Stikkord: Bokanmeldelse

Tjuetre 06.Com > Bokanmeldelse

De søvnløse av Kim Leine

Posted on by Cicilie

Jeg mottok pressemelding om denne boken i fjor høst, og ble såpass nysgjerrig at jeg forespurte muligheten for et leseeksemplar. Det tok meg lengre enn jeg ønsket å lese den, men helt på tampen av fjoråret ble det gjort. Noe forsinket, men her kommer endelig anmeldelsen min.

Forlaget om boken
Året er 2025 i, Tasiilaq i Grønland. Det er sommer, og solen går aldri ned. Dette preger innbyggerne, som søvnløst famler rundt i lyset mens krigen raser nede i Europa. De søvnløse er en stafettroman om det grønlandske samfunnet med alle sine utfordringer.

Allerede på baksiden av boken omtales den som en stafettroman, noe jeg må innrømme at jeg egentlig ikke helt forstod hva mente. Så begynte jeg å lese, og kom vel ganske fort frem til hva det måtte bety. Her er ingen kapittelinndeling, og handlinger flyter sømløst fra karakter til karakter. Der er ikke lagt inn den vanlige avslutningen i handlingen, hvor man går fra en hendelse til en annen, og det normalt faller seg helt naturlig å legge inn kapittel.

Det tok litt tid å bli vandt til dette, jeg liker å kunne ta pauser i boken når jeg leser, noe jeg fant var litt vanskelig når det ikke var noen naturlige steder å ta pausen. Man kommer fort inn i det, og boken er heller ikke så lang at man ikke fint kan lese den på en ettermiddag.

Handlingen utspiller deg i det little samfunnet Tasiilaq på Grønnland, hvor vi følger over tyve mennesker i løpet av ett døgn i livet deres. Handlingen er sentrert rundt det lille distrikssykehuset, hvor vi treffer både dansker og grønnlendere, samt turister fra kontinentet. Det er midtsommer, året er 2025, og i Europa raser krigen videre. På Grønnland går sin vandte gang, langt fra krigen, men alikevel så nærmt.

Vi møter Carina, som sliter med å sove i midnattsolen. Uansett hvor tykke gardinene er, så trenger det alltid noe sol gjennom. Det blir aldri helt mørkt. Vi treffer hennes mann, Ejnar, som jobber som ambulansesjåfør. Bjerregaard, distrikslegen, Rikke, hans kone, og Michelle, den tyske turisten som falt i fjellet. Vi følger dem, og en haug med andre personer med tilknytning til sykehuset, gjennom døgnet, hvor mer enn man skulle trodd kommer til å skje.

Carina våkner ikke. For hun har ikke sovet. Jeg er allerede død, tenker hun. Død, men våken. Enda en natt under søvnløshetens tunge dyne, martret av nattesolen. Har jeg smerter i dag? Eller er det bare den sedvanelige hodepinen? Hun kjenner etter hvor smertedjevelen har gjemt seg; den pleier å krype i ly i knoklene i hoften hvor den ligger på lur, for så å bykse fram som en falsk alarm om å skulle på do. Hun etterforsker kroppens forskjellige nisjer og avkroker. Men hun kan ikke finne den. Den har endelig slumret inn, tenker hun. Men jeg er våken. (s. 5)

Handlingen flyter sømløst fra person til person, og selv om det er et stort persongalleri for en så kort bok, så føler man seg ikke overveldet. Med sine 157 sider føles den akkurat lang nok. Man blir fort vandt til mangelen på kapitler, og etterhvert føler man det som man nesten kjenner disse personene.

Vi får et lite innblikk i hvordan kriger raser i Europa, men det hele føles så veldig langt vekke på Grønnland. Der går livene videre, og selv om man håper krigen holder seg på kontinentet, lever man ikke i frykt for at den plutselig en dag skal stå på dørstokken. Man har sine egne liv å tenke på, ens egne problemer å forholde seg til.

Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til med denne boken. Jeg ønsket å lese den basert på den presentasjon i pressemeldingen, og ikke minst, på grunn av den meget gule forsiden. Det var noe med den som dro oppmerksomheten min, kanskje mer enn blurben om boken. De søvnløse er anderledes enn mye av det jeg leser til vanlig, men også på mange måter lik. Det er en form for realisme jeg ikke viste jeg likte. Dens mangel på kapitler ville normalt ha plaget meg, men etter en stund tenkte jeg ikke over det lenger. Den er spennende, uten å være actionfylt. Den overrasker, ikke uvventet.

Kim Leine er en kritikerrost norsk-dansk forfatter. Han fikk Nordisk Råds litteraturpris 2013 for sin roman Profetene i Evighetsfjorden. Han er født i Norge i 1961, men flyttet til Danmark som 17-åring. Han er utdannet sykepleier og har jobbet femten år i Grønland. Han bor nå i Danmark, skriver på dansk og oversetter selv til norsk. . (Tekst: Cappelen Damm, Foto: Anne-Sophe Fischer Kalckar).

ISBN: 9788202527556
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2016
Format: Hardcover
Kilde: Leseeksemplar

Sanne Gleder av Lars Saabye Christensen og Stian Hole

Posted on by Cicilie

Jeg liker å stille med åpne kort når det kommer til anmeldelsene mine, og da må jeg vel si at jeg er egentlig ikke noen fan a poesi, dikt, og alt det der. Det blir liksom for kort, for lite informasjon, og som oftest altfor få drager. Når det er sagt, så ble min interesse for Sanne Gleder vekket når jeg fikk pressemelding om boken på epost.  En billedbok for voksne var for meg noe ganske så nytt, og jeg ble umiddelbart interessert, og tok kontakt for et anmeldereksemplar.

sanneglederJeg har ikke angret. Men mer om det senere. Først, for de som ikke helt vet hva dette går i, her er hva forfatterne selv sier om boken: «Vi har blottlagt privatlivet, latt alle hemninger fare og støvsugd hver øyekrok i den hensikt å finne flest mulig gleder. Det har vi klart. Det er maktpåliggende for oss å understreke at disse gledene ikke er ironiske, de er, som tittelen sier, sanne.» Saabye & Hole 

Boken som kom i postkassen er fint innbundet, og av god kvalitet. Det er viktig med tanke på illustrasjonene. Jeg er som nevnt ikke akkurat en flittig leser av poesi eller den slags, (for eksempel, bruker man poesi, diktsamling, eller et annet begrep jeg ikke vet om) men det betyr ikke at jeg ikke liker det. Det betyr heller at jeg ikke alltid vet hva som ansees som bra eller dårlig (i mer høy-litterære sirkler mener jeg). Nå er jeg heller ikke så veldig opptatt av om min smak oppfattes som ‘kulturelt korrekt’ eller ikke da. Jeg elsker å bli underholdt, og kan lett følge med på bøker av noe lavere litterær kvalitet, så lenge den leverer. Med unntak av Fifty Shades, der falt jeg ut etter noen sider. Det får da være grenser.

Men uansett. Jeg likte denne boken godt. Jeg ble faktisk litt overrasket. Den hadde jo vekket min interesse, men jeg var fremdeles veldig usikker. Det er sånne bøker som er gøy å lese. De man er litt småskeptiske til, som ender opp med å overraske stort.

Sanne Gleder handler om akkurat gleder, fra store til små. Fra de åpenlyse, til de man finner nederst i nattbordskuffen. Jeg hadde aldri tenkt over hvor mange gleder man faktisk kan ha i livet. De er kanskje lett å overse i en stressende hverdag. Men her kommer de frem, èn etter èn, på rekke og rad, som jordbær på en snor.

Det er glede i sorgens overgang (s. 40)

Jeg var selvfølgelig kjent med navnet Lars Saabye Christiensen fra før. Selv om jeg ikke hadde lest noe av ham (som jeg kan huske), så betyr ikke det at jeg lever i en hule når det kommer til norsk litteratur jeg normalt ikke leser. Stian Hole var et nytt navn for meg. Han har vist for det meste illustrert barnebøker, men etter denne håper jeg det kommer mer fra ham for voksne også!

En av mine favoritt-gleder er den du finner på side 42, for den er så mye mer enn bare en glede. Det er en tankevekker, noe jeg ikke hadde tenkt på før. Det kan kanskje sier om mange av gledene, men for meg stod denne ut.

Det er glede i minnene som minner deg om det du hadde glemt. (s. 42).

Jeg vet ikke helt hva etiketten er for å dele illustrasjoner fra bøker i anmeldelsene, men jeg håper jeg er innafor med utsnittet under. For dette er en av favorittene mine, som skal illustrere noe jeg personlig absolutt ikke kan finne en glede i.

sannegleder_illustrasjon
Det er en glede i å vaske opp? Tja, ikke helt enig der altså! Illustrasjon fra side 15, av Stian Holm.

Stian Holms illustrasjoner er elegante og detaljerte, og jeg fant at jeg gjerne brukte lenger tid på å studere dem for å lete etter gledene, enn jeg gjorde i å reflektere om den spesifikke gleden. Kanskje det er meningen, eller så leser jeg dette poesei-greiene helt feil.

Så har man side 54 til 57, hvor det virkelig ser ut som illustrasjonene ble byttet om. Det fikk meg til å stoppe opp. Først trodde jeg det var feil i trykken, og lurte på hvordan det kunne skje. Men så kom jeg på at det sikkert er med vilje. Jeg kjenner jo ikke sjangeren så godt, men denne type påfunn er noe jeg ihvertfall tror kan kjennetegne den godt.

Uansett om det er med vilje eller brunost, gøy var det alikevel. En lite vekker. Følger leseren med, eller har vi falt av lasset, og leser uten å få med oss hva som skjer?

Jeg liker bøker som overrasker meg. Som drar meg litt ut av komfortsonen min (mitt fort bygget av fantasy og science fiction), og får meg til å tenke i andre baner. Det gjorde denne boken. Den er vel fortjent sine stjerner, og hadde jeg operert med halve, så hadde det blitt tre og en halv. For å oppnå fire, ja så hadde den trengt en drage eller to. Kanskje neste gang.

stjerner_3

lars_saabye_christensenLars Saabye Christensen (f. 1953) debuterte med diktsamlingen Historien om Gly (1976), som han fikk Vesaas-prisen for. Han hadde da allerede hatt flere dikt på trykk og deltatt i utgivelsen av det litterære undergrunnstidsskriftet Dikt og datt. Han har siden fått flere priser, blant annet Rivertonprisen (1987), Brageprisen (2001, 2015), og Nordisk Råds Litteraturpris (2002). (Tekst og foto fra forlagets hjemmeside)

 

stian_holeStian Hole (f. 1969)  er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Han debuterte som forfatter med Den gamle mannen og hvalen, som ble tildelt Kulturdepartementets debutantpris. For sin andre bildebok, Garmanns sommer fikk Hole Brageprisen i 2006. Han fikk Brageprisen igjen i 2010 for Garmanns hemmelighet. (Tekst fra forlagets hjemmeside. Foto: Andrè Løyning)

 

ISBN: 9788202521530
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2016
Format: Hardcover
Kilde:  Leseeksemplar

Eventyr suger av Simen Meisdal

Posted on by Cicilie

Jeg fikk forespørsel her i våres fra forfatteren om jeg ønsket å lese og anmelde denne boken, og takket ja til det. Nye norske utgivelser innenfor sjangrene mine er jeg jo alltid interessert i å lese. Det har tatt meg litt tid å skrive denne anmeldelsen, men nå er den nå endelig her.

29393782Forlaget om boken
Ondskapen er i ferd med å kvitte seg med alle de gode heltene. Det fører 18 år gamle Simon ut på en grufull og spennende reise, gjennom vår egen verden og inn i helt andre og ukjente dimensjoner.  Sammen med antihelten Max, må han bekjempe de gode heksene og hjelperne deres. Vil dette føre til verdens undergang, eller kan ondskapen stoppes? Sannsynligvis ikke… Allikevel, Simon har ikke noe valg. Han MÅ vinne! Hvis ikke, dør faren hans.

Eventyr suger er en litt annerledes ungdomsbok. Meisdal har valgt å sette alt litt på spissen, og vri rundt på vår vanlige oppfatning av hvordan eventyr fungerer. Helten heter Simon, og er egentlig ikke er en helt, men heller en kar som tar en jobb, hvor han treffer antihelten Max. Hans jobb; hjelpe til med å stoppe heltene fra å vinne over skurkene.

Karakteren Max, helte-jegeren (for å kalle ham det), virket med første øyekast til å være en liten Harry Dresden kopi, ihvertfall beskrivelsen av ham. Om dette er intensjonen vet jeg ikke, men som stor Dresden fan merket jeg at det plaget meg litt. Har lest at andre anmeldere så på boken som satire, og det er kanskje intensjonen med den, men det kommer ikke godt nok frem synes jeg, og da blir nærmest kopier av såkalte stereotypiske karakterer en litt for enkel utvei fra å faktisk skape noe helt eget.

«Hvorfor snakker de egentlig høyt om det her?
Uansett, det var flaks for meg som ikke visste all bakgrunnshistorien deres fra før.
Ehe.» 

Simon er en noenlunde likanes kar. Hans far er syk, og for å kunne betale for behandlingene han trenger må Simon skaffe seg en jobb som betaler bra, og det fort. Det at jobben består i å jobbe for skurkene for å stoppe heltene som kommer for å bekjempe dem for så bare være. Det oppleves som om denne boken ikke er satt i vår verden, uten at jeg skal si det med sikkerhet, for vi fikk ikke vite mye om den vanlige verden Simon lever i. Det gir en følelse av at noe mangler, noe som forsterkes av et veldig enkelt språk. Når vi så er inne på språket, å synes jeg boken er skrevet bra nok for hva jeg antar er målgruppen, ungdommer i alderen 12 til 16 år.

Coveret kunne være bedre, for det får boken til å se litt billig ut, og kan gjøre at mange gjerne ikke gir den en sjanse. Men det er et fenomen jeg har sett med de mindre forlagene i det siste, og denne boken er ikke den eneste jeg ville gitt strykkarakter for coveret til for å si det sånn.

Kanskje er ikke språk eller cover perfekt, men Eventyr suger er alikevel en spennende bok! Den er sjeldent kjedelig, for det skjer noe omtrent hele tiden. Jeg synes i grunn dette er en fin og underholdende bok, som har sine feil, men som fremdeles er spennende nok. Og så er det twisten på slutten, som jeg skal være ærlig å si jeg ikke så komme. Sånt er gøy.

En fem-stjerners bok er Eventyr suger ikke, men skal jeg være ærlig var den underholdene nok for meg. Har du en ettermiddag hvor du vil ha noe lett å lese, så passer denne fint. Krever ikke for mye av deg, men er alikevel spennende nok til at du ikke legger den fra deg mange ganger. Man trenger ikke alltid lese litterære mesterverk. Noen ganger vil du bare ha en bok som tar deg vekk fra virkeligheten i noen timer, uten å kreve noe i retur, og det er akkurat det denne boken gjør.

stjerner_3

simen_meisdalSimen Meisdal elsker spennende historier. Han er født og oppvokst i Trondheim og har studert journalistikk i Oslo. I dag jobber han som journalist i Røros-avisen Fjell-Ljom. «Eventyr suger» er hans debut som forfatter. (Tekst: Ubok.no / Foto: Forfatterens FB)

 

 

ISBN: 9788293349297
Forlag: Liv Forlag
Utgitt: 2016
Format: Hardcover
Kilde:  Leseeksemplar

Tre lydbøker

Posted on by Cicilie

Jeg har hørt meg gjennom tre lydbøker siste måneden som jeg enda ikke har fått anmeldt. Siden alle tre er del av serier, tenkte jeg det var like greit å anmelde dem i samlepost. Er seriene ukjent anbefaler jeg å lese anmeldelsen av første boken i de to seriene, så kan se om de er noe for deg.

DUNE MESSIAH AV FRANK HERBERT

dune_messiahISBN: 9781427218377
Forlag: Macmillan Audio (lydbok)
Utgitt: 1969 (lydbok 2007)
Format: Lydbok
Kilde: Audible

Om boken: Dune Messiah picks up the story of the man known as Maud’dib, heir to a power unimaginable, bringing to fruition an ambition of unparalleled scale: the centuries-old scheme to create a superbeing who reigns not in the heavens but among men. But the question is: Do all paths of glory lead to the grave?

Etter å ha elsket Dune, så var denne en liten skuffelse. Jeg hadde allrede lest spoilerfrie omtaler, og var klar over at den nok ikke kom til å være like god, men jeg må si at jeg satt igjen og slet litt med å finne noe jeg elsket med boken. Nå, en måned senere, så sliter jeg med å huske hva den i det hele tatt handlet om. Jeg husker handlingen i generelle trekk, men det er ikke spesielle øyeblik som skiller seg ut. Ikke sånn egentlig.

Boken tar oss frem i tid rundt ti-femten år (jeg husker faktisk ikke nøyaktig, og det sier litt), og vi ser hvordan universet har blitt etter at Paul Atreides vant prinsessen og hele kongeriket. Eller, vant, og tok prinsessen og hele kongeriket. Det er nok en mer politisk roman, men jeg må innrømme at jeg ikke kan huske noen av tankene jeg gjorde meg rundt dette når jeg hørte på. De gjorde ikke store inntrykket dessverre.

The flesh surrenders itself. Eternity takes back its own. Our bodies stirred these waters briefly, danced with a certain intoxication before the love of life and self, dealt with a few strange ideas, then submitted to the instruments of Time. What can we say of this? I occurred. I am not…yet, I occurred.

Dune Messiah er ikke en bok man absolutt må lese. Jeg begynte på den i håp om at litt av magien fra Dune fremdeles var der, og fullførte fordi jeg hørte på lydbok, så når det blir kjedelig så kan jeg bare tenke på noe annet. Noen vil nok finne den spennende, men jeg er ikke en av disse personene.

stjerner_2

 

CHILDREN OF DUNE AV FRANK HERBERT

children_of_duneASIN: B0013O8X60
Forlag: Macmillan Audio (lydbok)
Utgitt: 1976 (lydbok 2008)
Format: Lydbok
Kilde: Audible

Om boken: The sand-blasted world of Arrakis has become green, watered, and fertile. Old Paul Atreides, who led the desert Fremen to political and religious domination of the galaxy, is gone. But for the children of Dune, the very blossoming of their land contains the seeds of its own destruction. The altered climate is destroying the giant sandworms, and this in turn is disastrous for the planet’s economy. Leto and Ghanima, Paul Atreides’s twin children and his heirs, can see possible solutions – but fanatics begin to challenge the rule of the all-powerful Atreides empire, and more than economic disaster threatens.

Bok nummer tre i serien, hvor vi nå følger Paul Atreides’ tvillinger gjennom oppveksten. Etter skuffelsen som var Dune Messiah, var forhåpningene på bånn. Det var kanskje en god ting, for denne boken var faktisk mye bedre enn nummer to i rekken. Den er ikke i nærheten så god som Dune, men jeg satt ikke å kjedet meg når jeg hørte på.

Det er fremdeles veldig politisk, men denne gang fikk vi se enda mer hvordan verden, og ikke minst Dune, er blitt påvirket av Paul Atreides’ og hans jihad. Som en stor fan av god verdensbygging, liker jeg at dette endelig kommer frem igjen.

The future remains uncertain and so it should, for it is the canvas upon which we paint our desires. Thus always the human condition faces a beautifully empty canvas. We possess only this moment in which to dedicate ourselves continuously to the sacred presence which we share and create.

Children of Dune er en mer handlingsfylt bok enn Dune Messiah, noe som var etterlengtet. Litt av magien fra Dune kommer tilbake, ihvertfall for meg, men ikke på langt nær så mye man skulle ønske. Jeg er en stor fan av lange serier, spesielt de med et hav av verdensbygging, og hadde håpet denne serien skulle bli min nye Wheel of Time. Sånn er det dessverre ikke.

Jeg likte denne boken, og siden jeg eier den på lydbok skal man ikke se bort ifra at jeg hører den på nytt en gang eller to, men det blir nok siste bok i Dune serien på meg. Synd, men sånn er nå engang livet. Man kan ikke fullføre alle serier, ikke når kvaliteten ikke holder mål, og bokhyllen er full av uleste bøker som frister mer.

stjerner_3

 

A TRAIL THROUGH TIME AV JODI TAYLOR

a_trail_through_timeASIN: B00OSP3TW4
Forlag: Audible Studios (lydbok) / Accent Press
Utgitt: 2014
Format: Lydbok
Kilde: Audible

Om boken: Max and Leon are re-united and looking forward to a peaceful lifetime together. But, sadly, they don’t even make it to lunchtime. The action races from 17th century London to Ancient Egypt and from Pompeii to 14th century Southwark as they’re pursued up and down the timeline, playing a perilous game of hide and seek until they’re finally forced to take refuge at St Mary’s – where new dangers await them. As usual, there are plenty of moments of humour, but the final, desperate, Battle of St Mary’s is in grim earnest. Overwhelmed and outnumbered and with the building crashing down around them, how can St Mary’s possibly survive? 

Fjerde bok i St. Mary’s serien, som nok er min nye favoritt-serie. Den er lettlest, eller letthørt er vel kanskje mer nøyaktig, men du skjønner hva jeg mener. Max har fått tilbake Leon, på en måte. Hun er i en ny verden, en hvor Leon ikke er død (men hun er), og hun får en ny sjanse. Vil ikke si for mye, men la meg bare si at for en som ikke er en stor fan av romantikk, så liker jeg forholdet mellom Max og Leon. Det jeg liker best med det? Selv om det er en stor del av hva som driver karakterene, så betyr ikke det at det er det som driver handlingen.

For handling er der mye av. Det er kanskje en av favoritt-tingene mine med disse bøkene. De er ikke så lange, men det er mye som skjer underveis. Det er få stunder hvor jeg sitter i bilen og tenker på helt andre ting, for det skjer ingenting i lydboken og jeg kjeder meg. Nei, her er det heller problemet med at jeg alltid ser ut til å komme frem på jobb sånn cirka to sekunder etter at noe nytt har skjedd, og det siste jeg vil er å pause boken for å jobbe i åtte timer.

‘What chest?’ I said, because everyone knows if you ignore persistent, throbbing pain then it goes away. Like toothache. And small children. And overdrafts.

Hele denne serien har vært full av action, engelsk humor, fantastiske karakterer, og te-vitser. Jeg elsker te-vitser, mest fordi jeg vet at for engelskmenn er de ikke vitser, men blodig alvor. Dette blir nok siste boken i serien jeg skriver egen anmeldelse for, men det betyr ikke at jeg ikke liker resten. Har allrede hørt på femte boken i serien, og gleder meg til å høre på sjette (skal bare komme meg gjennom Royal Assassin av Robin Hobb først). Men hva mer kan jeg si nå, enn les dem, hør på dem, spiller ingen rolle. Bare gjør det!

Jeg elsker denne serien, og har stor tro på at de aller fleste som han sånn noenlunde lik smak som meg vil elske den de også!

stjerner_4

To kjappe anmeldelser

Posted on by Cicilie

To kjappe anmeldelser av bøker jeg har lest siste måneden.

LONDON FALLING AV PAUL CORNELL

london_fallingASIN: B00JRGQHUU
Forlag: Audible Studios (lydbok) / Tor
Utgitt: 2013
Format: Lydbok
Kilde: Audible

Om boken: Detective Inspector James Quill is about to complete the drugs bust of his career. Then his prize suspect, Rob Toshack, is murdered in custody. Furious, Quill pursues the investigation, co-opting intelligence analyst Lisa Ross and undercover cops Costain and Sefton. But nothing about Toshack’s murder is normal. Toshack had struck a bargain with a vindictive entity, whose occult powers kept Toshack one step ahead of the law – until his luck ran out. Now, the team must find a ‘suspect’ who can bend space and time and alter memory itself. And they will kill again. As the group starts to see London’s sinister magic for themselves, they have two choices: panic or use their new abilities. Then they must hunt a terrifying supernatural force the only way they know how: using police methods, equipment, and tactics. But they must all learn the rules of this new game – and quickly. More than their lives will depend on it.

Ganske mye informasjon der, hentet fra bokens Goodreads side. Dette var enda en lydbok jeg skaffet meg gjennom Audible, etter å ha hørt mye om den, uten egentlig å vite hva den handler om. Jeg tror kanskje jeg ville likt denne bedre om jeg lesde den i vanlig format, da på Kindle eller i paperback. For den minner meg om Peter Grant serien til Ben Aaranovitch, selv om de to er veldig forskjellige. Den tar tid å komme inn i, noe som ikke er et problem for meg når jeg leser, men som lydbok betyr det nesten to timer, og det er litt for mye.

Pluss, opplesning med dialekter lagt inn er ikke alltid tingen når engelsk ikke er morsmålet. Selv om jeg anser meg selv som flytende i engelsk er det noen dialekter jeg bare sliter med å forstå. Jeg har lyst til å lese flere bøker i denne serien, men det blir ikke som lydbok.

After the three of them got back to the Portakabin, while Quill and Ross started to add the details from the manuscript pages to the Ops Board, Sefton got out his special notebook and checked through everything he’d written down about his encounter with…whatever Brutus had been. «I was proceeding in a mystical direction when I encountered a six-foot-two Roman male, with whom I shared a certain sexual tension.»

London Falling er første bok i Shadow Police serien. Den legger grunnmuren for en helt fantastisk verden, mørk og anderledes. Fundamentet er stødig, og jeg sitter igjen med et ønske om å se hva som skjer nå. Karakterene er levende, tre-dimensjonale, og veldig forskjellige. Det er ikke alltid tilfellet med bøker i sjangeren (urban fantasy, for de som lurte). Det føles som god engelsk krim, men med mørkere undertoner. Utviklingen av James Quill og resten av teamet er realistisk, spesielt deres forskjellige reaksjoner til denne helt nye verdenen de introduseres for.  Anbefales, men kanskje ikke som lydbok.

stjerner_3

A SECOND CHANCE AV JODI TAYLOR

a_second_chanceASIN: B00MII9L2U
Forlag: Audible Audio (lydbok) / Accent Press
Utgitt: 2014
Format: Lydbok
Kilde: Audible

Om boken: St Mary’s is back and nothing is going right for Max. Once again, it’s just one damned thing after another. The action jumps from an encounter with a mirror-stealing Isaac Newton to the bloody battlefield at Agincourt. Discover how a simple fact-finding assignment to witness the ancient and murderous cheese-rolling ceremony in Gloucester can result in CBC – concussion by cheese. The long awaited jump to Bronze Age Troy ends in personal catastrophe for Max and just when it seems things couldn’t get any worse – it’s back to the Cretaceous Period again to confront an old enemy who has nothing to lose. So, make the tea, grab the chocolate biscuits, settle back and discover exactly why the entire history department has painted itself blue.

Tredje bok i serien jeg elsker å høre på lydbok. Lest av Zara Ramm, som gjør en fabelaktig jobb! Jeg husker tilbake når jeg begynte på første bok i serien, hvor jeg var usikker på om hun helt forstod karakteren hun skulle være (bøkene er jo skrevet i første person, ikke akkurat min favoritt). Den følelsen er forlengt glemt, for hun er virkelig Max nå. Jeg er overbevist om at disse bøkene er like god når du leser de selv som på lydbok, men når du får dem servert med engelsk aksent og det hele, da kan det ikke feile. De er også perfekte eksempler på hvordan første person bør gjøres.

Taylor skriver underholdende bøker. Mesterverk er de kanskje ikke, men gud hjelpe meg så gøy de er! Max er heltinnen vi alle fortjener. Humoren er skikkelig britisk, det er mer te enn man vet hva man skal gjøre med, og den trojanske hest eksisterte ikke. Så det så.

Helen, in a white coat and stethoscope, effortlessly achieving the sort of discipline for which lesser women would require black leather and a hunting crop, indicated we should form a line. Being St Mary’s, we formed several clumps and a rhomboid.

Les gjerne mine mer utfyllende anmeldelser av de to første bøkene i serien, Just One Damned Thing After Another og A Symphony of Echoes, om du vil vite mer om handling, plott og karakterer. Med fjerde boken i serien allerede på ønskelisten, så tregner jeg vel ikke si mer akkurat nå enn dette; Les dem eller hør på dem, det spiller ingen rolle. Bare gjør en av delene. Du vil ikke ange, jeg lover!

stjerner_4

Dune av Frank Herbert

Posted on by Cicilie

Hvor begynner man egentlig når man skal anmelde noe såpass episk? Dune er en klassiker, med kursiv og det hele. For de som liker ting oppsummert; les denne!

Forlaget om boken
duneSet in the far future amidst a sprawling feudal interstellar empire where planetary dynasties are controlled by noble houses that owe an allegiance to the imperial House Corrino, Dune tells the story of young Paul Atreides (the heir apparent to Duke Leto Atreides & heir of House Atreides) as he & his family accept control of the desert planet Arrakis, the only source of the «spice» melange, the most important & valuable substance in the cosmos. The story explores the complex, multilayered interactions of politics, religion, ecology, technology & human emotion, as the forces of the empire confront each other for control of Arrakis.

Utgitt i 1965 og skrevet av Frank Herbert, Dune ansees for å være verdens bestselgende science fiction roman. Det er ikke vanskelig å forestille seg. Den er en klassiker, og liker man science fiction eller fantasy så er det en bok man bør ha lest minst èn gang i løpet av livet. Den har vært på min leseliste i mange år, men det ble liksom bare utsatt og utsatt. Så når jeg fant den på Audible, i en fin 21 timers pluss uavkortet versjon, så måtte jeg ha den. Match made in heaven og alt det der!

To begin your study of the life of Muad’Dib, then, take care that you first place him in his time: born in the 57th year of the Padishah Emperor, Shaddam IV. And take the most special care that you locate Muad’Dib in his place: the planet Arrakis. Do not be deceived by the fact that he was born on Caladan and lived his first fifteen years there. Arrakis, the planet known as Dune, is forever his place.

Jeg skal ikke lyge å si jeg ikke angret ett sekund, for det tok meg noen timer å komme inn i boken. Noe som i faktisk lesetid er noen kapitler, eller kanskje mellom 50 og 100 sider. Helt ok med tanke på at dette er et monster av en bok, og den faktisk er skrevet for over 50 år siden. Audible versjonen er lest av Scott Brick, og en hel haug med andre personer. Det av en av grunnene til at det tok litt tid å komme inn i den. Innimellom er det vanlig opplesing, med tilgjorte stemmer for de forskjellige karakterene. Helt normalt for lydbøkene jeg hører på, og ikke noe jeg reagerer på. Men ellers så var det andre folk som snakket! Første gangen det skjedde hoppet jeg i setet i bilen, og var rimelig glad jeg ikke var på motorveien enda.

Du skjønner, deler av boken er mer som et hørespill, med forsikjellige skuespillere som leser dialogen. Det var rimelig uvant, men etter en stund så ble man vant til det. Uten å a boken forran meg er det vanskelig å si med sikkerhet, men det virket som denne opplesningen var i de delene av boken hvor et er veldig lite beskrivelser, og det hele er drevet av ren dialog mellom to eller flere personer. Ofte uten he/she said etter snakkingen. Så da ble det mye lettere å følge med når det ble som et skuespill. De fleste av skuespillerne passer godt i sine roller, selv om et par av dem hadde stemmer som var som negler på en tavle; de skar langt inn i sjelen.

I must not fear. Fear is the mind-killer. Fear is the little-death that brings total obliteration. I will face my fear. I will permit it to pass over me and through me. And when it has gone past I will turn the inner eye to see its path. Where the fear has gone there will be nothing. Only I will remain.

Handlingsmessing skal jeg ikke gå nærmere inn på det. Kort fortalt, Dune er episk. En fortelling om Paul Atreides og hans familie. Om profetier, makt, intriger og den messias-lignende muad’dib.  Noen kjenner kanskje til historien, andre vet ikke mer enn hva som står skrevet over. Eller så er de som meg, og har sett film eller mini-serie, eller spilt dataspillet Dune II på midten av 90-tallet. Det kan du forøvrig fremdeles spille på nett i nettleseren, eller få som app (på Android ihvertfall, og ja, jeg har den).

Noe av det første man merker når man leser (eller hører på) denne boken, er de sterke arabiske trekkene. Det er ikke vanskelig å se hvor Herbert hentet inspirasjon fra. På midten av 1960-tallet kan jeg tenke meg at de arabisk-inspirerte ordene og tankesettet ble ansett som eksotisk og ut-av-denne-verdenen. Men det som er så fantastisk er hvor godt dette holder seg. I dagens verden, hvor ord som jihad er almenn kjent, bringer det med seg sterke følelser som er med på å forsterke ordenes betydning i boken.

Noe av det som overrasket meg er hvor tidløs boken er. Jeg var forberedt på at deler av handlingen kunne virke utdatert, spesielt med tanke på dagens science fiction. Men her ble jeg positivt overrasket over hvor lite man merker bokens alder. Den kunne like fint vært skrevet på 80-tallet, eller i fjor for den saks skyld. Språkmessig mangler den mange av feilene som man finner i andre episke verk av omtrentlig samme alder (Ringenes Herre, jeg ser på deg). Men andre ord, den er ikke tungt skrevet. Bærer ikke preg av at den har rundet 50 år eller noe!

“He who controls the spice controls the universe.”

Dune er, som jeg har nevnt opptil flere ganger allerede, episk. Kanskje er den ikke for alle, men er du fan av sjangeren så hører den hjemme på listen over bøker du skal lese minst en gang i livet. Frank Herbert skapte et fantastisk univers, og er omtrent definisjonen på space opera. Stor, episk, og udødelig!

stjerner_4

frank_herbertFrank Patric Herbert Jr (1920-1986) var en Amerikans scoence fiction forfatter, best kjent for romanen Dune, og dens fem oppfølgeren. Herbert var også journalist og fotograf, samt bokanmeldelser. Han anmeldte blant annet Terry Books’ første bok, The Sword of Shannara, i 1977. Han var en økologisk konsulet, og tematikken er å finne igjen i mange av utgivelsene hans.

 

ASIN: B000R34YKC
Forlag: Macmillan Audio
Utgitt: 2007 (orginaltekst 1965)
Format: Lydbok
Kilde:  Audible

Huset mellom natt og dag av Ørjan N. Karlsson

Posted on by Cicilie

Jeg må innrømme at jeg ikke hadde hørt om denne boken før jeg leste en artikkel hvor Siri Pettersen lovpriste boken. Når en av mine favorittforfattere liker en bok, da må jeg bare lese den. Angret ikke ett sekund!

husetmellomdagognattForlaget om boken
Jorda er delt opp i mindre enklaver der kun de rikeste og mektigste kan bo, mens storparten av befolkningen må overleve i favelaer, brakkebyer og falleferdige, urbane bykjerner. Marko Eldfell, en norsk desertør på flukt, lever i skjul i Tiranas livsfarlige gater der han livnærer seg av strøjobber for lokale kriminelle. Etter en konflikt med en lokal mafioso, finner militæret ut av hvor han befinner seg, og han har ikke lenger noe sted å flykte. Idet alt håp synes ute, tilbyr en eksentrisk forretningsmann seg å hjelpe, men det er en hake. For å vinne tilbake sin frihet må han spore opp sin tidligere troppssjef og gode venn, Jack Stenthon. Problemet er bare at Marko så Stenthon dø på slagmarken i Tblisi. 

Hele premisset med denne boken er ting jeg liker. Den kombinerer god verdensbygging med komplekse karakterer, og pakker det hele inn i en spenningsfylt pakke jeg kunne ønske jeg fikk under treet hver jul.

Jeg vil ikke gå for mye inn i handlingen i boken, for mye er allerede gitt av baksideteksten. Jeg vil heller se litt på Karlssons evne til å dra leseren inn i handlingen. Det er mye action i denne boken, noe som passer perfekt for meg som elsker actionfilmer. Og det er neste det dette ble, på en positiv måte såklart. Når jeg leste var det som en spenningsfilm i hodet mitt, komplett med skyting, slossing og eksplosjoner.

Karlsson har tjenestegjort sju år i Hæren, noe som kommer sammen med hans skivetalent i å skape realistiske situasjoner, selv om landskapet de er satt i er fremmed for oss. Boken er satt knappe hundre år inn i fremtiden, og verden er ikke som vi kjenner den. Den er mørkere, hardere, men på ingen måte fremmed. Menneskers relasjoner og handlingsmønste er fremdeles gjenkjennelige. Han har skapt en ny verden med sjel, noe som ikke alle forfattere av sjangeren klarer.

Støyen fra søppelkompaktoren vekket ham. Et dypt stønn etterfulgt av en lav buldring som fikk rommets eneste vindu til å dirre. Marko Eldfell satte seg opp i sengen. Det tynne kunstfiberpleddet gled ned på golvet og lyktes nesten i å fange en kakerlakk. Den skrapende lyden av insektbein mot linoleum stilnet så snart kakerlakken fikk søkt tilflukt i mørket under sengen.

Han trakk på seg T-sjorten og merket samtidig det første stikket i brystkassen, like under kragebeinet. Automatisk grep han om pilleboksen på nattbordet. Beholderen raslet hult i neven.

En tablett igjen. Tolv timers lindring, ikke mer. Beslutningen kunne ikke utsettes lenger. Den måtte tas i kveld.

Jeg ser forfatter og forlag kaller boken scifinoir, ofte omtalt som tech noir. Som sjanger ser jeg den er mest brukt om filmer. Dette er en blanding av film noir og science fiction, ifølge wikipedia. Trekkene fra den mer velkjente sjangeren dystopi er der, og man kan vel si at [noe] scifinoir faller inn under dystopi, men har en del særtrekk som skiller den fra de mer kjente dystopiseriene (som for eksempel Hunger Games). Sitter du og lurer på hva som kjennetegner en tech noir film? Vel, Blade Runner fra 1982 , og The Terminator fra 1984, ansees som gode eksempler.

Det tok meg litt tid å komme inn i boken, men det har mer med min mangel på tid enn bokens handling. Når jeg først hadde tid til å lese mer enn ett kapittel av gangen, så slukte jeg denne boken. Når jeg nylig fant ut at oppfølgeren, Speilets bakside, kommer allerede 2 mai i år! Noen ganger lønner det seg å finne bøker seint med andre ord. Nå skal det sies at dette skal vistnok være en triologi, så da blir det nok venting på meg alikevel. Ja ja, gode bøker er verdt å vente på (sier de, disse gale menneskene som tydeligvis er laget av tålmodighet).

stjerner_4

orjan_n_karlsson

Ørjan Nordhus Karlsson har utgitt en rekke bøker, blant annet Gruve 13 (2004), Gerhardsens testamente (2012) og Hauges direktiv (2013). Han har tatt Hærens befalsskole og har tjenestegjort sju år i Hæren. Ved endt tjeneste i Hæren tok han cand.polit. i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Han har jobbet i Forsvarsdepartementet, Folk og Forsvar og Norsk Folkehjelp. (Tekst: X / Foto: Christian Roth Christensen).

ISBN: 9788282990172
Forlag: Vendetta
Utgitt: 2014
Format: Hardcover
Kilde: Biblioteket

Just One Damned Thing After Another av Jodi Taylor

Posted on by Cicilie

Er faktisk ikke helt sikker på hvorfor jeg valgte meg ut denne lydboken på Audible, for jeg hadde ikke hørt om den før. Men tittelen synes jeg var ganske episk da. Man skulle kanskje tro dette av steampunk, for tittelen og forsiden er litt steampunk-aktig, men det er den faktisk ikke. Her snakker vi heller om science fiction, satt i tilnærmet lik vår tid, med tidsreiser og det hele!

justonedamned_largeForlaget om boken
Behind the seemingly innocuous facade of St Mary’s, a different kind of historical research is taking place. They don’t do ‘time-travel’ – they ‘investigate major historical events in contemporary time’. Maintaining the appearance of harmless eccentrics is not always within their power – especially given their propensity for causing loud explosions when things get too quiet.

Meet the disaster-magnets of St Mary’s Institute of Historical Research as they ricochet around History. Their aim is to observe and document – to try and find the answers to many of History’s unanswered questions…and not to die in the process. But one wrong move and History will fight back – to the death. And, as they soon discover – it’s not just History they’re fighting.

Follow the catastrophe curve from eleventh-century London to World War I, and from the Cretaceous Period to the destruction of the Great Library at Alexandria. For wherever Historians go, chaos is sure to follow in their wake ..

En historiker og arkeolog som reiser tilbake i tid for å studere hva som virkelig hendte under store historiske begivenheter?! Det er som om denne boken er skrevet bare til meg!! Vi følger unge Madeleine Maxwell, en kvinne som har vokst opp uten familie, og særlig tilknytning til noen i samfunnet egentlig. Noe som gjør henne perfekt for å ta del i arbeidet til St. Mary’s Institutt. Hvor det historiske arbeidet ikke er helt hva det ser ut som.

The Society for the Protection of Historical Buildings was the official body whose task it was to oversee repairs and maintenance to our beloved but battered listed building. We had them on speed-dial. They had us on their black list.

Boken er – som tittelen hentyder til – ekstremt handlingsdrevet. Det er alltid noe nytt som skjer, og men en heltinne som er alt annet enn perfekt byr den på en herlig blanding av spenning og humor. Britisk humor vel og merke, med en heftig dose te for enhver situasjon. Det er jo vanskelig å finne noe som er mer erkebritisk enn te!

Kvaliteten på lydbøkene du kjøper gjennom Audible er som oftent ganske god, og så langt har jeg vært heldige med fortellerne også. Det tok meg litt tid til å bli vant med Zara Ramm, for hun er ikke helt som de andre jeg har hørt på. Kanskje boken ikke helt egner seg som lydbok, sånn umiddelbart. Eller så er det Ramm som ikke helt hadde teken på førstepersonsperspektivet i begynnelsen. Men det tok ikke mange kapittlene før jeg glemte dette, og var helt oppslukt.

Til tider skulle jeg nesten ønske at jeg leste denne på Kindle eller i papirutgave, så jeg kunne lese fortere! For lydbøker tar tid, og det er ikke alltid like gøy når det er superspennende, og du har nettopp parkert utenfor kontoret og må på jobb i åtte timer før du kan høre mer på hjemveien.

Det går slag i slag i denne boken, som virkelig lever opp til sin tittel. For det er virkelig en forbanna ting etter den andre! Hovedpersonen får aldri fred, men så er hun også typen som synes det er fullstendig utmerket. Noe som passer meg bra, siden jeg er leseren som liker litt action i bøkene mine.

Jodi Taylor har skrevet en spennende bok, som heldigvis er første i en serie. For det betyr at jeg kan lese mer om Madeleine Maxwell og St. Mary’s Institutt. Og det passer meg helt ypperlig.

stjerner_4

jodi_taylorJodi Taylor  har tidligere jobbet for North Yorkshire County Library Service, og har alltid vært ganske besatt av historie. Hun fikk ideen til sin første bok, Just One Damned Thing After Another, mens hun tok historie på kveldsskole. Boken ble opprinnelig selvpublisert, og ble lastet ned mer en 60,000 ganger på Amazon før hun ble signert av Accent Press.

 

ISBN: 9781783751785
Forlag: Accent Press / Audible Audio
Utgitt: 2013
Format: Lydbok
Kilde:  Audible

Jurassic Park av Michael Crichton

Posted on by Cicilie

Jeg er en stor fan av Jurassic Park filmene, og har sett alle fire som er laget mange ganger. Jeg liker tilogmed både den andre og den tredje filmen, trass at spesielt sistnevnte ikke ansees som å være en særlig god film. Så da var det litt rart å tenke på at jeg faktisk aldri har lest Jurassic Park.

jurassicparkForlaget om boken
A billionaire has created a technique to clone dinosaurs. From the DNA that his crack team of scientists extract, he is able to grow the dinosaurs in his laboratories and lock them away on an island behind electric fences, creating a sort of theme park. He asks a group of scientists from several different fields to come and view the park, but something goes terribly wrong when a worker on the island turns traitor and shuts down the power.

Dette er enda en bok jeg har som lydbok, og den leses av Scott Brick som gør en god jobb. Det ble umiddelbart klart at denne boken er veldig forskjellig fra filmen, men det var jo også forventet da. Det er alltid forskjell mellom bok og film, men følelsen man får når man leser (eller lytter til) Jurassic Park er helt andeledes enn den jeg får når de første tonene av filmmusikken kommer på. Boken virker mer alvorlig, og til dels, mer realistisk.

Vi begynner på Costa Rica på slutten av 1980-tallet, hvor en rekke uforklarlige angrep på små barn finner sted. En øgle som man ikke klarer å identifisere står bak, men det er også angrep som ikke fokuserers på i media. For som boken forklarer, det er ingen som ser det store bildet, og flere av hendelsene blir også bortforklart, eller ikke rapportert i det hele tatt. Men en liten del av den ukjente øglen ender til slutt opp i kjente hender, hos Alan Grant.

Grant knew that people could not imagine geological time. Human life was lived on another scale of time entirely. An apple turned brown in a few minutes. Silverware turned black in a few days. A compost heap decayed in a season. A child grew up in a decade. None of these everyday human experiences prepared people to be able to imagine the meaning of eighty million years – the length of time that had passed since this little animal had died.

Når vi endelig møter Alan Grant, så driver han ikke og graver opp raptorer, men heller små babydinosaurer. Har blir først kontaktet av en forsker som lurer på om det faktisk er en liten del av en dinosaur de hadde fått tilsendt. Noe som virker så sprøtt at ingen tror henne, så hun må kontakte Grant på egenhånd. Uavhengig av dette dukker en advokat opp, som etterforsker hva han mener er rare donasjoner til Grant og hans team, fra Hammond og InGen gruppen. Det er først etter dette Hammon selv ringer Grant, og overtaler ham og hans assistent Ellie Sattler til å komme til hans nye ferieparadis i Costa Rica for en helg. Hammond mener de kommer til å elske parken han lager. Da er vi i gang, tenker jeg, og hører filmmusikken i hodet.

De kjente karakterene fra filmene er der, samt en hel haug med nye karakterer, noe som gjør det hele mer spennende. Ian Malcolm og han kaos teori er godt representert, og boken i seg selv ansees ofte som et enestående eksempel på hvordan en kan illustrere konseptet med kaos teori. Gjennom karakteren Ian Malcolm gjør Crichton en god jobb med å forklare teorien i boken, uten at det blir så teoretisk at man mister tråden i handlingen.

«You’ve never heard of Chaos theory? Non-linear equations? Strange attractors? Ms. Sattler, I refuse to believe you’re not familiar with the concept of attraction».

Det som slår meg når jeg hører på denne lydboken, er hvor forskjellig fra filmene den faktisk er. Jeg må tvinge meg selv til å slutte å sammenligne, men finner det vanskelig. Det at jeg kan filmene på rams er dessverre noe som forstyrrer lyttingen litt. Ihvertfall i begynnelsen, når jeg på en måte kan forutse hva som skal skje. Men etterhvert som handlingen utspiller seg, og nye ting begynner å skje som jeg ikke viste om, så dras man inn alikevel.

Jeg vil ikke gå for mye inn på handlingen i seg selv. De fleste har nok sett filmene, og vet derfor sånn cirka hvordan dette ender. Ting går gale. Folk dør, dinosaurer løper fritt, og raptorene jakter på barn på kjøkkenet. Men det er så veldig mye mer som skjer også altså.

Malcolm said, “You know, at times like this one feels, well, perhaps extinct animals should be left extinct. Don’t you have that feeling now?”

Tematikken i boken er vanskelig å komme utenom. For her snakkes det om fremgangen av genetisk forskning, og hvordan denne kan brukes til å bedre samfunnet. Men det er også farene med å drive uregulert og uetisk forskning for økonomisk vinning. Til slutt er det tankesettet som også kom godt frem i filmene som driver det hele, dette med at selv om man kan gjøre noe, betyr ikke det at man bør. Bare fordi man kan lage en dinosaus i laboratoriet, betyr ikke at man bør. For det er et liv man lager, ikke en ting, og levende dyr har egne meninger og instinkter. Man kan ikke lage en haug med dinosaurer, og så forvente at alle skal oppføre seg slik vi mennesker mener. Instinkter vil drive dem, og før eller senere vil noe gå galt.

Jurassic Park er ikke action fra ende til annen, men det gjør faktisk ikke noen ting. Boken en en underholdene tankevekker, hvor man sitter tilbake med en følelse av å ha lært noe, samtidig som man kjenner på at kanskje man ikke bør ha en raptor som kjæledyr alikevel (selv om det funket sånn noenlunde for Chris Pratts rollefigur i Jurassic World).

Det har tatt meg noen år å endelig få lest denne boken, men jeg er glad jeg gjorde det. For selv om dette ikke helt var hva jeg hadde sett for meg, så er det en bok jeg likte godt. Det er greit med noe litt anderledes innimellom. Jeg hadde skyhøye forventninger til denne boken, og alle ble kanskje ikke oppfylt. Men vet du hva, det gjør faktisk ikke noe i det hele tatt. For jeg koste meg med den, og det er alt som betyr noe for meg.

stjerner_3

John Michael Crichton ble født den 23. oktober 1942 i Chicago, USA, og døde den 4 november, 2008. Han var en forfatter, lege, filmregissør og filmprodusent. Hans utgivelser inkluderer The Andromeda Strain (1969), Sphere (1987), Jurassic Park (1990) og  Rising Sun (1992).  Han har også skrevet under pseudonymene John Lange og Jeffrey Hudson. Chrichton omtales ofte som technotrillerens far.

ASIN: B00U7UORMU
Forlag: Brillianse Audio (denne utgivelsen)
Utgitt: 1990
Format: Lydbok
Kilde:  Audible

Broken Homes av Ben Aaranovitch

Posted on by Cicilie

Min fjerde bok i Peter Grant serien er lest, og jeg må si at jeg gleder meg allerede til å lese nummer fem!

brokenhomesForlaget om boken
A mutilated body in Crawley means another murderer is on the loose. The prime suspect is one Robert Weil, who may either be a common serial killer or an associate of the twisted magician known as the Faceless Man — a man whose previous encounters I’ve barely survived. I’ve also got a case about a town planner going under a tube train and another about a stolen grimoire.

But then I get word of something very odd happening in Elephant and Castle, on a housing estate designed by a nutter, built by charlatans, and inhabited by the truly desperate. If there’s a connection to the Crawley case, I’ll be entering some tricky waters of jurisdiction with the local river spirits. We have a prickly history, to say the least. Just the typical day for a magician constable.

Peter Grant serien handler om politimannen Peter, som en kveld intervjuer et vitne i en mordsak som tilfeldigvis viser seg å være et gjenferd. Slik finner han ut av at han er en trollmann, ihvertfall kan han læres opp til å være det. Og sånn blir han del av den lille spesialavdelingen hos London politiet som undersøker det overnaturlige. Nei, det er ikke like X-Files dette her, selv om her kan høres sånn ut. Selv om Nightingale, hans sjef og eneste andre politimann i denne avdelingen, på en måte kan minne litt om Fox Mulder, fra en utenforståendes synspunkt.

The Folly had last been refurbished in the 1930s when the British establishment firmly believed that central heating was the work, if not of the devil per se, then definitely evil foreigners bent on weakening the hardy British spirit.

I denne fjerde boken fortsetter de jakten på the Faceless Man, deres nemesis kan man nesten si, samtidig som de må undersøke hva det er som skjer i Skygarden! Et vernet leilighetskompleks som på en eller annen måte har tilknytning til det overnaturlige.

Aaranovitch skriver realistiske bøker, trass sjangeren. Peter Grant er på ingen måte høyt oppe i politisystemet, og må følge reglene på lik linje som alle andre politifolk. Greit nok at han er av den type politifolk som hentes inn for å holde orden når elvegudene inviterer til fest, men det betyr ikke at han kan løpe rundt som Jack Bauer og gjøre som han vil i jakten på gjerningsmennene.

Dette er en av tingene jeg liker så godt med denne serien. Det blir feil å kalle den lavmelt, men den er mye roligere enn annen urban fantasy jeg har lest. Men den er også smartere. Aaranovitch tar oss med inn i hele prosessen til Peter Grant, også de delene som kanskje ikke er like actionfylte. Og han gjør det med en god dose tørr, engelsk humor, som jeg personlig er en stor fan av. Dette er bare en av tingene som gjr dette til en av mine favoritt serier.

«That which does not kill us,” I said, “has to get up extra early in the morning if it wants to get us next time.»

Peter Grant serien passer for alle som liker krim vil jeg si. Det overnaturlige er naturligvis i sentrum i denne serien, men det føles så naturlig at jeg tror mange som normalt ikke leser mye urban fantasy alikevel vil bli dradd inn i handlingen og spenningen i denne serien. I tillegg byr den på en gjennomtenkt verden av overnaturlige krefter, magikere og små-guder, som knyttes opp mot historiske skikkelser og hendelser. Aaranovitch skriver smart, gjennomtenkt, og bruker helt klart veldig mye tid på å bygge opp verdenen som Peter Grant leser i.

Han er flink til å totalt overraske leseren, noe som gjør leseopplevelsen ti ganger bedre.Jeg har nå lest fire av bøkene, og kan ikke finne at serien har tapt seg noe særlig. I steden bygger den på grunnlaget som ble lagt i Rivers of London, og fulgt opp av nummer to og tre i serien. Det blir mer omfattende, mer spennende, og mer overraskende. Jeg gleder meg til å forsette serien med Foxglove Summer, for å se hva som skjer rundt neste sving!

stjerner_4

ben_aaranovitchBen Aaranovitch ble født i London i 1964,  og har blant annet jobbet som manusforfatter. Han har skrevet for TV-serier som Doctor Who ( Remembrance of the Daleks i 1988, og Battlefield i 1989), Casualty, Jupiter Moon og Dark Knight. Han bor i Wimbledon, har gjort det klart at han aldri vil forlate London, og forsetter å skrive på sin Peter Grant serie.

 

ISBN: 9780756409609
Forlag: DAW Books (denne versjonen)
Utgitt: 2013
Format: Paperback
Kilde:  Bokhyllen