Bokanmeldelse – Side 5 – Tjuetre 06.Com

Stikkord: Bokanmeldelse

Tjuetre 06.Com > Bokanmeldelse

Whispers Under Ground av Ben Aaranovitch

Posted on 14. juli 2015 by Cicilie

Tredje bok i Peter Grant serien, som hadde opptatt plass i bokhyllen en god stund før jeg faktisk leste den. Hvorfor det tok så lang tid aner jeg ikke, for elsker denne serien!

Forlaget om boken
It begins with a dead body at the far end of Baker Street tube station, all that remains of American exchange student James Gallagher—and the victim’s wealthy, politically powerful family is understandably eager to get to the bottom of the gruesome murder. The trouble is, the bottom—if it exists at all—is deeper and more unnatural than anyone suspects . . . except, that is, for London constable and sorcerer’s apprentice Peter Grant. With Inspector Nightingale, the last registered wizard in England, tied up in the hunt for the rogue magician known as “the Faceless Man,” it’s up to Peter to plumb the haunted depths of the oldest, largest, and—as of now—deadliest subway system in the world.

At least he won’t be alone. No, the FBI has sent over a crack agent to help. She’s young, ambitious, beautiful . . . and a born-again Christian apt to view any magic as the work of the devil. Oh yeah—that’s going to go well.

Vi befinner oss ikke lenge etter handlingen i Moon Over Soho, og ettervirkeningene fra den føles enda. I tillegg fortsetter etterforskningen som ble startet der når det kommer til «the Faceless Man», og er det en stund siden du leste andre boken kan du oppleve noen øyeblikk med forvirring der. Jeg opplevde dette, men jeg kan ikke si at det gikk ut over leseopplevelsen noe særlig.

Som de andre bøkene i serien byr denne på spenning og humor fra ende til annen. Men her er det snakk om engelsk krim-humor da, så åpenlys er den kanskje ikke. Politikonstabel Peter Grant må plutselig jobbe sammen med de vanlige politifolka på en sak, de som ikke helt skjønner hva han holder på med. Så har man en av sjefene som vet godt hva han holder på med, og synes det hele er bortkastet bruk av politiressurser, og galskapen bør holde seg langt borte fra denne mordsaken!

The Metropolitan Police has a very straightforward approach to murder investigations, not for them the detective’s gut instinct or the intricate logical deductions of the sleuth savant. No, what the Met likes to do is throw a shitload of manpower at the problem and run down every single lead until it is exhausted, the murderer is caught or the senior investigating officer dies of old age.

Det er jo ikke akkurat som man kan kalle inn spøkelser som vitner, eller forklare dommeren at man vet at siktede er skyldig fordi har etterlot seg en vestiga som politikonstabelen med en sjette sans kan føle. Så da må alle de rare tingene kunne forklares uten at ordet magi nevnes i en bisetning engang.

Det at Aaranovotch tenker på å ha med dette aspektet av etterforskningen, hvor man hele tiden ser etter beviser man faktisk kan bruke i retten, samtidig som man bruker alle kilder man har i en etterforskning, vitner om at han har bygget opp en realistisk og stabil verden. Slike detaljer har gått igjen i hele serien, og er en av tingene som gjør at jeg liker den så godt.

“Actually I’d always thought he sat in the library with a slim volume of metaphysical poetry until the commissioner called him on the bat phone and summoned him into action. Holy paranormal activity, Nightingale – to the Jag mobile.”

I tillegg befinner vi oss i London på vinteren, noe som ikke gjør ting lettere for helten vår. Man kan ta og føle på frustrasjonen over av at trafikken er omtrent stillestående på grunn av et lite snøfall, og halve byen plutselig glemmer hvordan man kjører bil.

The media response to unusual weather is as ritualized and predictable as the stages of grief. First comes denial: «I can’t believe there’s so much snow.» Then anger: «Why can’t I drive my car, why are the trains not running?» Then blame: «Why haven’t the local authorities sanded the roads, where are the snowplows, and how come the Canadians can deal with this and we can’t?» This last stage goes on the longest and tends to trail off into a mumbled grumbling moan, enlivened by occasional ILLEGALS ATE MY SNOWPLOW headlines from the *Daily Mail….*

Whispers Under Ground er en spennende bok, som byr på humor, gjennomtenkte karakterer, og en skikkelig god mordgåte. Alt man kunne ønske seg fra en god urban fantasy krimroman. Har du ikke lest noen av bøkene i serien enda, så begynner du med Rivers of London!

Ben Aaranovitch ble født i London i 1964, og har blant annet jobbet som manusforfatter. Han har skrevet for TV-serier som Doctor Who ( Remembrance of the Daleks i 1988, og Battlefield i 1989), Casualty, Jupiter Moon og Dark Knight. Han bor i Wimbledon, har gjort det klart at han aldri vil forlate London, og forsetter å skrive på sin Peter Grant serie.

ISBN: 9780345524614
Forlag: Del Ray
Utgitt: 2012
Format: Paperback
Kilde: Bokhyllen

Ingen er så trygg i fare av Gunnar Staalesen

Posted on 5. juli 2015 by Cicilie

Denne søndagen byr jeg på en liten bokanmeldelse med innebygde smakebiter. For flere smakebiter, sjekk ut Mari sin blogg.

Forlaget om boken
Tidlig en morgen blir Varg Veum anholdt av politiet og satt på glattcelle. De har funnet materiale på pc-en hans, elektroniske spor som ser ut til å knytte ham til et omfattende nettverk for bruk og distribusjon av grov barnepornografi.
Hvordan kan dette materialet ha havnet på pc-en hans?
Og hvorfor?
Fra fengselscellen må Veum grave seg dypt ned i det han har foretatt seg de tre siste årene, tre år der han i sorgen over tapet av Karin har gjort sitt beste for å gå til grunne.
Det blir et kappløp mot tiden. Veum står overfor to voldsomme utfordringer: Han må komme seg ut av fengselet. Og han må finne ut av hvem som er ute etter å knekke ham for godt.

Boken ble kjøpt som gave til meg selv til jul, og er første Varg Veum bok jeg har lest på lenge. Jeg har også hoppet over en god del bøker innimellom, noe som merkes litt når man begynner på denne. Men handlingen i seg selv krevet ikke at man har kjennskap til alt som har skjedd tidligere, selv om i noen tilfeller kjente jeg at jeg nok gikk glipp av noe. Spesielt når det kommer til Veums sinnstilstand i starten på denne boken.

Handligen utarter seg noe forskjellig fra hva jeg husker fra tidligere bøker, men det er ikke noe jeg så på som et problem. Vi blir med Veum på en reise inn i se svarte hullene i minnet hans, for å finne ut hva som har skjedd med ham de siste årene. Hvordan har det seg at det er barneporno på maskinen hans? Hva har skjedd med ham de siste årene, hvor en tilværelse hvor alkoholen flyter over har blitt normen?

Solheim stakk hånden i innerlommen og trakk frem et sammenbrettet dokument. Han så nesten høytidelig på meg da han sa: «Her har vi en arrestordre på deg, Veum. Og en ordre om husransakelse. Har du en pc i huset?»
Jeg så forvirret på ham. «Ja? En bærbar. Men …»
«Den er beslaglagt. Vi blir med deg opp, så får du noen klær på deg. Etterpå må du bli med ned på stasjonen.»
Jeg var ennå ikke helt sikker på om jeg var våken eller om det hele bare var en vond drøm. «Si meg … Mener du det alvorlig? Og hva er det jeg er arrestert for?»

I bunn og grunn er denne boken en god krim-fortelling, men i steden for at vi holder oss til en sak blir vi med inn i flere tilsynelatende uavhengige saker, saker der Veum selv har glemt selv de enkleste detaljer.

Jeg tvang meg selv til å sette meg skikkelig opp igjen. Jeg åpnet notisboken, grep hardt om kulepennen, stirret ned på den blanke siden og prøvde å mane frem noen bilder, noen navn, noen øyeblikk fra de svarte årene. Langsomt lettet tåken, og gradvist vokste de frem, noen av dem. Så begynte jeg å notere.

Staalesen skriver som vanlig godt, og lokalkunnskapen om Bergen er det ikke noe å si på. Handlingen var spennende, og det virker som han hadde god kontroll på alle sine røde tråder, og gule og blå, gjennom hele boken. God krim som kan anbefales på en varm, eller kald, sommerdag.

Gunnar Staalesen er en norsk forfatter og dramatiker. I sin forfatterkarriere har han vunnet flere priser, bl.a Rivertonprisen i 1974 for Rygg i rand, to i spann, og i 2002 for Som i et speil. Hans kriminalromaner om privatdetektiven Varg Veum er oversatt til 17 språk, og han regnes også som den som introduserte sosialrealismen i norsk kriminallitteratur.
(Foto: Nina Aldin Thune)

ISBN: 9788205461741
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2014
Format: Hardcover
Kilde: Bokhyllen

The Martian av Andy Weir

Posted on 4. juli 2015 by Cicilie

En bok jeg hadde hørt mye om, og sett flere andre nevne, før jeg lånte den av mamma for å lese den. På engelsk, noe som gikk veldig fint.

Forlaget om boken
themartian Six days ago, astronaut Mark Watney became one of the first people to walk on Mars. Now, he’s sure he’ll be the first person to die there. After a dust storm nearly kills him & forces his crew to evacuate while thinking him dead, Mark finds himself stranded & completely alone with no way to even signal Earth that he’s alive—& even if he could get word out, his supplies would be gone long before a rescue could arrive. Chances are, though, he won’t have time to starve to death.

The damaged machinery, unforgiving environment or plain-old «human error» are much more likely to kill him first. But Mark isn’t ready to give up yet. Drawing on his ingenuity, his engineering skills—& a relentless, dogged refusal to quit—he steadfastly confronts one seemingly insurmountable obstacle after the next. Will his resourcefulness be enough to overcome the impossible odds against him?

The Martian er en realistisk fortelling om overlevelse, ensomhet, og hvordan ett enkelt menneske kan samle en hel verden. Sjanger-messig ligger den i grenseland til science fiction, da handlingen befinner seg noen år forran skjema når det kommer til romfart. Men episke romslag har den da ikke.

LOG ENTRY: SOL 6
I’m pretty much fucked. That’s my considered opinion. Fucked. Six days into what should be the greatest two months of my life, and it’s turned into a nightmare. I don’t even know who’ll read this. I guess someone will find it eventually. Maybe a hundred years from now.
For the record . . . I didn’t die on Sol 6. Certainly the rest of the crew thought I did, and I can’t blame them. Maybe there’ll be a day of national mourning for me, and my Wikipedia page will say, «Mark Watney is the only human being to have died on Mars.»
And it’ll be right, probably. ‘Cause I’ll surely die here. Just not on Sol 6 where everyone thinks I did.
Let’s see . . . where do I begin?

Mark Watney befinner seg plutselig alene på Mars. Som del av et team med forskere skulle han tilbring tid på planeten, men etter en kraftig storm må de evakuere. I kaoset blir han truffet av flygende løsøre, og resten av teamet har ikke noe annet valg enn å evakuere utem ham. De tror han er død, og det gjør resten av verden også.

Han overlever, og må plutselig finne en måte å holde seg i live lenge nok til at han kan reddes av neste planlagte ekspedisjon til planeten. Problemet er mangelen på mat, vann, og oksygen. Alle disse tingene man trenger for å overleve. Så hva skal han gjøre? Legge seg ned og dø? Eller komme på noe smart noe?

Boken veksler mellom vanlig fortellerstil, og Watneys dagboknotater. Han holder god orden på hva han foretar seg for å holde seg selv i livet, i tilfelle noen finner opptakene hans en gang. For han er ikke så veldig optimistisk når det kommer til å bli reddet. Dette er noe som passer handlingen godt, da vi hele tiden skjønner hans tankegang bak hva han gjør, samtidig som vi blir en del av redningsaksjonen, og dramaet rundt den, som utspiller seg på jorden.

“He’s stuck out there. He thinks he’s totally alone and that we all gave up on him. What kind of effect does that have on a man’s psychology?” He turned back to Venkat. “I wonder what he’s thinking right now.”

LOG ENTRY: SOL 61 How come Aquaman can control whales? They’re mammals! Makes no sense.

Humor er en stor del av denne boken, da hovedsakelig i de delene som er skrevet fra Watneys synspunkt. For man må holde humøres oppe, om man skal overleve alene på Mars. For leseren er dette både morsomt i seg selv, samtidig som man gjerne begynner å tenke, ‘ville jeg klart å holde humøret oppe, eller hadde jeg lagt meg ned for å dø for lenge siden?’

As usual, I’m working with stuff that was deliberately designed not to burn. But no amount of careful design by NASA can get around a determined arsonist with a tank of pure oxygen.

Personlig er jeg en stor science fiction fan, og er derfor godt vant til teknisk fagspråk rundt romreiser og lignende. Så selv om jeg ikke alltid viste nøyaktig hva alt some ble snakket om var, forstod jeg forst hva det var snakk om. Her husker jeg mamma nevnte at det var litt krevende på begynnelsen, før man kommer inn i det. Denne finnes også på norsk, så for de som ikke leser så mye på engelsk er den versjonen kanskje bedre.

The Martian er en bok om overlevelse, uten at det helt virker sånn. Den er spennende, underholdene, og samtidig både smart og tankevekkende. Og men planer om å sende folk til Mars i løpet av de neste ti årene, er den også ganske realistisk. Vi får menneskelige reaksjoner fra de fleste av karakterene, som godt begrunner handlinger og avgjørelser man selv gjerne ikke ville tatt. Det er en bok om selve symbolet på menneskeheten, om samhold, og hvor langt en er villig til å gå for å redde en strandet mann fra en annen planet. Det er en bok om viljen til å overleve, mot alle odds. Det er en bok som anbefales.

Andy Weir er en amerikansk forfatter, født og oppvokst i California. Han begynte å skrive science fiction i tyveårene, og har publisert en del på sin hjemmeside gjennom årene. Han leste mye klassisk science fiction under oppveksten, og har studert computer science ved Universistetet i San Diego, uten å fullføre noen grad. The Martian var hans første utgitte bok, og han gjorde sitt beste for at den skulle bli så vitenskapelig korrekt som mulig.

ISBN: 9780804139021
Forlag: Crown
Utgitt: 2014
Format: Paperback
Kilde: Mamma sin

Etiquette & Espionage av Gail Carriger

Posted on 24. juni 2015 by Cicilie

Etiquette & Espionage er en steampunk ungdomsbok som ble utgitt for første gang i 2013. Jeg har hørt på denne som lydbok via Audible, noe som gjørde den ekstra engelsk!

Forlaget om boken
Fourteen-year-old Sophronia is a great trial to her poor mother. Sophronia is more interested in dismantling clocks and climbing trees than proper manners–and the family can only hope that company never sees her atrocious curtsy. Mrs. Temminnick is desperate for her daughter to become a proper lady. So she enrolls Sophronia in Mademoiselle Geraldine’s Finishing Academy for Young Ladies of Quality.

But Sophronia soon realizes the school is not quite what her mother might have hoped. At Mademoiselle Geraldine’s, young ladies learn to finish…everything. Certainly, they learn the fine arts of dance, dress, and etiquette, but they also learn to deal out death, diversion, and espionage–in the politest possible ways, of course. Sophronia and her friends are in for a rousing first year’s education.

Sophronia er en ganske utypisk tenåring fra Victoriatidens England, som er mer interessert i å klarte og henge med stallguttene, enn å lære å oppføre seg som en dame. Hun er en oppegående jente, som er en smule mer interessert i familiens mekaniske tjenere enn moren hennes kunne ønske.

Hennes mor ser ikke noen utvei for Sophronia enn å sende henne til en Finishing School, en skole for å lære unge jenter å bli skikkelige, dannede, unge damer. Heldigvis kommer hun i kontakt med Mademoiselle Geraldine’s Finishing Academy for Your Ladies of Quality, som går med på gi Sophronia en sjanse.

Vår unge heltinne er ikke glad for dette, hun kunne ikke brydd seg mindre om dannelse, fine kjoler eller noe sånt, men å si nei til sin mor er ikke ett alternativ. Men dette er ikke en vanlig skole, noe hun finner ut allerede på vei til skolen, når vognen de reiser med blir stoppet av landeveisrøvere fra oven.

Sophronia er på vei til en helt annen form for Finishing School, hvor man ikke bare lærer dannelse, men også hvordan man kan spionere, stjele og til og med drepe. Alt med stil.

The boy gestured with his chin at Dimity. “She was shot.” He sounded remarkably unconcerned for a brother with any degree of affection for his sibling.“Good lord!” Sophronia climbed in to see to her new friend’s health. The bullet had grazed Dimity’s shoulder. It had ripped her dress and left a partly burned gash behind, but didn’t look all that bad. Sophronia checked to make certain Dimity had no other injuries. Then she sat back on her heels.“Is that all? I’ve had worse scrapes from drinking tea. Why has she come over all crumpled?”Pillover rolled his eyes. “Faints at the sight of blood, our Dimity. Always has. Weak nerves,father says. It doesn’t even have to be her blood.”

Etiquette & Espionage er på en måte en typisk ungdomsbok, uten at det har noe å si for opplevelsen. Jeg liker ungdomsbøker godt, og denne var både underholdene og spennende. Den var ikke for forutsigbar, og hadde noen gode tvister underveis.

Den har et godt karaktergalleri, med forskjellig personligheter som man godt kan tenke seg at man finner på en kostskole. Der er noen stereotyper ute å går, men det er ikke noe som er så merkbart at det blir et problem for leseren.

He…boasted an unassuming mustache, which was perched atop his upper lip cautiously, as though it were slightly embarrassed to be there and would like to slide away and become a sideburn or something more fashionable.

Jeg må innrømme at jeg var litt usikker på denne boken, for steampunk kan være vanskelig. For meg er den en sjanger jeg liker godt, men noen ganger tar et tid å komme gjennom bøker i sjangeren. Å høre på denne som lydbok passet meg derfor veldig godt. Den er lest på skikkelig britisk, noe som passer så veldig godt med handlingen i boken. Det blir liksom prikken over i’en.

Dette er første bok i en Finishing School serien, og jeg likte den første så godt at den andre er neste bok jeg skal skaffe meg gjennom Audible. Det er også en perfekt bok for de som ønsker å teste ut steampunk sjangeren, da den er lettlest og spennende, uten at den blir for teknisk. Anbefalles.

Gail Carriger er et pseudonym brukt av Tofa Borregaard. Hun ble født i Bolinas i California, og har utdannelse innen arkeologi og antropologi. Hennes første bok, Soulless, ble utgitt i 2009. Hun skriver hovedsakelig steampunk, og har blant annet skrevet seriene Finish School og the Parasol Protectorate.

ISBN: 9780316190084
Forlag: Little, Brown Books for Young Readers
Utgitt: 2013
Format: Lydbok
Kilde: Audible

To korte anmeldelser

Posted on 15. juni 201516. juni 2015 by Cicilie

Her kommer enda et lite oppsamlingsinnlegg med kortere anmeldelser. Jeg holder på med skikkelige anmeldelser av noen av de andre bøkene jeg har lest i det siste, og håper å ha dem postet i løpet av juni.

Bian Shen av Torbjørn Øverland Amundsen

bianshen ISBN: 9788205432215
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2013
Format: Hardcover
Kilde: Biblioteket

Forlaget om boken: Arthur fyller 14 år i morgen, men han vet han vil dø i løpet av natten. Han vet også at han vil våkne opp i en ny kropp, i en ny familie, hjelpeløs med et spebarns kroppskontroll, men med alle minner og følelser intakt. Arthur er et av Barna som har fått evig liv. Noe som både er et mirakel og en forbannelse.

Ute av stand til å dø og ute av stand til vokse opp har han levd gjennom verdenshistorien som et barn. Men selv det er ikke nok til å forberede ham på hva som er i ferd med å skje…

Det var Astrid Terese som nevnte denne boken for meg, i en kommentar til min smakebit fra en annen god bok, The First Fifteen Lives of Harry August. Etter å ha lest hva forlaget skrev om Bian Shen havnet den rett på leselisten. Det angrer jeg ikke på. Bokens premiss er som så; der finnes Barn der ute, spesielle Barn, som dør før de fyller 14, og gjenfødes så i en ny kropp, med nye foreldre, i ett nytt liv. Men de husker sine tidligere liv. De har fra ung alder alle sine tidligere minner og erfaringer. Ingen Barn lever lenge nok til å fylle 14 år, ingen før Arthur.

Det tok meg litt tid å komme inn i denne boken, og oppbyggingen med små ensides scener, fra noe som kunne vært en helt annen bok, innimellom de vanlige kapitlene, tok litt tid å bli vant til. Men jeg valgte å lese dem underveis, ikke før eller etter, som også ble foreslått av forfatteren. Noe uvanlig var det, men ikke noe som avgjorde utfallet for mine tanker om boken. Den er både bra skrevet, og skikkelig spennende.

Jeg var ikke forberedt på å like boken så godt, spesielt ikke siden dette er første i en triologi, hvor andre boken kommer i september i år ser det ut som. Og siden første kom i 2013, kan det bli lang ventetid til den tredje. Dårlige nyheter for meg som er omtrent like tålmodig som en femåring på julaften.

Bian Shen er spennende, og grenser mellom science fiction og virkeligheten på en god måte. Jeg liker egetlig ikke å nevne sjangeren her, for mange hører science fiction og tenker at «nei dette er ikke noe for meg.» Men da tør jeg påstå du kanskje tar feil. Liker du bøker med spenning og thrillerpreg, så bør du absolutt lese Bian Shen.

Du og jeg ved daggry av Sanne Munk Jensen & Glenn Ringtved

Du-og-jeg-ved-daggry ISBN: 9788205468405
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2014
Format: Hardcover
Kilde: Biblioteket

Forlaget om boken: Da de drar oss opp av Limfjorden, henger vi fortsatt sammen. Jeg vet ikke hvor lenge vi har ligget i vannet, det er ikke så lett å si, man mister liksom tidsfølelsen. En uke. Kanskje to. Jeg vet ikke. Rettsmedisineren kan heller ikke si det nøyaktig. Han vil gjerne ha tillatelse til å fjerne håndjernene, det gjentar han flere ganger, det er dritvanskelig å håndtere to lik som henger sammen på den måten.

Denne fant jeg gjennom en annen bloggers smakebit for noen måneder siden. Baksideteksten gav løfter om et uvanlig og interessant plot. Dessverre ble jeg ganske så skuffet. Dette er en brukbar bok, og kan du se bort ifra den voksende haugen med klisjeer og stereotyper så er den sikkert både fengende og tankevekkende.

Det klarte ikke jeg. Begynnelse lovet så veldig godt, jeg likte både måten plottet ble presentert på, og fortellerstemmen. Men så begynte de, stereotypene tatt rett ut ifra en Hollywood film laget ene og alene for å vinne en Oscar. Den irske immigranten, som er alenefar, og selvfølgelig en alkoholiker som ikke skjønner seg på sine egne barn. Eller narkolangerne som oppfyller de fleste stereotypiske kravene (lettere ustabile, har eksotiske og/eller ulovlige dyr, bruker voldtekt for å nedverdige, banker deg opp om du sier noe feil og så videre). For å ikke snakke om jenta som var snill og god, om enn litt anderledes, som mistet totalt fotfeste i virkeligheten det øyeblikket hun møter ham.

Denne boken kunne vært en fantastisk historie om sorgen, og hvordan det å miste et barn til selvmord føles for de etterlatte. Hvor vanskelig det kan være å holde familien samlet, når hele verden har falt i grus. Det kunne vært en bok om hvordan man kan miste seg selv, og komme til det punktet hvor det å ta sitt eget liv er eneste utveien.

Denne boken kunne vært så veldig mye mer enn hva den faktisk er. Tre hundre sider med klisjeer og stereotyper, pakket inn i en god tittel med brukbart cover og fengende baksidetekst. Skuffende, dessverre.

Guards! Guards! av Terry Pratchett

Posted on 27. mai 2015 by Cicilie

Jeg har lenge tenkt på at det var på tide å lese noe av Terry Pratchett. Men dessverre måtte hans død til for å få ham øverst i leselisten.

Forlaget om boken
Here there be dragons . . . and the denizens of Ankh-Morpork wish one huge firebreather would return from whence it came. Long believed extinct, a superb specimen of draco nobilis («noble dragon» for those who don’t understand italics) has appeared in Discworld’s greatest city. Not only does this unwelcome visitor have a nasty habit of charbroiling everything in its path, in rather short order it is crowned King (it is a noble dragon, after all . . .).

Meanwhile, back at Unseen University, an ancient and long-forgotten volume–The Summoning of Dragons–is missing from the Library’s shelves. To the rescue come Captain Vimes, Constable Carrot, and the rest of the Night Watch who, along with other brave citizens, risk everything, including a good roasting, to dethrone the flying monarch and restore order to Ankh-Morpork (before it’s burned to a crisp).

Min første Pratchett bok, min første Discworld bok, og jeg hadde ingen anelse om hva jeg gikk til. Jeg har jo hørt mye om Pratchett, og Discworld, men kan ikke si at jeg viste så veldig mye av den grunn. Når Pratchett døde i mars i år, så ble plutselig trangen til å endelig få lest noe av ham større. Det kan være fordi da ble plutselig internett overfylt av informasjon om han og bøkene, og jeg fant en god oversikt over hvordan bøkene i hans massive Discworld serie er satt opp. For kronologiske er de ikke.

Jeg endte opp med å begynne på Guards!Guards!, nummer åtte i serien, og den første i underserien Watch/City Watch. Både tittelen og baksideteksten viser til den fantastiske humoren i hans bøker, og jeg må si jeg hadde ganske høye forventninger når jeg først satte i gang.

The people of Ankh-Morpork had a straightforward, no-nonsense approach to entertainment, and while they were looking forward to seeing a dragon slain, they’d be happy to settle instead for seeing someone being baked alive in his own armour. You didn’t get the chance every day to see someone baked alive in their own armour. It would be something for the children to remember.

Guards! Guards! har flere av elementene jeg elsker med fantasy, blant dem drager. Men her er dragene noe anderledes, og det gjør det hele så mye bedre. Pratchett drar inn hva vi nå til dagt vil kalle pop-kulturelle referanser i bøkene, som at drager såklart spiser jomfruer (for det er jo det alle fortellingene om dem sier, så da må det jo være sant).

People who are rather more than six feet tall and nearly as broad across the shoulders often have uneventful journeys. People jump out at them from behind rocks then say things like, «Oh. Sorry. I thought you were someone else.

Det er ingen grunn til å prøve å analysere hva Pratchett mener med det han skriver. Han hadde kanskje en baktanke, men jeg ser ingen grunn til å spekulere. Guards! Guards! er underholdene og morsom, og det er vanskelig å legge den fra seg når man først har begynt. Det er heller ingen kapittelinndeling, ihvertfall var det ikke det i min Kindle versjon, så da er det enda vanskeligere å ta pauser.

Men hvorfor skulle du ta en pause? Det er jo så gøy! Har du ikke lest noe av Pratchett, gjør det. Begynn gjerne med denne boken, eller velg en annen. Oversikten jeg fant finner du her, så kan du selv velge hvor du vil begynne din reise i Pratchetts Discworld.

Sir Terence David John Pratchett (1948-2015) var en engelsk forfatter av fantastisk litteratur, mest kjent for sin bokserie Discworld (Skiveverdenen på norsk). Sin første utgivelse fikk han som 13-åring med novellen The Hades Business, som ble trykt i skoleavisa. Den ble senere utgitt i Science Fantasy Magazine i 1963. I 2010 ble han tildelt World Fantasy Life Achivement Award.

ISBN: 9780061020643 (ASIN: B00354YA5E)
Forlag: Transworld Digital (Kindle versjon)
Utgitt: 2008 (Kindle versjon)
Format: Ebok
Kilde: Kindle

Red Rising av Pierce Brown

Posted on 23. mai 201523. mai 2015 by Cicilie

Red Rising kom ut i januar 2014, og er første bok i science fiction triologien Red Rising. Andre bok, Golden Son, kom ut 6 januar 2015.

Forlaget om boken
The Earth is dying. Darrow is a Red, a miner in the interior of Mars. His mission is to extract enough precious elements to one day tame the surface of the planet and allow humans to live on it. The Reds are humanity’s last hope.

Or so it appears, until the day Darrow discovers it’s all a lie. That Mars has been habitable – and inhabited – for generations, by a class of people calling themselves the Golds. A class of people who look down on Darrow and his fellows as slave labour, to be exploited and worked to death without a second thought.

Until the day that Darrow, with the help of a mysterious group of rebels, disguises himself as a Gold and infiltrates their command school, intent on taking down his oppressors from the inside. But the command school is a battlefield – and Darrow isn’t the only student with an agenda.

Ved første øyekast kan Red Rising virke som enda en dystopi-serie, om enn med litt mer science fiction enn hva vi er vant til. Men det varer ikke lenge. Verden er ikke som man tror. Darrow er en Red, og tilbringer livet som en helldiver i en av de mange gruvene på Mars. Der slaver de under overflaten for å fremstille materialet som trengs for å terraforme Mars, slik at menneskene på den døende jorden kan flytte til Mars. De ledes av andre farger, på toppen av dem alle er Gold. Reds er pioneerene, de er jordens redning. Det er ihvertfall det de er blitt fortalt!

Men så en dag endres alt for Darrow. Han finner ut at alt de er blitt fortalt har vært en løgn. Menneskene kom til Mars for over hundre år siden. De har terraformet flere andre planeter, og de forsetter å terraforme takket være det som fremvinnes i gruvene. Takket være blodslitet til Reds. De er slaver, som holdes nede på grunn av deres uvitenhet. De vet ikke at verden er bedre, vet ikke at de sliter for ingenting. At fremtiden de tror de skaper allerede er her, og har vært her i flere mannsaldre.

Red Rising forteller om et samfunn bygget opp av klasser, farger, hvor Gold regjerer, og de andre følger. Hver samfunnsgruppe har sin farge, hver farge sin plass. Golds tok makten da de så at demokrati ikke førte noen vei, at det at alle skulle ha en stemme ikke var en god måte å styre på. Man kan ikke bare gi noen en fremtid, man må ta den. Man kan ikke regjere ved å stemme og diskutere, men med å gi ordrer.

“I live for the dream that my children will be born free. That they will be what they like. That they will own the land their father gave them.»
«I live for you,» I say sadly.
She kisses my cheek. «Then you must live for more.”

Darrow får muligheten til å hevne seg på de som undertrykker ham og hans folk. Han får muligheten til å ta opp kampen mot samfunnet, endre det slik at Reds ikke lenger er de laveste av de lave. Hans utseende endres ved hjelp av carvers, og han infiltrerer skolen alle Golds ønsker å gå på. Kommando skolen, der fremtidens ledere skapes. Men skolen er ikke av en vanlige sorten, her må man kjempe for å overleve. Læring er gjort på den harde måten, gjennom konflikt. For å være en Gold verdig en lederstilling, må man vinne. For å komme i en posisjon hvor han kan styrte Gold, må Darrow vinne. Men det er lettere sagt enn gjort.

They pushed and pushed for so long. They knew I was something dangerous, something different. Sooner or later, they had to know I would snap and come to cut them down. Or perhaps they think I’m still a child. The fools. Alexander was a child when he ruined his first nation.

Red Rising er en av de beste bøkene jeg har lest i år. Darrows kamp for å forstå et system som er fremmed for ham er drivende, handlingen actionfylt og særdeles underholdene. Hadde jeg lest denne ville jeg nok ikke ha kunnet legge den fra meg når jeg først var begynt. Som lydbok ble den mer utstrakt, som gir en god tid til å reflektere over handlingen, uten at det skader boken på noen måte.

Føler du at du kanskje er mettet på dystopier, så foreslår jeg at du likevel gir denne en sjanse. For den troner høyt over de fleste dystopier, og samtidig viser til en virkelighet som kanskje ikker så fremmed som man skulle tro. Stereotypisk dystopiske er den heller ikke vil jeg si (kan ikke sammenlignes med Matched/Divergent/Hunger Games etc), selv om den faller inn under sjangeren. Usikker på om du vil begynne på en ny trilogi, så må jeg si at denne kan faktisk fungere helt fin frittstående også, så vet du det.

Personlig har allerede kjøpt meg Golden Son på Kindle, da den ikke av tilgjengelig på Audible enda, og gleder meg til å lese den på ferie i juni. Det blir full pott på Red Rising!

Pierce Brown har vokst opp på reisefot i USA, og etter at han var ferdig på college i 2010, ønsket han som mange andre å forsette studiene på Hogwarts School of Witchcraft and Wizardry. Desverre har han ikke et eneste magisk bein i kroppen, og som andre gomper måtte han da finne andre måter å livnære seg på.
Han debuterte i januar 2014 med science fiction boken Red Rising. Dette var første bok i en triologi, hvor andre bok, Golden Son, kom ut 6 januar 2015.

ISBN: 9780345539786
Forlag: Del Rey Books (Random House)
Utgitt: 2014
Format: Lydbok
Kilde: Audible

Råta av Siri Pettersen

Posted on 16. mai 201514. november 2015 by Cicilie

Jeg hadde store forventninger til Råta, oppfølger til Odinsbarn og en av mine personlige favoritter i år. Jeg må si, den skuffet ikke. Følgende anmeldelse inneholder noen spoilere for Odinsbarn, så har du ikke lest den enda anbefaller jeg at du gjør det før du leser denne (med mindre du er en som ikke bryr seg så mye om spoilere da). Har du ikke lest Råta vil jeg prøve å ikke spoile deg for mye.

Forlaget om boken
Tenk deg å være jaget i en ukjent verden. Uten identitet. Uten familie. Uten penger. Alt du har er en menneskejeger, en likfødt, og en grim, gryende visshet om hvem du er.

Hirka er strandet i en døende verden, dratt mellom menneskejegere, likfødte og lengselen etter Rime, vennen hun ville gitt alt for å se igjen. I vår urbane virkelighet er hun fritt vilt. Men kampen for å overleve blekner mot det som kommer, når hun innser hvem hun er. Kilden til råta har tørstet etter frihet i tusen år. En frihet bare Hirka kan gi.

Hirka er tilbake i menneskene verden, vår verden. Men om du trodde det var vår verden i middelalderen, eller en annen mer episk fantasy aktiv virkelighet, så tar du feil. For hun befinner seg i vår moderne verden, boende i en kirke i York i England. Her har hun vært i over et halvt år, og hun har sakte men sikkert lært seg engelsk.

Her gjør Pettersen noe så orginalt som å endre sjanger midt i en serie, fra episk til urban fantasy, noe jeg absolutt ikke forventet. I boken hopper hun mellom verdenene, hopper mellom sjangre, og hun får det til å virke så enkelt.

Men her er det viktig å presisere at sjangerhoppingen ikke er noe man legger merke til når man leser boken, men er mer noe jeg reflekterer over etter å ha lest boken. De siste fire hundre sidene gikk med på en dag, og det alene sier litt om hva jeg synes om boken. Jeg er flink til å sluke bøker hele, og det er gunnen til at jeg venter noen dager men å skrive ned tankene mine for en anmeldelse. Man kan ofte miste seg litt i lesingen når man sitter så lenge, men en ting er sikkert. Det betyr at boken er så spennende at jeg ikke kan legge den fra meg. Det er jo ikke annet enn positivt.

Jeg liker at Pettersen drar på våre egne myter og fortellinger, som gral-mytologien og havet av vampyrhistorier. Fasinasjonen men det som er anderledes, med ønske om å leve evig, og hva man er villing til å gjøre, og gi opp, for å få oppfulgt sine ønsker. Disse temaene passer godt inn i verdenen hun skaper i Ravneringene, og hjelper til med å skape sterke karakter som drives av noe man som leser kan forstå. Og som hobbyforfatter kan man ikke annet enn å beundre omfanget av verdenene hun har skapt for serien.

Råta er en bok full av driv, med action og spenning fra første kapittel. Her trengs ikke femti sider for å nå handlingen her, som men gjerne forventer av en fantasy bok. Nei her skinner urban fantasy igjennom, og drar deg inn fra første stund.

Etter å ha lest Odinsbarn satt jeg igjen med mange spørsmål jeg ville ha svar på. Som hvem er egentlig Hirka, og hvor kommer hun fra? Alle disse spørsmålene har jeg ikke svar på enda, men noen av dem fikk jeg heldgvis. I tillegg har jeg selvfølgelig fått nye spørsmål, som når kommer siste bok?

Andre som har skrevet anmeldelser av Råta er: Unge bokbloggere, Kari, og Elisabeth.
Har du anmeldt Råta, men ikke er linket over? Kommenter med link til innlegget!

Siri Pettersen (f 1971) har røtter på Finnsnes og i Trondheim, men bor nå i Oslo, hovedsaklig på Fuglen kaffebar. I 2002 vant hun Bladkompaniets tegneseriekonkurranse med Anti-klimaks. Serien sikret henne Sproingprisen som årets nykommer. Hun har også tegnet den tekstløse novelleserien Kråkene og vært tegner til stripeserien Smelt. Etter utgivelsen av serien Ravneringene er hun nå forfatter på fulltid. (Foto: Lars Myhren Holand)

ISBN: 9788205458673
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2014
Format: Innbundet
Kilde: Anmeldereksemplar

Samleinnlegg for anmeldelser

Posted on 14. mai 2015 by Cicilie

Jeg har desverre ikke tid til å skrive fulle anmeldelser av alle bøkene jeg leser, så innimellom blir det samleinnlegg med kortere anmeldelser av bøker jeg har lest i det siste.

Merk: Frem til og med mai 2015 jobbet jeg hos Mangschou forlag. To av våre bøker er anmeldt i dette innlegget, men meningene som kommer frem er helt og holdent mine egne, og har ingen ting med mitt ansettelsesforhold å gjøre.

Løvetemmeren av Camilla Läckberg

lovetemmeren ISBN: 9788205461321
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2015
Format: Hardcover
Kilde: Lånt av mamma

Forlaget om boken: Det er januar og bitende kaldt i Fjällbacka. En halvnaken jente kommer løpende ut av skogen, rett ut på veien foran en bil. Sjåføren rekker ikke å stoppe. Da Patrik Hedström og hans kollegaer blir varslet om ulykken, er jenta allerede død. Fire måneder tidligere forsvant hun på vei hjem fra den lokale rideskolen, og siden er det ingen som har sett henne. Det viser seg at hun er blitt utsatt for en forbrytelse, og Patrik Hedström og hans kollegaer frykter at hun ikke er alene om denne skjebnen.

Samtidig holder Erica Falck på å grave i en gammel sak. En familietragedie som førte til en manns død. Gang på gang besøker hun mannens kone, som ble dømt for drapet, men Erica får ingen svar. Hva er det kvinnen skjuler? Erica kjenner på seg at det er noe som ikke stemmer. Og det virker som om fortiden kaster sine mørke skygger over nåtiden.

Dette var min første Läckberg bok, og det blir nok ikke min siste, men det var ikke den beste boken jeg har lest heller. For her er det altfor mye som skjer, og altfor mange karakterer, uten at jeg føler at hun klarer å håndtere det. Jeg er vant til mange karakterer (det er jo normen i episk fantasy, en av mine favoritt sjangere), men her blir det for mye. Hun klarer ikke gi dem nok dybde, og da blir de bare navn på en side. Jeg ser mange føler boken blir for sterk, men innhold som blir for tungt, men dette har jeg ikke noe problem med. Plottet er grovt og tungt, men mangler dybde. Og da blir det fort urealistisk og følest tvunget.

Jeg savner en skikkelig forklaring angående drapspersonen(e?), uten at jeg vil si noe mer her, for da spoiler jeg jo alt sammen. Men det ble for lite, for lett. Karakterene er for enkte, det er bare ikke forståelig. Eller er det kanskje bare jeg som krever for mye? Det er ikke godt å si.

Løvetemmeren er en god bok, det må jeg si, men det finnes nok bedre krim der ute, hvis det er det du er ute etter. Men spennende lesing er det, og ønsker du lett underholdning, så funker den.

Slipp Hold av Heidi Sævareid

slipphold ISBN: 9788282381093
Forlag: Mangschou
Utgitt: 2013/14/15
Format: PDF
Kilde: Jobben

Forlaget om boken: Går det an å overgi seg til noe uten å gi opp hele seg? «Du er så pysete», hvisker han og klemmer hånden min. Jeg rister på hodet for meg selv, det er ikke sant. Det er mange ting jeg ville prøvd som han aldri ville gjort. Mari og Torger har vært sammen lenge. Hun vet ennå ikke helt hvor hun har ham. Han er litt for opptatt av å vite hvor han har henne. Hvordan kan Mari komme tilbake til den hun var før? Hvor langt kan hun gå for å sprenge nye grenser? Og går det an å overgi seg til noe uten å gi opp hele seg?

Da jeg leste Slipp Hold i begynnelsen av januar, var det som manuskript på laptopen hjemme i juleferien. Det var fremdeles mange uker til jeg skulle holde boken i hendene. Jeg jobber hos Mangschou, med salg, og skulle forbedrede meg til vårsesongen. Da må man jo lese bøkene man skal selge. Jeg liker ikke å skrive om bøkene våre, for jeg vil ikke at noen skal tvile på hva jeg sier og mener. Men det er to bøker jeg gjerne vil nevne, for de fortjener det. Så følgende er helt og holdent mine egne meninger om boken, og har ikke noe med min jobb å gjøre.

Jeg viste ikke helt hva jeg kunne forvente med denne boken. Jeg leser jo ikke mye vanlige bøker. I begynnelsen fant jeg at jeg ikke helt forsto hvorfor den var så enkelt skrevet. Her var så mye potensiale, så hvorfor var det ikke mer. Mer beskrivelser, tanker og følelser. Men så viser det seg at boken så absolutt ikke trenger dette, den fungerer utmerket akkurat som den er.

Karakterene i Slipp Hold er gjennomtenkte og ekte, handlingen enkel men til dels skremmende men tanke på så virkelig den kan være for mange. Og så er det suspensjon-miljøet, som jeg ikke viste noe særlig om fra før av. Det er beskrevet på en fin måte, uten unødvendig dramatikk eller urealisme. Det er så veldig tydelig hvor godt forfatteren kjenner miljøet, og føler seg hjemme i det.

Jeg har ikke med halve stjerner, men hadde jeg hatt det hadde dette blitt en .5 lagt til, for det fortjener den. Den var ikke helt meg, men den bør så absolutt leses! For de som ikke er fullt så nerdete (les: elsker fabelprosa) som meg i lesesmaken tror jeg nok at Slipp Hold er midt i blinken!

Du, Jente! av Fatima Sharafeddine

dujente ISBN: 9788282381130
Forlag: Mangschou
Utgitt: 2015
Format: PDF
Kilde: Jobben

Forlaget om boken: Før var Faten best i klassen sin på skolen. Nå er hun 15 år og tjenestepike hos en velstående familie i Beirut. Alle pengene hun tjener går til familien hennes hjemme på landsbygda. Faten er ensom og fortvilet, men hun nekter å oppgi tanken på egen utdanning og selvstendighet. Og hun har et håp om at den unge mannen i nabohuset vil hjelpe henne.

Libanesiske Fatima Sharafeddine er en av de mest anerkjente forfatterne i arabisk barne- og ungdomslitteratur, både internasjonalt og i Midtøsten. Hun har flere ganger vært nominert til Astrid Lindgren Memorial Award.

Dette er enda en bok jeg leste som manuskript på laptopen i begynnelsen av januar. Som allerede nevnt, selv om boken er gitt ut av forlaget jeg jobber for per dags dato, så er dette mine egne meninger.

Du, Jente! er den første ungdomsromanen som er oversatt fra arabisk i Norge, og handler om Faten, som femten år gammel sendes til Beirut for å være tjenestepike. Familien trenger penger, og de har ikke lenger råd til å la henne bli boende hjemme i landsbyen og gå på skole. Handlingen er satt til Beirut under borgerkrigen i Libanon på slutten av 80-tallet. Vi møter Faten først i 1987, og mesteparten av handlingen skjer rundt -89. Det som er så fint med denne boken er at den ikke er skrevet for et vestlig publikum, men for den arabiske verdenen. Det betyr at unødvendig dramatikk og andre ting vi vestlige ofte forventer av bøker satt i krigssoner ikke er å finne i Du, Jente!

Familien Faten jobber hos bor i den velstående delen av Beirut, hvor krigen ikke er en del av hverdagen. Den er bakteppet for boken, men dramatikken uteblir. Her er det Faten som er i sentrum. Vi får høre om hennes liv som tjenestepike, og hennes drøm om å fullføre skolegangen så hun kan ta kontroll over sitt eget liv. Den handler om hennes ønske om å bli sykepleier, og forelskelsen i Marwan, den unge mannen på andre siden av gaten.

Sharafeddine baserte boken på historien til en ung jente hun kjente som tenåring, som var tjenestepike hos en av nabofamiliene. Hun har nylig gjort et intervju med Utrop, hvor hun blant annet snakker om boken. Du kan lese det her.

Assassin’s Apprentice av Robin Hobb

assassinsapp ISBN: 9780006480099
Forlag: Voyager
Utgitt: 1995
Format: Paperback
Kilde: Bokhyllen

Forlaget om boken: In a faraway land where members of the royal family are named for the virtues they embody, one young boy will become a walking enigma.

Born on the wrong side of the sheets, Fitz, son of Chivalry Farseer, is a royal bastard, cast out into the world, friendless and lonely. Only his magical link with animals – the old art known as the Wit – gives him solace and companionship. But the Wit, if used too often, is a perilous magic, and one abhorred by the nobility. So when Fitz is finally adopted into the royal household, he must give up his old ways and embrace a new life of weaponry, scribing, courtly manners; and how to kill a man secretly, as he trains to become a royal assassin.

Jeg leste denne boken for første gang for nesten ti år siden, men har nylig lest den på nytt igjen, og da var det på tide meg en kjapp anmeldelse. Dette er en av mine favoritt bøker. Det er også en av de beste fantasy bøkene jeg har lest på lenge. Robin Hobb skriver realistisk fantasy, satt i en verden hvor ikke alt er en dans på roser. Hun går ikke så langt som George R.R. Martin, men til tider er hun kanskje ikke langt unna.

Historien fortelles fra Fitz’ synspunkt, i førsteperson fortid, et uvanlig valg for episk fantasy. En eldre Fitz forteller om sitt liv da han først kom til Buckkeep, og hvordan han ble rekruttert til å være en snikmorder for kongen. Dette er hans historie, og den er ofte fortrengt ut ifra hvordan ett barn oppfatter hva som skjer. For Fitz er bare barnet i boken, som begynner når han er rundt seks-syv år.

Fitz’ historie er tragisk, men den er også magisk. Magien ligger i karakterene, i handlingen, og i hvordan et lite barn kan forstå så mye av verden, uten å egentlig vite noe som helst. Dette er første bok i hele tre trilogier om Fitz og Fool, hans kompanjong som man så vidt begynner å bli kjent med i denne første boken. Denne boken er begynnelsen, og selv om den i seg selv er en ypperlig fantasy bok, så er det vissheten om at det kommer mer som driver meg når jeg leser den igjen. Har du ikke lest denne serien, the Farseer trilogy, eller noen av dens oppfølgere, så anbefaller jeg på det sterkeste at du begynner. Det er mye fantasy der ute, men jeg vil si at disse går under obligatorisk lesning.

Lock In av John Scalzi

Posted on 11. mai 201514. mai 2015 by Cicilie

lockin Dette er andre boken jeg har lest som er skrevet av John Scalzi. Den første var Redshirts, en Star Trek parodi i meta-form, og en absolutt nytelse å lese. Så da hadde jeg forhåpninger til Lock In.

Forlaget om boken
Fifteen years from now, a new virus sweeps the globe. 95% of those afflicted experience nothing worse than fever and headaches. Four percent suffer acute meningitis, creating the largest medical crisis in history. And one percent find themselvs “locked in”—fully awake and aware, but unable to move or respond to stimulus. One per cent doesn’t seem like a lot. But in the United States, that’s 1.7 million people “locked in”…including the President’s wife and daughter.

Spurred by grief and the sheer magnitude of the suffering, America undertakes a massive scientific initiative. Nothing can restore the ability to control their own bodies to the locked in. But then two new technologies emerge. One is a virtual-reality environment, “The Agora,” in which the locked-in can interact with other humans, both locked-in and not. The other is the discovery that a few rare individuals have brains that are receptive to being controlled by others, meaning that from time to time, those who are locked in can “ride” these people and use their bodies as if they were their own. This skill is quickly regulated, licensed, bonded, and controlled. Nothing can go wrong. Certainly nobody would be tempted to misuse it, for murder, for political power, or worse.

Jeg valgte å høre på denne som lydbok, og ble ganske så overrasket når det viste seg at det er selveste Will Wheaton fra Star Trek (og The Big Bang Theory) som leste boken. Det tok litt tid å venne seg til ham som fortellerstemme, men det er nok hovedsakelig fordi jeg er vant til hans andre roller.

Lock In er en anderledes science fiction fortelling, om et samfunn hvor enkelte mennesker er innestengt i sine egne kropper etter en grufull epedemi. De har Hadens syndrom, og lever sine liv i robotlignende kropper, ved å overføre sin bevisthet midlertidig. Det er ikke en fullstendig overførelse, for de har fremdeles muligheten til å registrere hva som skjer med kroppene deres, om de ønsker. Men de har muligheten til å gjøre andre kule ting, som å skru opp smerteterskelen. Robotkroppene er ikke maskiner som tåler alt, men er mer lik mennesker i sin skrøpelighet. Disse kalles Threeps, etter Star Wars C-3PO.

Heads could be heavily customized, and a lot of younger Hadens did that. But for adults with serious jobs, that was déclassé, which was another clue to Schwartz’s likely social standing.

Bokens hovedperson, Chris Shane, har Hadens. Hans familie er rik og berømt, og under hele sin oppvekst har han vært selve bildet av en Hadens. Nå er han FBI agent, og boken begynner på hans første dag på jobben. Han møter sin partner, Leslie Vann, og snart finner de seg midt i et mysterie omkring drapet på en mann de ikke klarer å identifisere. Et drap som ser ut til å ha blitt begått av en Integrator, en som hadde hadens men ikke ble innelukket, men som har muligheten til å la den ta over kroppen sin.

Dette er en spenningsroman som også omhander et samfunn hvor teknologisk fremsktitt er kommet etter en stor tragedie. Nå, 25 år etter, begynner man å bli lei av at de med hadens skal få så mye ekstra. Ekstra støtte, muligheter og så videre. Det er endringer i regjeringen, og pengestøtten til hadens forskning stoppes. De fattige – vanlige hadens – har ikke lenger råd til å bo skikkelig, eller pleie for sine kropper. De rike vil ha råd, men mange er blitt rike på bakgrunn av hadens forskning.

Chris Shane er en ung mann som har hatt hadens store deler av sitt liv, og har hatt alle muligheter til å kunne leve relativt normalt, men i medias søkelys, stort sett hele livet. Han har aldri måtte klare seg helt selv. Nå får han se hvordan normale hadens sliter med å klare seg, og må bo i kott for å ha råd til husleie i det hele tatt. Han ser hvordan virkeligheten vil bli når all støtte fra myndighetene til hadens forsvinner.

Midt oppe i det hele, finner vi en drapssak som etterhvert blir så veldig mye mer. Som i de fleste gode mysterier er det mange tråder å nøste sammen, og jeg må si at boken ikke var så forutsigbar som jeg trodde den skulle være. Den er spennende, og samtidig krever den litt av leseren, eller lytteren.

Scalzi maler en dyster verden, men også en realistisk verden. Man kan trekke likhetstegn til vår egen verden, og mangelen på støtte for de eldre. Mangelen på skikkelig omsorg og helsetilbud. På resten av verden, og mangelen på mat, vann, og steder å bo. Denne realismen, som er så lett å ta og føle på, gir boken noe ekstra.

“Making people change because you can’t deal with who they are isn’t how it’s supposed to be done. What needs to be done is for people to pull their heads out of their asses. You say ‘cure.’ I hear ‘you’re not human enough.”

Scalzi skriver bra, og Wheaton gjør en topp jobb med opplesningen. Det finnes to versjoner av denne på lydbok, og Amber Benson (kjent fra Buffy) leser den andre versjonen. Skal du kun lese en science fiction bok i år, la det bli denne. Tror du ikke at science fiction er noe for deg, gi denne en sjanse. Den vil kanskje overraske deg.

John Scalzi (f. 1969) er en amerikansk science fiction forfatter. Han vant Hugo prisen for Best Novel i 2013 for Redshirt. Har er kanskje mest kjent for serien Old Man’s War, som er militær science fiction, og tre av bøkene i serien har blitt Hugo nominert. Han blogger neste daglig i sin blogg Whatever, noe som gjorde at han vant Hugo-prisen for Best Fanwriter i 2008.

ISBN: 9780765375865
Forlag: Tor Books
Utgitt: 2014
Format: Lydbok
Kilde: Audible