin your study of the life of Muad’Dib, then, take care that you first place him in his time: born in the 57th year of the Padishah Emperor, Shaddam IV. And take the most special care that you locate Muad’Dib in his place: the planet Arrakis. Do not be deceived by the fact that he was born on Caladan and lived his first fifteen years there. Arrakis, the planet known as Dune, is forever his place.
Jeg skal ikke lyge å si jeg ikke angret ett sekund, for det tok meg noen timer å komme inn i boken. Noe som i faktisk lesetid er noen kapitler, eller kanskje mellom 50 og 100 sider. Helt ok med tanke på at dette er et monster av en bok, og den faktisk er skrevet for over 50 år siden. Audible versjonen er lest av Scott Brick, og en hel haug med andre personer. Det av en av grunnene til at det tok litt tid å komme inn i den. Innimellom er det vanlig opplesing, med tilgjorte stemmer for de forskjellige karakterene. Helt normalt for lydbøkene jeg hører på, og ikke noe jeg reagerer på. Men ellers så var det andre folk som snakket! Første gangen det skjedde hoppet jeg i setet i bilen, og var rimelig glad jeg ikke var på motorveien enda.
Du skjønner, deler av boken er mer som et hørespill, med forsikjellige skuespillere som leser dialogen. Det var rimelig uvant, men etter en stund så ble man vant til det. Uten å a boken forran meg er det vanskelig å si med sikkerhet, men det virket som denne opplesningen var i de delene av boken hvor et er veldig lite beskrivelser, og det hele er drevet av ren dialog mellom to eller flere personer. Ofte uten he/she said etter snakkingen. Så da ble det mye lettere å følge med når det ble som et skuespill. De fleste av skuespillerne passer godt i sine roller, selv om et par av dem hadde stemmer som var som negler på en tavle; de skar langt inn i sjelen.
I must not fear. Fear is the mind-killer. Fear is the little-death that brings total obliteration. I will face my fear. I will permit it to pass over me and through me. And when it has gone past I will turn the inner eye to see its path. Where the fear has gone there will be nothing. Only I will remain.
Handlingsmessing skal jeg ikke gå nærmere inn på det. Kort fortalt, Dune er episk. En fortelling om Paul Atreides og hans familie. Om profetier, makt, intriger og den messias-lignende muad’dib. Noen kjenner kanskje til historien, andre vet ikke mer enn hva som står skrevet over. Eller så er de som meg, og har sett film eller mini-serie, eller spilt dataspillet Dune II på midten av 90-tallet. Det kan du forøvrig fremdeles spille på nett i nettleseren, eller få som app (på Android ihvertfall, og ja, jeg har den).
Noe av det første man merker når man leser (eller hører på) denne boken, er de sterke arabiske trekkene. Det er ikke vanskelig å se hvor Herbert hentet inspirasjon fra. På midten av 1960-tallet kan jeg tenke meg at de arabisk-inspirerte ordene og tankesettet ble ansett som eksotisk og ut-av-denne-verdenen. Men det som er så fantastisk er hvor godt dette holder seg. I dagens verden, hvor ord som jihad er almenn kjent, bringer det med seg sterke følelser som er med på å forsterke ordenes betydning i boken.
Noe av det som overrasket meg er hvor tidløs boken er. Jeg var forberedt på at deler av handlingen kunne virke utdatert, spesielt med tanke på dagens science fiction. Men her ble jeg positivt overrasket over hvor lite man merker bokens alder. Den kunne like fint vært skrevet på 80-tallet, eller i fjor for den saks skyld. Språkmessig mangler den mange av feilene som man finner i andre episke verk av omtrentlig samme alder (Ringenes Herre, jeg ser på deg). Men andre ord, den er ikke tungt skrevet. Bærer ikke preg av at den har rundet 50 år eller noe!
“He who controls the spice controls the universe.”
Dune er, som jeg har nevnt opptil flere ganger allerede, episk. Kanskje er den ikke for alle, men er du fan av sjangeren så hører den hjemme på listen over bøker du skal lese minst en gang i livet. Frank Herbert skapte et fantastisk univers, og er omtrent definisjonen på space opera. Stor, episk, og udødelig!
Frank Patric Herbert Jr (1920-1986) var en Amerikans scoence fiction forfatter, best kjent for romanen Dune, og dens fem oppfølgeren. Herbert var også journalist og fotograf, samt bokanmeldelser. Han anmeldte blant annet Terry Books’ første bok, The Sword of Shannara, i 1977. Han var en økologisk konsulet, og tematikken er å finne igjen i mange av utgivelsene hans.
ASIN: B000R34YKC
Forlag: Macmillan Audio
Utgitt: 2007 (orginaltekst 1965)
Format: Lydbok
Kilde: Audible
Så da ble det Dune da. 21 timer pluss med episk science fiction, skrevet av Frank Herbert. Er den ukjent for deg, så er dette det den handler om: