Bokanmeldelse – Side 4 – Tjuetre 06.Com

Stikkord: Bokanmeldelse

Tjuetre 06.Com > Bokanmeldelse

Mistborn: The Well of Ascension av Brandon Sanderson

Posted on 5. januar 2016 by Cicilie

Andre bok i Mistborn-serien, som det av en eller annen grunn tok meg evigheter å lese. Eller, jeg vet jo grunnen: ny jobb, mye reising, eksamen, og Nano. Ettersom dette er andre bok i en serie, så forekommer det noen små spoilere for den første boken i serien, men det er vanskelig å unngå.

Forlaget om boken
Evil has been defeated. The war has just begun.

They did the impossible, deposing the godlike being whose brutal rule had lasted a thousand years. Now Vin, the street urchin who has grown into the most powerful Mistborn in the land, and Elend Venture, the idealistic young nobleman who loves her, must build a healthy new society in the ashes of an empire.

They have barely begun when three separate armies attack. As the seige tightens, an ancient legend seems to offer a glimmer of hope. But even if it really exists, no one knows where to find the Well of Ascension or what manner of power it bestows.

It may just be that killing the Lord Ruler was the easy part. Surviving the aftermath of his fall is going to be the real challenge.

Andre bok i Mistborn-serien starter ett år etter første boken slutter. Elend Venture er valgt til konge, og prøver å skape ett nytt samfunn hvor mennesker og skaa kan leve sammen som likeverdige. Men det er ikke lett å slette tusen år med fordommer og erfaringer. Det at to massive hærer legger seg til utenfor bymurene gjør ikke ting lettere. Han er hjulpet av gruppen som ledet an i frigjørelsen av byen, men det er heller ikke så lett for tidligere tyver og smuglere å plutselig skulle lede både en by, og en hær.

«A man can only lead when others accept him as their leader, and he has only as much authority as his subjects give to him. All of the brilliant ideas in the world cannot save your kingdom if no one will listen to them.»

Vin, gatejenten som ble byens frigjører, gjør alt hun kan for å stoppe attentat på både henne selv, og hennes kjære kong Elend Venture. Hun lærer samtidig mer og mer om sine egne krefter som Mistborn. Men det er ikke lett for en som er vant til å leve i skyggene å plutselig være messiah for en hel by, og en ny religion.

Boken byr på et dypere innblikk i hva som driver de forskjellige karakterene, da hovedsakelig Vin og Elend, men vi følger også Terrismannen Sazed i denne boken. Det er fremdeles nok av action, spesielt med Vin som slåss mot et annen Mistborn, og etterhvert lærer hvor farlig et våpen en trent Mistborn faktisk er mot vanlige mennesker. Det hele driver fremover av mytene og legendene om the Deepness, og the Well of Ascension. For noe kommer med tåken, noe er i tåken, og noen steder virker det som tåken selv har begynt å drepe. Tiden renner ut for helten selv, the Hero of Ages, som må finne the Well of Ascension for å redde dem alle.

Realismen du finner i denne boken er en av tingene jeg liker best. Det er ikke lett å drive en by med flere hundre tusen innbyggere. Ihvertfall ikke når man er beleiret, og regjeringen man satte sammen vil kapitulere ved første tegn til trøbbel. Sanderson tar oss med inn i alle de små problemene som oppstår når man tar livet av et lands høyeste leder, en mann alle trodde var udødelig. Det er ikke bare en dans på roser, og det får han frem på en måte som både er spennende og interessant. Det at man fint kan trekke tråder til moderne tid her på jorden gjør problemstillinge han tar for seg relevante, uten at jeg synes det er noe åpenbart politisk med boken.

Ham turned back, still smiling. «You make it sound so desperate, El.»
Elend looked over at him. «The Assembly is a mess, a half-dozen warlords with superior armies are breathing down my neck, barely a month passes without someone sending assassins to kill me, and the woman I love is slowly driving me insane.»
Vin snorted at this last part.
«Oh is that all?» Ham said. «See? It’s not so bad after all. I mean, we could be facing an immortal god and his all-powerful priests instead.”

For dette er episk fantasy på sitt beste. Den byr på spenning, intriger, action, og litt romanse. Sistnevnte som en naturlig del av boken, og karakterenes utvikling. Jeg er stor fan av hvordan vi får vite litt og litt om legendene og mytene før hvert kapittel, så man kan prøve å tolke dem underveis, for å se om man finner ut av det. Det tok med ganske mange måneder å lese denne boken, men det har absolutt ikke noe å si på bokens innhold. Når jeg endelig fikk tid til å sitte i tivesvis hver dag var denne lest ferdig på noen dager.

For det er med denne som alle gode bøker, når du først har begynt å lese, så holder det ikke med et kapittel eller to. Du må lese fem, eller ti, eller hva med alle, for man må jo vite hva som skjer! Men har du ikke tid til å lese så mye hver dag, så går det faktisk an å lese den over lengre tid. Personlig tar bøker ofte overhånd, men dette er ikke en bok som taper seg når du lar ting synke inn litt før du fortsetter. Den blir heller bare bedre.

Det er ikke ofte jeg vil si at andre boken i en serie er bedre enn den første, men for Mistborn, så må jeg innrømme at The Well of Ascension er hakket bedre. Så nå gleder jeg meg bare til jeg kan begynne på tredje bok i serien. For med tanke på de to første, så må jo dette bli bra!

Brandon Sanderson ble født i Lincoln, Nebraska, i 1975. Som barn likte han å lese, men leselysten forsvant da han ikke synes bøkene han fikk var særlig gode. Dette endret seg da han leste Dragonsbane av Barbara Hambly.

Han skrev på sin trettende roman når Tor Books kjøpte rettighetene til den sjette han hadde skrevet! Nå bor han i Utah med kone og barn, og underviser i creative writing ved Brigham Young University.

ISBN: 9780575089938
Forlag: Tor Books
Utgitt: 2007
Format: Paperback
Kilde: Bokhyllen min

Hulder av Tonje Tornes

Posted on 30. desember 2015 by Cicilie

Første bok i Kire, serien om Erik Skoglund. Har hatt denne i bokhyllen en stund, og fant ut at nå var det på tide den ble lest. Det forekommer ett par små spoilere i denne anmeldelsen, men ikke noen som bør ødelegge leseopplevelsen for de som ikke har lest den enda.

Forlaget om boken
Erik flytter med sin far til en liten bygd, der moren hans er innesperret på psykiatrisk klinikk. På gården der de bor, skjer det underlige ting om natten. En jente sniker seg rundt. En lettkledd jente med hale.Sammen med sine eneste venner i den nye klassen, det merkelige tvillingparet Trine og Tore, får Erik innblikk i de underjordiske kreftene som styrer den vesle bygda. Deres eneste guide i denne magiske verdenen er den vakre hulderen Flora.

Hulder er en ungdomsbok med røtter i norsk folketro, hvor hulderen står i sentrum. Vi treffer Erik Skoglund, som ett år etter at hans mor legges inn på den psykiatrisk klinikken Alvheim, flytter til bygden sammen med sin far. Hans mor drepte en kvinne da de to var på fjelltur, en kvinne Erik selv så ikke var menneskelig. Nå må han prøve å finne ut om han virkelig så det han trodde han så, eller om han rett og slett holder på å bli like gal som de hevder hans mor er.

Erik kjente et sting i hjertet. Mellom steinene var det en trekantet, mørk åpning, og foran den stod en høy, nærmest majestetisk kvinne. Hun hadde en grønn, glinsete kjole på seg, håret var tykt og mørkt og satt opp slik at det lå som en krone rundt hodet. Han visste at hun ville ham noe, selv om hun bare stod der og så på ham. Suget i brystet fortalte ham at han måtte bort til henne så fort som mulig.
– Nei, Erik! Hun er en hulder, hveste moren, og dro ham i t-sjorten. (s. 10)

I boken kastes du rett inn i handlingen fra første side, men så dabber det litt av i noen kapitler, før boken tar seg opp igjen. Mot slutten må jeg innrømme at det dabbet litt av igjen, ihvertfall for min del, og det kunne kanskje vært enda litt mer spennende. Men boken hadde meg fra første side, og jeg la den ikke ned i mange minuttene om gangen i løpet av de timene det tok meg å lese hele. Så kjedelig var den ikke!

Jeg liker karaktergalleriet i Hulder, men må innrømme at det til tider føles litt tamt. Bokens hovedkarakter Erik begynner i ny klasse, og hans mottakelse er som tatt ut av en dårlig Hollywood-film, med norsk bygde-vri. Ingen hei, hvem er du, hva gjør du her, men heller en Mean Girls reject som umiddelbart ber ham rangere jentene i klassen, før han i det hele tatt har møtt noen av dem bortsett fra henne. Kanskje er det slik det er for ungdomen i dagens Norge, men jeg kan ikke helt se det.

Bokens fire hovedkarakterer har heldigvis noe mer kjøtt på bena. Erik er for meg en godt gjennomtenkt og utviklet protagonist, med indre konflikter som kommer godt frem, uten at det er noe som går ut over handlingen i boken, eller som på noe tidspunkt føles påtatt. Tvillingene Trine og Tore er spennende karakterer med egne hemmeligheter, som jeg veldig gjerne vil vite mer om. I tillegg har man hulderen Flora, som heldgvis oppfører seg som en hulder skal innimellom, og ikke blir som ett vanlig menneske i hulderdrakt.

Det er selvfølgelig småplukk her og der som kunne vært utbedret, men ikke noe som jeg synes går ut over selve leseopplevelsen. For det er det som er lett og glemme når man leser ungdomsbøker, at det er leseopplevelsen som teller. Bøkene trenger ikke være perfekte, for det er følelsen man får når man leser dem som teller. Blir man skremt når noe er skummelt? Eller ligger man våken til langt på natt bare fordi man må lese bare ett kapittel til? Sliter man med å legge fra seg boken, og når man er ferdig så får man lyst til å lese mer?

En god ungdomsbok for meg er en jeg tror ungdommen vil slite med å legge fra seg. En som vil øke deres leselyst. En som får dem til å glemme at TV og dataspill eksisterer, så lenge man kan lese ett lite kapittel til. Det synes jeg at Hulder klarte. Er den perfekt, neida. Gjøre det noe? For ungdommen, absolutt ikke. For oss voksne som liker ungdomsbøker, så kunne jeg ønske det var litt mer dybde i karakterene, og realisme til settingen. Litt mer kjøtt på beinet, for å si det sånn. Men for å si det sånn, jeg leste denne på en dag, og det sier jo litt det også.

Tonje Tornes ble født den 31 oktober, 1977, i Bergen. Hun er en norsk forfatter og tegneserieredaktør i Egmont. Siden 2006 har hun jobbet med tegneserier som Donald Ducks Hall of fame, Rocky (tegneserie), Pondus, Rutetid og Lunch. Hun har også vært redaktør for antologiene Levende om døden (2004) og Rosa Prosa (2006), samt bidratt til debutant-antologien Pilot (2007). (Foto: Lars Myhren Holand)

ISBN: 9788205450776
Forlag: Gyldendal Forlag
Utgitt: 2013
Format: Hardcover
Kilde: Bokhyllen min

Før snøen legger seg av Bjørn Bottolvs

Posted on 26. desember 2015 by Cicilie

Jeg fikk denne boken fra forlaget for noen måneder siden, men har ikke helt funnet tid til å lese den før nå. Midt i alt julemaset trengte jeg litt tid for meg selv, og fant denne frem. Kan ikke si jeg angret på det.

Forlaget om boken
Avsnittet får det travelt da de i løpet av kort tid må etterforske to drapssaker. Første offer er en eldre mann som blir funnet hjemme hos seg selv, og straks etter blir en kvinne funnet i isen på Sognsvann, og obduksjonen viser at hun ikke har druknet. Kaasa blir sterkt involvert i disse sakene, og ting blir ytterligere komplisert når nevøen av den døde kvinnen på Sognsvann blir kidnappet. Etterforskningen blir en reise gjennom Oslos underverden, fra forvirring, uklarhet og virkelighet, via overgrep, ensomhet, sjalusi til enkelhet, oversikt og oppklaring.

Dette er den niende romanen om politibetjent Jo Kaasa og hans kollegaer ved Voldsavsnittet på Majorstua politistasjon i Oslo. Jeg hadde ikke lest noen av de tidligere bøkene i serien før jeg begynte på denne, og hadde heller ikke hørt mye om serien. Som krimserie må jeg si at denne stikker seg litt ut.

I boken følger vi Jo Kaasa, som ikke er mordetterforsker eller leder på Voldsavsnittet eller noe slikt, men heller en helt vanlig politimann i femtiårene som kjører patruljebil. Samtidig som vi følger Kaasa gjennom etterforskningen av to mistenkelige dødsfall, får vi også ett heller unikt bilde av hvordan hverdagen for vanlige politifolk er. Dette byr på avbrekk i handlingen, men er også noe som er en av grunnene til at denne boken skiller seg ut fra alle de andre krimbøkene jeg har lest.

Forfatter Bjørn Bottolvs har jobbet i politiet i over 30 år, og har dermed et unikt inblikk i en politimanns hverdag, noe jeg synes kommer godt frem i boken, og er med på å gi den det lille ekstra.

Som krimbøker flest flettes flere forskjellige tilsynelatende separate hendelser sammen etterhvert som handlingen utspiller seg. Som leser føler man seg dradd inn i etterforskningen, og det er gøy når man nesten kan forutse hva som kommer til å skje, men så var det ikke helt som man trodde alikevel, og selv om man gjetter rett så gjør det ikke noe, for man får bare en følelse av at man er en del av saken og gjør jobben sammen med politiet.

Jeg leste denne boken på noen timer, for når jeg først var kommet igang så ville jeg ikke legge den fra meg igjen. Som krim er den spennende, men noen spenningsroman er den ikke. Den føles mer ekte, litt avventende og heller realistisk. Men det skal sies at det er nå en biljakt da, og slosskamp i skogen, så kjedelig er den så absolutt ikke!

Perfekt er boken ikke, og jeg må innrømme at det var ett par småting jeg hang meg litt opp i. Det første er bruken av alle tre navnene til hovedpersonens makker. Første gang karakteren introduseres er dette ok, men dette gikk igjen i hele boken, selv på siste sidene. Andre karakterer var gjerne bare etternavn, noen ganger begge navnene, men for hovedpersonens partner virket det bare unaturlig at man hele tiden skal bruke hennes tre navn.

I tillegg parkerte man ofte bak eller mellom kontainere. Nå må jeg innrømme at jeg ikke er så veldig kjent i Oslo og omegn, men kan da ikke huske at det var kontainere på hvert gatehjørne når jeg var det sist. Kan være helt naturlig for lokalkjente at man parkerer mellom eller bak kontainere, men for oss fra andre siden av landet var det noe rart som var lett å henge seg for mye opp i. Spesielt når man like gjerne kunne skrevet at de parkerte bilen, for kontainerne i seg selv hadde ikke mye med handlingen å gjøre.

Å begynne på niende bok i en serien kan noen ganger by på problemer, med mye handling fra tidligere som ligger mellom linjene, og lett kan forvirre nye lesere. Det er ikke tilfellet her! Jeg var forberedt på at det kunne bli vanskelig å holde følge med alle karakterene og deres forhistorie, men det var det absolutt ikke. Det fungerer faktisk helt fint å begynne på denne boken, og den står helt fint alene som en skikkelig god krimroman.

Bjørn Bottolvs, født 1946, bosatt i Bærum og forhenværende førstebetjent ved Oslo politikammer. Han har tidligere skrevet to bøker for barn og unge, Tom Mowgli Johansen og Løvetannbarn. (Foto: Rolf M. Aagaard)

ISBN: 9788205486973
Forlag: Kolon Forlag
Utgitt: 2015
Format: Hardcover
Kilde: Leseeksemplar

Curtsies & Conspiracies av Gail Carriger

Posted on 14. november 201514. november 2015 by Cicilie

Andre bok i Finishing School serien har vært min lydbok for høsten. Serien er en steampunk ungdomsserie som også passer godt for oss som ikke er ungdomer lenger.

Forlaget om boken
Sophronia’s first year at Mademoiselle Geraldine’s Finishing Academy for Young Ladies of Quality has certainly been rousing! For one thing, finishing school is training her to be a spy–won’t Mumsy be surprised? Furthermore, Sophronia got mixed up in an intrigue over a stolen device and had a cheese pie thrown at her in a most horrid display of poor manners.

Now, as she sneaks around the dirigible school, eavesdropping on the teachers’ quarters and making clandestine climbs to the ship’s boiler room, she learns that there may be more to a field trip to London than is apparent at first. A conspiracy is afoot–one with dire implications for both supernaturals and humans. Sophronia must rely on her training to discover who is behind the dangerous plot-and survive the London Season with a full dance card.

Dette er andre bok i denne serien, og den fortsetter der første bok slapp. Sophronia starter på andre halvdel av sitt første år på Mademoiselle Geraldine’s Finishing Academy for Young Ladies of Quality, hvor hun settes opp mot hennes venner etter en vanskelig prøve. I tillegg skal skolen innom London, erkerivalen Monique holder ball, og hun er naturligvis ikke invitert, og noen prøver å kidnappe besteveninnen Dimity. Det er ikke lett å sørge for at venninnen din er trygg når hun nekter å snakke med deg!

Miss Temminnick, you are in receipt of the highest marks we have ever given in a six-month review. Your mind seems designed for espionage.
Nevertheless, you veer away from perfect in matters of etiquette. Do not let these marks go to your head; there are many girls at this school who are better than you.
Our biggest concern is what you get up to when we are not watching. Because, if nothing else, this test has told us you are probably spying on us, as well as everyone around you.

Som første boken har jeg hørt på denne på lydbok, lest av fantastiske Moira Quirk. Den er herlig britisk i både skrivestil og opplesning, og stemmene ilagt de forskjellige karakterene passer perfekt med deres personlighet. Ofte er jeg ikke en superfan av at man legger forskjellige stemmer til de forskjellige karakterene, da det ofte ikke gir me noe ekstra. Men Quirk klarer å få det til på en helt fantastisk måte.

Tematikken i andre boken inkluderer både det å bli ekskludert av ens venner, til problemer med gutter. Satt i Victoria-tidens øvre samfunsskrets, hvor man hele tiden må passe på at ens reaksjoner, spesielt som ung kvinne av kvalitet, er både korrekte og ikke minst, passende. Sophronia setter opp mot sine egne nære venner etter at hun får høyeste karakter på en stor prøve, hvor vennene alle får dårlige tilbakemeldinger. I tillegg er de ting som skjer på skolen som hun virkelig skulle ønske hun hadde vennene sine med seg for å finne ut hvordan hun skal håndtere.

Hvordan Sophronia opplever dette tar opp mye av bokens første halvdel, og jeg synes det behandles på en veldig god måte. Det viser at man kommer gjennom det meste, og at man ikke må gi opp vennene sine, selv om de gir deg opp, for alt er ikke alltid som det virker. I tillegg er det mye som skjer på skolen, og Sophronia kan ikke la problemer med vennene sine stoppe henne fra å komme til buns i hva det er som egentlig foregår.

The sofa clattered back into motion and came after her but was confined to the shed. It stopped in the doorway, glaring at her and shaking threatening tassels–if an object without eyes can be said to glare. Sophronia felt sorry for the chaise longue, but she wasn’t going to risk being caught in order to mollify a gaudy piece of furniture.

Jeg likte godt første boken i serien, og finner at den andre boken er minst like god, om ikke littegrann bedre. Jeg elsker verdenen serien er satt i, hvor varulver og vampyrer er vanlig kost, skolen har både varulv og vampyr som lærere. Men det jeg virkelig liker er hvordan hun har fått disse vesene til å passe inn i hennes verden. Vampyrene kan sammenlignes mer med bier, hvor dronningen ikke kan forlate kuben, og de andre vampyrene ikke han forlate den over lengere tid, eller dra for langt vekk. Samtidig ligger det en brutalitet bak dem, som man merker trass bokens unge målgruppe.

Jeg har allerede skaffet meg tredje bok i serien på Audible, og gleder meg til å begynne på den. Det er den siste som er tilgjengelig som lydbok, men jeg regner med at fjerde bok i serien også blir tilgjengelig som lydbok om ikke så altfor lenge. For dette er en serie jeg virkelig har lyst til å høre på. Som lydbok er den rett og slett en opplevelse.

Curtsies & Conspiracies er en skikkelig god representant for steampunk sjangeren, og i tillegg er den en god ungdomsbok. Men la ikke det siste skremme deg vekk, for denne boken passer perfekt for alle aldre, og er absolutt ikke bare forbeholdt de unge. Om du liker gode bøker, med spenning, mystikk, og en godt dose humor, så er denne serien noe for deg.

Gail Carriger er et pseudonym brukt av Tofa Borregaard. Hun ble født i Bolinas i California, og har utdannelse innen arkeologi og antropologi. Hennes første bok, Soulless, ble utgitt i 2009. Hun skriver hovedsakelig steampunk, og har blant annet skrevet seriene Finish School og the Parasol Protectorate.

ISBN: 9781907411601
Forlag: Hachette Little, Brown & Co
Utgitt: 2014
Format: Lydbok
Kilde: Audible

Evna av Siri Pettersen

Posted on 31. oktober 201514. november 2015 by Cicilie

Jeg ble ferdig med Evna rett før november og Nanowrimo kaoset begynner, og fant ut det var like greit å skrive anmeldelsen med en gang. Jeg var så heldig å motta eksemplaret mitt tilbake i begynnelsen av september, men klarte å vente helt til utgivelsen med å lese den, sånn at mine umiddelbare reaksjoner ikke ville være så altfor fulle av spoilere. Men la med si det nå, har du ikke lest Odinsbarn eller Råta, så leser du dem før du leser denne anmeldelsen. Jeg har linket til mine egne anmeldelser av de bøkene over, om du er av typen som vil lese sånne ting først. Fra dette punket vil du finne spoilere for de to første bøkene i serien.

Forlaget om boken
Tenk deg å være et ikon for et fryktet folk. Symbolet som samler dem rundt hat og hevntørst. Som datter av en likfødt hærfører i eksil, er din skjebne å markere begynnelsen på slutten.

Hirka forbereder seg på å møte det rådende huset i en kald, hierarkisk verden der forakten for svakhet regjerer. Motvillig aksepterer hun sin skjebne, i håp om å holde Rime i live og Ymslanda trygt. Men de likfødtes tørst etter Evna er altoppslukende, og Hirka innser at krigen hun ville stanse, er uunngåelig. En innsikt som snart vil utfordre alt hun har trodd på og kjempet for. Evna er den tredje og siste boka i den kritikerroste fantasyserien Ravneringene. En spektakulær finale som utforsker røtter, makt og hovmod.

Hvor skal jeg begynne? Med handlingen? Jeg må innrømme at jeg absolutt ikke vil si så mye, men la oss ta en kjapp liten oppsummering. Hirka er i de likfødtes verden, Rime er tilbake i Ymslanda med ravnenebb i halsen, hans sjebne i Graals hender. Hirka skal bringe de likfødte, de blinde, til Ymslanda og Evna. Rime har en umulig oppgave forran seg, med å holde Ymslanda samlet for å kjempe mot de blinde når de kommer. Og dette er bare begynnelsen.

Det er så veldig mye som skjer i denne boken, og jeg kunne brukt ett par tusen ord alene for å prøve å oppsummere bare begynnelsen på boken, men det kommer jeg ikke til å gjøre. Har du allerede lest de to første bøkene i serien er du allerede kjent med Pettersens fantastiske verdener. Alle forventningene man har etter å ha lest Odinsbarn og Råte opprettholdes i den tredje og siste boken i serien. Hirka er heltinnen norske lesere både trenger og fortjener (for å leke med kjente internett utsagn), hun er en sterk kvinnelig karakter som også kan vise svakheter, uten at dette gjør henne til noe mindreverdig.

Karakterbyggingen som frem til nå har vært sterk, er ikke svekket av at dette er tredje bok i serien, men den blir heller enda sterkere. Jeg føler vi får se enda flere sider med blant annet Rime, som gjør at han føles så enda mer virkelig. Det er dette som er lett å glemme når man skriver serier, at man må fortsette å utvikle ens karakterer etterhvert, og at man ikke bare kan leve videre på grunnlaget man lå i første boken.Det er ikke bare handlingen som endrer og utvikler seg, men alle som påvirkes av den også.

Kvinnen la hodet på skakke. Lente seg frem mot Hirka, som om hun skulle sette tennene i halsen hennes. Hirka våget ikke røre seg. Den likfødte pustet inn gjennom nesen, som om hun snuste på henne. En utpreget dyrisk handling. Hirka holdt pusten. Gløttet mot den døde skikkelsen i snøen. Faren for å lide samme sjebne kjentes påtrengende. Som om hun levde på nåde fra et vilt dyr. Naiell hadde også vært dyrisk, men ikke som dette. Kanskje hadde både han og Graal blitt farget av ætlinger og mennesker.
Hun er en venn! Graal lovet jeg skulle møte en venn.
Kvinnen rettet seg opp igjen. Hirka synes hun så et streif av smerte over ansiktet, men det måtte ha vært innbilning. Smerte synes for fremmed for denne skapningen. (s. 20)

Innenfor norsk fantasy har jeg lenge følt savnet etter den samme kvaliteten jeg har funnet i engelsk fantasy. Jeg har tidligere gått så langt som å si at det norske nok aldri ville bli like bra. Men da jeg leste Odinsbarn i våres måtte jeg spise mine egne ord. Nå, når jeg sitter her og har nettopp lagt fra meg Evna, så er det vanskelig å slutte å smile. Denne herlige serien viser at norsk fantasy kan bli like bra – om ikke bedre – enn engelsk fantasy. Man må bare finne rett forfatter, og Siri Pettersen er så absolutt rett forfatter.

2015-09-05 14.04.40 — Slik dukket mitt forhåndseksemplar av Evna opp, her tidlig i september.

Jeg har lyst til å fortelle om alle de herlige små scenene i Evna som fikk meg til å smile eller le høyt, men jeg vil ikke spoile boken for dere som ikke har lest den. Så jeg håper hva jeg faktisk skriver klarer å vise hvor godt jeg likte alt med denne boken. Karakterene, handlingen, Hirka, Rime, Kolail, alt! Noen ganger trenger jeg en femti sider på å komme inn i handlingen i en bok, men her var jeg hekta fra første side. Det er noe av det som jeg liker så godt med disse bøkene, de tar tak i deg og slipper ikke før du er ferdig (og egentlig ikke da heller), og man elsker hvert sekund av det!

Evna er i seg selv en skikkelig bra bok, og den er den perfekte avslutningen på fortellingen om Hirka, Rime og Ravneringene. Og selv om jeg nå sitter her og skulle så gjerne ønske meg en ny triologi satt i denne fantastiske verdenen Pettersen har skapt, så er jeg også helt fornøyd med hvordan det ender. Jeg er ikke uenig, misfornøyd, eller en smule skuffet. Jeg skulle ikke ønske det endet anderledes. Jeg elsket serien, med slutt og det hele.

Andre bokbloggere om boken: Kine, S. Rolfsønn.
Har du postet anmeldelse av Evna? Kommenter med link, så legger jeg deg til!

Siri Pettersen (f 1971) har røtter på Finnsnes og i Trondheim, men bor nå i Oslo, hovedsaklig på Fuglen kaffebar. I 2002 vant hun Bladkompaniets tegneseriekonkurranse med Anti-klimaks. Serien sikret henne Sproingprisen som årets nykommer. Hun har også tegnet den tekstløse novelleserien Kråkene og vært tegner til stripeserien Smelt. Etter utgivelsen av serien Ravneringene er hun nå forfatter på fulltid. (Foto: Lars Myhren Holand)

ISBN: 9788205458680
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2015
Format: Pocket
Kilde: Forhåndseksemplar

Aerith av Anniken Haga

Posted on 10. oktober 2015 by Cicilie

Jeg fikk en forespørsel fra forfatteren om jeg ville lese denne boken, og siden jeg er stor fan av at det skrives og utgis mer norsk fantasy, så takket jeg selvsagt ja. Aerith er første bok i serien Elementdragene.

Forlaget om boken
I mattetimene drømmer Saga seg bort. hun reiser til planeten Caeli. Et sted med drager og magikere og guder, helt ulik hennes virkelige verden. Men en drøm er en drøm, og ingenting mer…

Så da Saga våkner omringet av røvere i en støvete kløft etter å ha besvimt på vei hjem fra skolen, tror hun først at det er faren som prøver å lære henne en lekse. Først når hun blir solgt som slave og trues med å bli brent som heks, skjønner hun at hun er i alvorlig trøbbel.

Saga snakker kanskje ikke språket, men hun kjenner den nye verden som omgir henne. Det er, tross alt, hun som har skrevet den. Og det var ikke slik historien skulle ende…

Aerith er en barnebok som jeg vil si passer veldig god for aldersgruppen 9-13, men som helt fint kan leses av oss som er en smule eldre enn som så. Da jeg ikke hadde kjenskap til verken forfatter eller forlag var jeg noe avventende når jeg begynte å lese. Jeg må også innrømme at coveret ikke helt falt i smak.

De første 40-60 sidene var dessverre noe tunge for meg å komme gjennom. De er skrevet for en yngre aldersgruppe, men jeg synes likevel noen av beskrivelsene ikke holder mål, og boken bærer preg av at den kunne trengt enda en gjenomgang før utgivelse. Men, så begynte historien å ta seg opp. Det ble mer fart i handlingen, og beskrivelsene som mange gjerne mener de må ha med i en fantasy bok falt litt bort, og historien fikk lov til å stå på egne ben. Noe den klarte fint!

De var ute av kløften. Fjellet som tronet over dem var høyt og rett, som om noen hadde slipt det ned med sandpapir, og det strakte seg mot nord og sør i svake, nesten umerkelige buer før det forsvant over horisontene. Så langt øyet kunne se var det en åpen slette med høyt gress eller jorder. Ved foten av det nordlige fjellet lå en teltleir. Det var dit de skulle.

Ja da, noen av beskrivelsene er stereotypiske, og bærer preg av lite erfaring med sjangeren, men det er ikke noe jeg vil tro en ung leser ville hengt seg opp i på samme måten som jeg gjør. Og så må det sies, mye av det jeg har å utsette noe på er ting som faller på forlaget, og ikke forfatteren. Tenker da spesielt på språkvasken, som ikke er gjort grundig nok.

Jeg synes Anniken Haga har skapt en fin verden som bakteppe for sin historie, og når hun bare slutter å prøve å beskrive denne i litt for mange detaljer, men heller lar handlingen drive karakterene fremover, så var boken vanskelig å legge fra seg. Sånt liker vi!

Siste 50-60 sidene får en til å glemme at den haltet litt i begynnelsen, og jeg merket at jeg mislikte sterkt at slutten kom nærmere og nærmere. Jeg har ikke verdens beste tålmodighet, og når siste side var lest innså jeg at det nok dessverre blir en del ventetid før jeg kan lese fortsettelsen. For trass at det var litt jeg hang meg opp i, så er dette en spennende fortelling jeg gjerne vil vite hvordan ender. Også er der drager da, og hvem liker ikke drager?!

Aerith er nok en bok som passer bedre for aldergruppen den er skrevet for enn oss litt eldre, men til gjengjeld er det en skikkelig god bok for alderstrinnet. Den har spennende handling og kule karakterer, og ikke minst, den har drager! Anbefales gjerne til de med barn i alderen 9-13, både gutter og jenter, som liker spenning og et godt eventyr!

Andre bokblogger om boken: S. Rolfsønn.

Anniken Haga har fortalt historier siden fra før hun kunne skrive, og skrevet dem så lenge hun kan huske. Ikke alle var like vellykket. I 2012 bestemte hun seg for at skrivingen skulle bli noe mer enn bare en hobby, og i 2014 debuterte hun med sin første bok, kriminalromanen Et mørkt sinn. (Tekst/bilde: Goodreads)

ISBN: 9788283300284
Forlag: Liv
Utgitt: 2015
Format: Hardcover
Kilde: Leseeksemplar

Percy Jackson and the Olympians av Rick Riordan

Posted on 21. september 201520. september 2015 by Cicilie

Jeg har lenge hatt lyst til å lese Percy Jackson serien til Rick Riordan. Så når Gandalf skulle ha første boken i bokklubben nå i høst, så kjøpte jeg like så godt en Kindle-bundle med alle fem bøkene. Følgende er en anmeldelse av serien som helhet, som er skrevet slik at du trygt kan lese den uten å ha lest noen av bøkene. Først noen kjappe kommentarer til hver av bøkene, før jeg oppsummerer på slutten. Har du ikke lest noen av dem, og vil unngå store spoilere, hold deg gjerne til oppsummeringen.

percyjackson1 THE LIGHTENING THIEF
Percy Jackson is a good kid, but he can’t seem to focus on his schoolwork or control his temper. And lately, being away at boarding school is only getting worse—Percy could have sworn his pre-algebra teacher turned into a monster and tried to kill him. When Percy’s mom finds out, she knows it’s time that he knew the truth about where he came from, and that he go to the one place he’ll be safe. She sends Percy to Camp Half Blood, a summer camp for demigods (on Long Island), where he learns that the father he never knew is Poseidon, God of the Sea. Soon a mystery unfolds and together with his friends—one a satyr and the other the demigod daughter of Athena—Percy sets out on a quest across the United States to reach the gates of the Underworld (located in a recording studio in Hollywood) and prevent a catastrophic war between the gods.

Første bok i serien introduserer en herlig verden av guder, halvguder, og andre mytologiske skapninger. Midt i det hele møter vi Percy, som kastes inn i denne verdenen når han finner ut han er sønnen til Poseidon. The Lightning Thief er en god ungdomsbok, skrevet i førsteperson, noe som fungerer overraskende bra. Jeg lurer på om jeg begynner å like synsvinkelen litt jeg. Har i det siste harr flere gode opplevelser med det, så da satser vi på at trenden fortsetter.

“But I’ve never even been to Olympus! Zeus is crazy!»

Chiron and Grover glanced nervously at the sky. The clouds didn’t seem to be parting around us, as Grover had promised. They were rolling straight over our valley, sealing us in like a coffin lid.

Er, Percy …?» Grover said. «We don’t use the c-word to describe the Lord of the Sky.”

THE SEA OF MONSTERS
The heroic son of Poseidon makes an action-packed comeback in the second must-read installment of Rick Riordan’s amazing young readers series. Starring Percy Jackson, a «half blood» whose mother is human and whose father is the God of the Sea, Riordan’s series combines cliffhanger adventure and Greek mythology lessons that results in true page-turners that get better with each installment. In this episode, The Sea of Monsters, Percy sets out to retrieve the Golden Fleece before his summer camp is destroyed, surpassing the first book’s drama and setting the stage for more thrills to come.

I andre boken sendes Percy og vennene hans atter en gang ut på eventyr, og denne gangen står mer enn bare heder, ære, og Camp Halv-Bloods eksistens på spill. Percy kjemper også mot klokken for å redde en venn. Andre boken liker jeg like godt som den første, og det lover godt for resten av serien.

Mythologically speaking, if there’s anything I hate worse than trios of old ladies, it’s bulls. Last summer, I fought the Minotaur on top of Half-Blood Hill. This time what I saw up there was even worse: two bulls. And not just regular bulls – bronze ones the size of elephants. And even that wasn’t bad enough. Naturally they had to breathe fire, too.

THE TITAN’S CURSE
It’s not everyday you find yourself in combat with a half-lion, half-human. But when you’re the son of a Greek god, it happens. And now my friend Annabeth is missing, a goddess is in chains and only five half-blood heroes can join the quest to defeat the doomsday monster. Oh, and guess what? The Oracle has predicted that not all of us will survive.

Atter en gang på Percy redde en venn, og tredje boken føler jeg ikke helt når opp på nivået til de to første. Dette er fremdeles en god bok, men jeg synes ikke den var like god som de andre. Men her er mye som skjer i denne boken som jeg tenker er viktig for de to siste, så det er på ingen måte en bok man hopper over. Og underholdene er den uansett!

The cafe windows wrapped all the way around the observation floor, which gave us a beautiful panoramic view of the skeleton army that had come to kill us.

THE BATTLE OF THE LABYRINTH
Percy Jackson isn’t expecting freshman orientation to be any fun. But when a mysterious mortal acquaintance appears on campus, followed by demon cheerleaders, things quickly move from bad to worse. In this fourth installment of the blockbuster series, time is running out as war between the Olympians and the evil Titan lord Kronos draws near. Even the safe haven of Camp Half-Blood grows more vulnerable by the minute as Kronos’s army prepares to invade its once impenetrable borders. To stop the invasion, Percy and his demigod friends must set out on a quest through the Labyrinth – a sprawling underground world with stunning surprises at every turn.

Percy og vennene må begi seg inn i Labyrinten for å finne Daedalus før Luke, og be om hjelp i kampen mot Kronos. Fjerde boken er full av fart og spenning, og her begynte serien å ta seg opp litt synes jeg. Jeg leste boken fort, og gleder meg allerede til å begynne på den siste i serien. For nå er det spennende!

Jumping out a window five hundred feet above ground is not usually my idea of fun. Especially when I’m wearing bronze wings and flapping my arms like a duck.

THE LAST OLYMPIAN
All year the half-bloods have been preparing for battle against the Titans, knowing the odds of a victory are grim. Kronos’s army is stronger than ever, and with every god and half-blood he recruits, the evil Titan’s power only grows.

While the Olympians struggle to contain the rampaging monster Typhon, Kronos begins his advance on New York City, where Mount Olympus stands virtually unguarded. Now it’s up to Percy Jackson and an army of young demigods to stop the Lord of Time.

In this momentous final book in the New York Times best-selling series, the long-awaited prophecy surrounding Percy’s sixteenth birthday unfolds. And as the battle for Western civilization rages on the streets of Manhattan, Percy faces a terrifying suspicion that he may be fighting against his own fate.

Tiden er kommet for Krono’s fulle angrep, og mens gudene dras vekk fra Olympos for å sloss mot en annen gammel fiende, er det bare Percy og vennene hans som kan beskytte gudenes høysete, og hele den vestre sivilisasjonen sammen med den.

Jeg leste denne boken i løpet av ett par timer, og ville ikke legge den fra meg før jeg var ferdig. Dette var en skikkelig spennende ungdomsbok, og en verdig slutt på serien.

I looked down at my clothes. They were slashed to pieces and full of bullet holes, but I was fine. Not a mark on me. Nico’s mouth hung open. «You just . . . with a sword . . . you just—»
«I think the river thing worked,» I said.
«Oh gee,» he said sarcastically. «You think?”

Oppsummering

Serien om Percy Jackson er skrevet for ungdom, og som leser faller jeg nok litt utenfor målgruppen. Men det spiller absolutt ingen rolle. Bøkene blander spenning med gresk mytologi, og har et rikt karaktergalleri.

Riordan klarer greit å holde fokuset gjennom fem bøker. Tredje boken var for meg den svakeste av dem, men så tok det seg opp igjen, og jeg synes den siste boken var på likt nivå som den første.

Dette er en ungdomsserie som fint kan leses av alle, ungdom og voksne, menn og kvinner. Det byr på spenning i hverdagen, med en god dose gresk mytologi som gjorde at jeg fikk lyst til å rote frem pensumbøkene fra religionshistorie på Universitetet!

Ønsker du å lese en bok som ikke krever så mye, men som samtidig er spennende og vanskelig å legge fra seg, så er det bare å begynne på denne serien. Eneste faren er at det kan være vanskelig å stoppe før du har lest alle fem. Men det kan da ikke sees på som noe annet enn et luksusproblem!

Richard Russel «Rick» Riordan Jr. ble født 5 juni, 1964, og er en amerikansk forfatter av barne-og ungdomslitteratur. Han bor i Boston med sin kone og barn, og selv om han også har skrevet prisbelønte krimromaner for voksne, er han mest kjent for sine ungdomsbøker, som Percy Jackson serien, inspirert av gresk mytologi.

ASIN: B00DH4BL8Q
Forlag: Puffin
Utgitt: 2013 (denne samlingen)
Format: Kindle
Kilde: Min Kindle Voyage

Bebo av Anne Helene Guddal

Posted on 20. september 2015 by Cicilie

Bebo var for meg en lang tur utenfor komfortsonen min. Jeg følte det var på høy tid å ta en slik tur, både som ivrig lesehest og bokblogger.

Forlaget om boken
Bebo er en lavmælt og poetisk kjærlighetsroman om en kvinne og en mann i et gammelt hus ved fjorden. De lever med trusselen om sammenbrudd og oppløsning, men også med løfter om fellesskap og en fredelig hage. I Bebo filtrer minner, drømmer og grensetilstander seg inn i en fortelling om kjærlighet, håp og ensomhet.

Dette er ikke baksideteksten som normalt ville fått meg til å lese en bok, ei er heller omslaget noe som normalt trekker meg mot en bok. Men så er det også dette som er poenget med å teste egne grenser, det å lese noen en normalt ikke ville gjort.

Oppsettet i Bebo var tiltrekkende nok, korte scener fra et liv, fortalt gjennom noen få linjer med tekst, ett par avsnitt, og i noen tilfeller en side eller to. Jeg finner det alltid vanskelig å fatte meg i korthet selv når jeg skriver, og ble mektig imponert over hvor godt dette faktisk funket.

Den første morgenen i den nye leiligheten våkner jeg og tror at ingenting kan fortsette som før. Håret skal klippes kort, det er et sted å begynne. Jeg grer håret så hardt at det iser i tennene. I speilet klarer jeg ikke å forestille meg hodeformen eller den nakne nakken. På soverommet finner jeg en gammel skjorte som han har glemt blant mine ting. (s. 8)

Bebo beskriver et liv som til dels er noe forvirrende, det tok meg nesten en fjerdedel av boken før jeg fikk med meg at det er samme person vi følger hele veien. Jeg følte dette ble litt uklart i begynnelsen, det skal ikke være nødvendig å lese baksideteksten umiddelbart før man begynner for å få dette med seg fra første side.

Men når jeg endelig fant ut av dette, ble boken lettere å følge. Her er nok mange underliggende følelser og fortelling som mer erfarne lesere kan finne mellom linjene. Selv så jeg en hovedperson som lever med ensomheten selv i ett forhold, og med en barndom hun hele livet har forsøkt å unslippe. Hun holder alle på avstand, men ønsker nærhet.

Det er mange små historier i boken som viser til hovedkarakterens barndom, små hint om en fortid som har vært alt annet enn idyllisk.

Det var mettet av betydning, det lille som stod på gravsteinen, der var all informasjon man trengte, et navn og to årstall. Jeg hadde ikke med meg noe, og ba ingen bønner for mammas evige sjel. (s. 26)

Bebo for meg var en anderledes leseopplevelse. Jeg likte den poetiske oppbyggingen av boken, med de korte scenene og til dels lange setningene. Det ble litt mye rot i begynnelsen, noe som trekker ned. I en så kort bok har man ikke tid til å lure på om man følger en eller flere personer, om det er scener fra mange liv man følger, eller bare ett. Kanskje dette var meningen, ikke vet jeg. Men for meg var det ikke noe pluss.

Men det trekker ikke så mye ned. Min første tur skikkelig utenfor komfortsonen på mange år var ikke en jeg tok skade av, men heller en som åpnet øynene mine for andre sjangre. Bebo er en bok jeg nok kommer til å lese igjen om en stund, når jeg har tatt flere turer utenfor gjerdene jeg har bygget rundt fabelprosa i hodet mitt. Kanskje da blir ting enda klarere.

Er du som meg og helst holder deg til fabelprosa, så anbefaler jeg gjerne denne om du vil teste dine grenser du også. Den var en opplevelse. Og jeg vil tro at også for dere som leser mye innenfor denne bokens sjanger, så vil Bebo falle i smak!

Anne Helene Guddal ble født i 1982, og er oppvokst i Kattfjord i Troms. Hun bor i dag i Bergen, og er stipendiat i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Der arbeider hun med en avhandling om holocaust i samtidslitteraturen, og hun er redaksjonsmedlem i Vagant. (Info: Kolon Forlag. Foto: Mathias Danbolt)

ISBN: 9788205485976
Forlag: Kolon Forlag
Utgitt: 2015
Format: Hardcover
Kilde: Leseeksemplar

Mistborn: The Final Empire av Brandon Sanderson

Posted on 6. september 20156. september 2015 by Cicilie

Mistborn-serien var de første bøkene skrevet av Brandon Sanderson som jeg kjøpte, etter at jeg hadde lest hans første Wheel of Time roman. Det er nesten en skam at det tok meg flere år før jeg endelig leste den. Det jeg derimot gjorde var å kjøpe serien på nytt i ny cover-serie, så den matchet alle mine andre Sanderson bøker.

Forlaget om boken
In a world where ash falls from the sky, and mist dominates the night, an evil cloaks the land and stifles all life. The future of the empire rests on the shoulders of a troublemaker and his young apprentice. Together, can they fill the world with color once more?

Mistborn er satt i en rike som bare kalles the Final Empire. Det styres av The Lord Ruler, en udødelig hersker som reddet verden for tusen år siden, og har regjert siden. De som gjøre mesteparten av arbeiset er slaverasen skaa. De ser menneskelig ut, men de ansees som både mindre smart, og mindre verdt. Midt i det hele møter vi Kelsier, en skaa som har fått kraftene til en mistborn etter å ha jobbet i atium-minene til herskeren.

I Sandersons verden finnes det mennesker som kan ‘brenne’ metaller de inntar, og på den måten få nesten magiske krefter.Denne magien kalles allomancy. Man har mistings, de som kan brenne ett bestemt metall, som kan gi dem en bestemt evne. Som det å kunne påvirke andre personers sinnstemning, eller gjøre seg selv sterkere. Så har man de sjeldne mistborn, de som kan brenne alle metallene. Det mest verdifulle av metallene er atium, som gjør at man kan forutsi hva andre kommer til å gjøre. Man kan kun se noen sekunder inn i fremtiden, men de sekundene er gull verdt i en kamp. Atium-minen styres av herskeren, og han deler ut metallet til adelen som en måte å belønne de lojale, og slik holde dem enda tettere under sin kontroll.

The Final Empire har vært styrt på samme måte i tusen år, men når Kelsier, en skaa, mister alt han holder kjær i atium-minen, og samtidig får kreftene til en mistborn, bestemmer han seg for at noe å gjøres. Den tidligere tyven samler crewet sitt, og foteller dem om sin plan til å styrte herskeren, og befri de undertrykte skaa i hele det siste riket. Han er en drevet mann, som underveis skjønner hva som må til for å overtale ett folkeslag som har vært undertrykt i tusen år at de kan slå tilbake mot adelen.

‘Attacking a provincial lord in his manor house, surrounded by guards…Honestly, Kell, I’d nearly forgotten how foolhardy you can be’.
‘Foolhardy?’ Kelsier asked with a laugh. ‘that wasn’t foolhardy – that was just a small diversion. You should see some of the things I’m planning to do!’
Dockson stood for a moment then he laughed too. ‘By the Lord Ruler, it’s good to have you back, kell! I’m afraid I’ve grown rather boring during the last few years’
‘We’ll fix that’ Kelsier promised.

Så har vi Vin, bokens kvinnelige hovedperson. Hun er gatejenten som er mistborn uten å vite det. Kelsier oppsøker henne og inviterer henne med på kuppet de planlegger. Han tilbyr seg å trene henne, men er også åpen om at han også vil bruke henne. Ikke bare lærer hun allomancy, hun sendes også inn i løvens hule, som spion på adelens mange ball.

Kelsier smiled. ‘It means that you, Vin, are a very special person. You have a power that most high noblemen envy. It is a power that, had you been born an aristocrat, would have made you one of the most deadly and influential people in all of the final empire.’
Kelsier leaned forward again. ‘But, you weren’t born an aristocrat. You’re not noble, Vin. You don’t have to play by their rules–and that makes you even more powerful.

Det som er så fantastisk med Vin, bortsett fra at hun er en kvinnelig hovedperson i en fantasy serie, er at hun er skrevet så fantastisk godt. Vin er ikke perfekt, langt ifra. Hun er en produkt av sin fortid, og etter å ha levt sitt liv på gaten har hun vanskelig for å stole på sine nye venner fult og helt. Hun vet de vil bruke henne, og etter årene på gaten venter hun alltid på at folk skal vise sine sanne ansikt.

Ofte tar det bare ett kapittel, kanskje to, før den skeptiske hovedpersonen stoler fult og helt på fremmede de nettopp har møtt. Men Vin er ikke sånn, og det er så forfriskende. Også Sandersons andre karakterer klarer å falle bort fra de værste stereotypene. Jeg får også følelsen at alt han skriver er nøye gjennomtenkt, og det er svært lite som er overlatt til tilfeldighetene.

But you can’t kill me, Lord Tyrant. I represent that one thing you’ve never been able to kill, no matter how hard you try. I am hope.

Sanderson skriver på en moderne måte, som han klarer å tilpasse den episke fantasy-sjangeren sømløst. Han har vokst frem som en av mine favorittforattere det siste året, og jeg har enda til gode å lese en bok han har skrevet som jeg ikke faller for. Mistborn-serien er lengre fantasy bøker, på 600-pluss sider hver, men liker du sjangeren, så bør du absolutt legge dem til på leselisten. Det gjelder for alle dere andre også. Les denne!

Andre bokbloggere som har omtalt boken: Catrine.

ISBN: 9780575089914
Forlag: Tor Books
Utgitt: 2006
Format: Paperback
Kilde: Bokhyllen min

To anmeldelser fra sommerlesingen

Posted on 21. august 201521. august 2015 by Cicilie

Her kommer to korte anmeldelser for to av bøkene jeg leste rett før sommeren. I sommer har jeg i tillegg kost meg med tegneserier fra to av bøkene fra Wheel of Time universet, som jeg snakker om på slutten av innlegget.

MORT AV TERRY PRATCHETT

mort ISBN: B0035OC7OU (ASIN)
Forlag: Transworld Digital (Kindle edition)
Utgitt: 2007
Format: Ebok
Kilde: Kindle

Forlaget om boken: Death comes to us all. When he came to Mort, he offered him a job. Henceforth, Death is no longer going to be the end, merely the means to an end. It’s an offer Mort can’t refuse. As Death’s apprentice he’ll have free board, use of the company horse – and being dead isn’t compulsory. It’s a dream job – until he discovers that it can be a killer on his love life.

Enda en Discworld bok, denne gang nummer 4 i serien. Mort er første bok i underserien Death, og i likhet med Pratchetts andre bøker er dette skikkelig morsom lesing. Vi møter unge Mort, som sliter med å skaffe seg en lærlingplass. Han er ikke den skarpeste kniven i skuffen, og det gjør det ikke lettere for ham. Men så dukker en mystisk skikkelse opp som er villig til å ta ham som lærling. Det er selveste Døden som har tatt ham til seg, og Mort finner fort ut at det ikke er bare bare å være selveste Dødens lærling.

Mort er enda en Pratchett bok som var en nytelse å lese. Mort er en fyr man ikke kan unngå å like, og synes litt synd på når han roter det til i episk skala. Karaktergalleriet til Pratchett er som vanlig imponerende, og jeg fant jeg spesielt likte Døden og Pratchetts tolkning av ham.

Dette var min andre Pratchett bok, men det blir absolutt ikke min siste. Hvilken som blir min neste vet jeg ikke helt, men at jeg kommer til å like den tar jeg nesten for gitt!

GOLDEN SON AV PIERCE BROWN

goldenson ISBN: 9780345539823
Forlag: Del Ray
Utgitt: 2015
Format: Ebok
Kilde: Kindle

Forlaget om boken: Golden Son continues the stunning saga of Darrow, a rebel forged by tragedy, battling to lead his oppressed people to freedom from the overlords of a brutal elitist future built on lies. Now fully embedded among the Gold ruling class, Darrow continues his work to bring down Society from within.

Dette er andre bok i Pierce Browns Red Rising triologi, så jeg skal ikke gå så mye inn på hva boken hander om. Jeg vil heller kort ta for meg hva jeg synes om oken. Forskjellen her var at jeg leste denne på min Kindle, mens jeg hørte på den første boken i serien på lydbok. Det var en liten forandring, men ikke noe som gikk ut over lesegleden.

Brown skriver godt, virkerlig godt. Jeg ble revet med og slet med å legge denne fra meg i perioder. Spenningsnivået er høyt, og karaktergalleriet er det god kvalitet på, akkurat som i første boken. Som oppfølger var jeg positivt overrasket, da bok nummer to ikke alltid klarer å leve opp til hypet av den første. men Golden Son gjorde det bra, og selv om den ikke var like bra som Red Rising, så var det ikke langt unna.

Med to av tre bøker i serien lest, kan jeg ikke gjøre annet enn å glede meg til siste bok i serien kommer til neste år!

WHEEL OF TIME GRAPHIC NOVELS

newspring_graphic Jeg har kost meg med å lese tegneserier i sommer. Wheel of Time tegneserier for å være nøyaktig. Jeg leste The Eye of the World i juli, og New Spring nå forrige helg. The Eye of the World tegneserien kommer i seks bind, og gjenforteller handlingen fra den første boken i Wheel of Time serien. Illustrasjonene er for det meste gode, men i den siste boken falt kvaliteten litt, noe som er synd. Handlingen er derimot hentet rett fra boken, og alle de viktige plot-pointene er med!

New Spring er baser på boken med samme navn. Boken skulle opprinnelig være første del i en triologi, og handler om Moiraine og Lan og deres jakt på den gjenfødte dragen. Men her fikk Robert Jordan ikke tid til å skrive mer enn den første før han gikk bort. Også her er illustrasjonene av god kvalitet, og i tillegg får vi med korrespondansen mellom Robert Jordan og tegneseriens skapere, hvor han kommenterer på alt fra tegninger til plottet. Fantastisk innblikk i hvor involvert han var i prosessen.

Begge tegneseriene anbefales på det varmeste, spesielt hvis man er fan av serien!