Stikkord: Bokanmeldelse

Tjuetre 06.Com > Bokanmeldelse
Normal People av Sally Rooney

Normal People av Sally Rooney

Posted on by Cicilie

Connell and Marianne grow up in the same small town in rural Ireland. The similarities end there; they are from very different worlds. When they both earn places at Trinity College in Dublin, a connection that has grown between them lasts long into the following years.

Normal People, eller Alle Andre som den heter på norsk, er andre bok ut i boklubben til Marte (@leseverden) og Malin (@readygoread). Er du ikke på Instagram, så finner du også bokklubben på Facebook.

Dette er en roman jeg normalt aldri ville lest. Det må jeg være ærlig om. Men hele poenget med å være med på bokklubben for meg er nettopp det å lese ting jeg normalt ellers kanskje ikke ville lest. Utvide horisonten og alt det der.

I Normal People følger vi Marianne og Connell gjennom flere år, der de vandrer inn og ut av livene til hverandre. Vi treffer dem først når de begge går på videregående. Marianne er fra en rik familie, men er som en sosial piraja; en einstøing kjent for å si hva hun mener, selv om det betyr at alle andre mener hun ser ned på dem. Connell spiller fotball, er populær, og en av de som alle vet hvem er og vil være venner med. Connells mor jobber som rengjører for Mariannes familie, og slik blir de bedre kjent, og innleder et forhold. Men Connell ønsker ikke at noen skal vite om dette forholdet, noe Marianne ikke har noe problem med.

Etterhvert blir det slutt, og hver for seg begynner de på Trinity College i Dublin. Her byttes rollene rundt, og Connell går fra å være den alle kjenner, til å være bare enda ett fjes i mengden. En omstilling han sliter med. Marianne derimot kommer ut av skallet sitt på college, og plutselig finner både hun og meningene hennes en tilhørelighet hun ikke fant når hun bodde hjemme. Etter at de møtes igjen ved en tilfeldighet på en fest, begynner de flere år med av-og-på forhold.

Underveis i boken lærer vi mer om både hvem Connell og Marianne egentlig er, og hva som har gjort dem til de menneskene de blir. Connell startet boken som en noe ufordragelig type som ikke kunne la noen vite at han der å lå med hun der raringen, mens Marianne er til tider irriterende der hun er helt enig i at hun både er stygg og ikke verdt å elske.

Her eyes fill up with tears again and she closes them. Even in memory she will find this moment unbearably intense, and she’s aware of this now, while it’s happening. She has never believed herself fit to be loved by any person. But now she has a new life, of which this is the first moment, and even after many years have passed she will still think: Yes, that was it, the beginning of my life.

Mye av det som definerer karakterene i startet på boken lærer vi mer om underveis. Normal People er en bok som er innom mange tema. Tema som oppvekst med fysisk og psykisk vold, anoreksi, nesten voldtekter, og depresjon. Dette er bare noen av dem. Det er tema som er med på å definere både Connell eller Marianne, og som langt på vei forklarer valgene de tar underveis. Men det er også tema forfatteren ofte ikke går nærmere inn på, og det plager meg litt.

Det føles innimellom som trope på trope som hives inn for å forklare hvorfor karakterene er som de er, uten at man går i dybden på mange av dem. Dette er en roman som er skrevet for voksne, da forventer jeg også mer av den. Jeg forventer at når man velger å bruke tema som depresjon i evolusjonen til en karakter, så skal det ikke avfeies med ‘han snakket om problemene, fikk medisiner, og så nevner vi det knapt igjen‘.

Boken er i år blitt TV serie, som nå er tilgjengelig på NRK nett TV, og som har fått fantastiske kritikker. Jeg har ikke sett den enda, men dette er en typisk bok jeg tror gjør det bedre som TV serie faktisk. For da kan man vie mer tid til å gå inn på akkurat de tingene som plagde meg med boken. Så jeg gleder meg faktisk til å se serien.

Normal People er en fengende bok, og jeg kan forstå hvorfor folk liker den. Men det er også en roman skrevet for et voksent publikum, og da forventer jeg rett og slett mer.

ASIN: B07DVT2VZK
Forlag: Faber & Faber
Utgitt: 2018
Format : Ebok
Kilde: Kindle Voyage

The Hate U Give av Angie Thomas

The Hate U Give av Angie Thomas

Posted on by Cicilie

Sixteen-year-old Starr Carter moves between two worlds: the poor neighborhood where she lives and the fancy suburban prep school she attends. The uneasy balance between these worlds is shattered when Starr witnesses the fatal shooting of her childhood best friend Khalil at the hands of a police officer. Khalil was unarmed.

Soon afterward, his death is a national headline. Some are calling him a thug, maybe even a drug dealer and a gangbanger. Protesters are taking to the streets in Khalil’s name. Some cops and the local drug lord try to intimidate Starr and her family. What everyone wants to know is: what really went down that night? And the only person alive who can answer that is Starr.

But what Starr does or does not say could upend her community. It could also endanger her life.

The Hate U Give er en sterk bok om rasisme og politivold, som var lynaktuell når den kom ut i 2017. Nå tre år senere er den fremdeles like aktuell, dessverre. Angie Thomas sin debutbok ble en braksukksess, ble solgt til over 20 land, og i fjor kom filmen basert på boken.

Dette er en ungdomsroman, hvor vi følger 16 år gamle Starr. Etter at hun ble vitne til en tragedie da hun var 10 år, ble hun og brødrene sent på en «hvit» skole utenfor deres eget nabolag i et forsøk på å gi dem muligheten til en bedre fremtid. Dette betyr at Starr befinner seg i to verdener, noe som ikke er lett for en tenåringsjente.

Etter en fest i nabolaget, sitter hun på med barndomskompisen Khalil hjem. På veien stoppes de i en politikontroll, hvor Khalil ender opp med å bli skutt av politibetjenten som stoppet dem. På tross av at Khalil var ubevepnet, og Starr vitner både til påtalemyndigheter og en Grand Jury om dette, og at han ikke hadde oppført seg truende mot politibetjenten, så blir saken henlagt uten siktelse. Dette skaper et voldsomt raseri i nabolaget, ender i nasjonale nyheter, og mer enn noen sinne dras Starr mellom sine to verdener.

Once upon a time there was a hazel-eyed boy with dimples. I called him Khalil. The world called him a thug.
He lived, but not nearly long enough, and for the rest of my life I’ll remember how he died.
Fairy tale? No. But I’m not giving up on a better ending.

Boken har et fantastisk språk, og anbefales å lese på engelsk. Dette da jeg ikke helt kan se at en norsk oversettelse vil gjøre like mye inntrykk på leseren. Det er slang og uttrykk vi kjenner igjen fra amerikanske filmer og TV serier, men det er en ærlighet bak ordene. Dette er virkeligheten, dette er språket, dette er ikke bare en film.

I tillegg finner man fantastiske små popkulturelle referanser strødd om i boken, som Fresh Prince of Bel Air, favorittserien til både Starr og hennes kjæreste Chris, og Tupac. Fans av TV serien Empire vil også kunne finne en flott liten referanse til Cookie Lyon.

Angie Thomas er helt åpen om denne boken er inspirert av hendelser som drapet på Trayvon Martin, og Black Lives Matter bevegelsen som har sitt utspring i ettervirkningene av spesielt det drapet. I tilegg nevner boken filosofiene både til Dr. King, og Malcom X. Begge kjente forkjempere for svartes rettigheter i USA, men som hadde litt forskjellig syn på hva som måtte gjøres, og hvordan.

I’ve seen it happen over and over again: a black person gets killed just for being black, and all hell breaks loose. I’ve Tweeted RIP hashtags, reblogged pictures on Tumblr, and signed every petition out there. I always said that if I saw it happen to somebody, I would have the loudest voice, making sure the world knew what went down.
Now I am that person, and I’m too afraid to speak.

The Hate U Give er en sterk og drivende skildring om etterdønningene etter enda en tragedie som burde vært unngått. Selv om boken til tider drar litt ut, så er dette allikevel en viktig ungdomsbok jeg mener de fleste burde lese, uansett alder.

ASIN: B01M0614T9
Forlag: Balzer + Bray
Utgitt: 2017
Format : Ebok
Kilde: Kindle Voyage

Binti av Nnedi Okorafor

Binti av Nnedi Okorafor

Posted on by Cicilie

Her name is Binti, and she is the first of the Himba people ever to be offered a place at Oomza University, the finest institution of higher learning in the galaxy. But to accept the offer will mean giving up her place in her family to travel between the stars among strangers who do not share her ways or respect her customs.

Knowledge comes at a cost, one that Binti is willing to pay, but her journey will not be easy. The world she seeks to enter has long warred with the Meduse, an alien race that has become the stuff of nightmares. Oomza University has wronged the Meduse, and Binti’s stellar travel will bring her within their deadly reach.

If Binti hopes to survive the legacy of a war not of her making, she will need both the gifts of her people and the wisdom enshrined within the University, itself – but first she has to make it there, alive.

Binti er en faktastisk liten science fiction triologi. Denne anmeldelsen omhandler alle tre novellene som er skrevet om Binti. Dette er relativt korte fortellinger, men som til sammen utgjør en en herlig liten bok.

Vi introduseres for mye allerede bare i den første novellen, hvor Binti sniker seg vekk fra landsbyen og alt hun kjenner for å reise ut i verdensrommet for å gå på universitetet. Binti er Himba, en liten stamme kjent for å holde seg der de er. De er ikke typen som reiser ut i verdensrommet, eller langt vekk fra landsbyen heller for den saks skyld. Men Binti vil mer, hun vil se mer, så hun tar valget på egenhånd om å gjøre noe med den trangen.

My tribe is obsessed with innovation and technology, but it is small, private, and, as I said, we don’t like to leave Earth. We prefer to explore the universe by traveling inward, as opposed to outward. No Himba has ever gone to Oomza Uni. So me being the only one on the ship was not that surprising. However, just because something isn’t surprising doesn’t mean it’s easy to deal with.

Mye av det jeg elsker i denne serien er den fantastiske verdenen som er bygget opp rundt handlingen. Fra levende romskip som ser ut som en reke, til utallige romvesener som tyder på et utbredt univers som ikke bare er karbonbasert. Selv om det er vanskelig å gå for mye i dybden i første novelle, så blir vi mer og mer kjent med Okorafors verden etterhvert i serien. Jeg liker spesielt hvordan harmoni og matematikk har fått viktige roller.

Serien om Binti er rettet mot ungdom, og forteller historien om hvordan en ung jente måtte forlate planeten for å følge drømmene sine, men allikevel måtte returnere hjem for å virkelig finne seg selv. Kulturelt er det en skattekiste, hvor afrikanske tradisjoner er perfekt blendet med en fantastisk verdensbygging og utenomjordisk teknologi. Har du ønske om å lese litt mer science fiction, så kan jeg varmt anbefale Binti. For dette var både lærerikt, spennende, og skikkelig gøy.

ISBN: 9780765384461
Forlag: Tor
Utgitt: 2015
Format : Ebok
Kilde: Kindle Voyage

The Way of Kings av Brandon Sanderson

The Way of Kings av Brandon Sanderson

Posted on by Cicilie

Roshar is a world of stone and storms. Uncanny tempests of incredible power sweep across the rocky terrain so frequently that they have shaped ecology and civilization alike. Animals hide in shells, trees pull in branches, and grass retracts into the soilless ground. Cities are built only where the topography offers shelter.

It has been centuries since the fall of the ten consecrated orders known as the Knights Radiant, but their Shardblades and Shardplate remain: mystical swords and suits of armor that transform ordinary men into near-invincible warriors. Men trade kingdoms for Shardblades. Wars are fought for them, and won by them.

One such war is about to swallow up a soldier, a brightlord and a young woman scholar.

The Way of Kings er en ekstremt episk fantasy. Så episk faktisk at den bikket tusen sider, og ble delt i to av forlaget ved utgivelse i paperback. Noe som egentlig er ganske greit, siden det gjør det enklere å holde boken man leser.

Jeg har gledet meg som en unge til å starte på denne serien, men jeg må innrømme at det tok meg veldig lang tid å lese ferdig første boken. Faktisk et helt år. Men, når det er sagt, så har den egetlig bare ligget urørt i lesebunken stort sett hele tiden. Jeg gjorde nemlig feilen med å begynne på denne i fjor rett etter at jeg hadde lest mer lettleste fantasy bøker. Så da hadde jeg glemt litt hvor mye det er å sette seg inn i en skikkelig episk saga, og da gikk alt litt i stå. Men når jeg plukket den opp igjen her for under to uker siden, så tok det ikke lang tid før jeg var inne i boken, hektet, og ferdig med både den og del to.

The Way of Kings er første bok i The Stormlight Archive, Brandon Sandersons egne episke fantasy saga, som han hadde jobbet med på en eller annen måte i over 20 år når første boken endelig ble utgitt. Bok nummer to er også i to deler, og den står allerede klar i TBR hyllen, selv om jeg nok tar en liten pause før jeg fortsetter med den. For det er noe altoppslukende når man leser skikkelig god episk fantasy. Da klarer man ikke lese noe annet, og bøkene er også nesten umulig å legge fra seg.

Vi følger hovedsakelig tre forskjellige karakterer: Kaladin, Dalinar, og Shallan, og historien spinnes rundt dem både i nåtid og fortid. Å gå inn på historien til hver av dem her ville ikke bare gjort dette til en liten avhandling, men også vært en smule spoilerish. Så det akter jeg ikke å gjøre. La meg heller fokusere på hvorfor jeg mener dette er en fantastisk god episk fantasy.

De fleste kjenner til Ringenes Herre, og kanskje har noen av dere også lest Wheel of Time (Tidshjulet på norsk). Sistnevnte er min favoritt blant de to forresten, men er du ihuga Ringenes Herre fan så ikke hold det mot meg. Fellesnevneren for virkelig episke fantasy sagaer er at de inneholder en massiv og gjennomtenkt verden, men bøkene blir vi kanskje kjent med 30-50% av den, hvis vi er heldig. Forfatterne kjenner ofte til hele forhistorien til sin verden, selv om det kanskje bare nevnes i en forbigående setning i bøkene. Det gjelder også for Sanderson.

Du merker dette når du leser. Det kan være med å gjøre det litt forvirrende i starten, for det nevnes gjerne steder og hendelser som for karakterene er åpenlyse, men som for leseren ikke er det (enda), uten å gå videre inn på det. Etterhvert som man leser åpnes da verdenen opp for en, og alle disse småtingene er med på å bringe karakterene, og verdenen i seg selv, til live.

We want to believe that there were better men once. That makes us think it could be that way again. But people don’t change. They are corrupt now. They were corrupt then.

Sanderson skriver ufattelig bra, og maler bilder av handlingen på en helt fantastisk måte. På ingen måte føler du at han sitter og ramser opp beskrivelse på beskrivelse, men isteden faller hver eneste lille detalj seg helt naturlig i handlingen. Fra store bibliotek til blodige slag, verdenen hans kommer til live på sidene forran deg.

Jeg kunne brukt ti tusen ord på å forklare hvorfor jeg elsker denne serien så langt, men det er tid dere heller kunne brukt til å faktisk begynne å lese serien. For denne anbefaler jeg absolutt. Kanskje ikke som første episke fantasy du leser, for denne krever litt av leseren de første to hundre sidene. Den krever at du ikke gir opp, men lar Sanderson karakterer få tid til å vise deg nettopp hvor fantastiske de er. Episk fantasy er ikke for de som forventer en enkel bok, men hvis du gir det en sjanse, så vil det gi deg en helt fantastisk leseopplevelse. En reise inn i en ny verden, som etterhvert gjør bøkene omtrent umulig å legge fra seg.

Jeg har allerede neste bok klar, og tredje boken er nå på vei posten. For jeg elsker The Stormlight Archive, og jeg håper at alle som velger å lese The Way of Kings etter å ha lest dette, ender opp med å elske serien like mye som meg.

ISBN: 9780575097360 & 9780575102484
Forlag: Gollancz
Utgitt: 2011
Format: Softcover
Kilde: Bokhyllen min

Vi har ikke fire nye år av Martine Johansen

Posted on by Cicilie

den natten
på Landmark’s Midtown Art Cinema
kjøper vi hver vår bøtte med popcorn
ekstra smør
spiser oss en tredjedel ned i begge
før filmen starter
og heller Reese’s Pieces sjokoladekuler på toppen

vi kliner til amerikanske klassikere 
som Eraserhead og Wild At Heart

hun lukter av sheabutter og mentolsigaretter

– Jeg vil vise deg Amerika, sier hun

Vi har ikke fire nye år er en roman utenom det vanlige. Jeg viste ingenting om boken før jeg reserverte den på eBokBib, annet enn at jeg likte tittelen, og coveret var helt fantastisk. Jeg hadde også hørt litt om den, men hadde vel egentlig ikke noe særlig ide om hva dette var. Hadde jeg det må jeg ærlig si at jeg nok ikke hadde lest den.

Det grunner i at jeg ikke er en fan av poesi. Det er rett og slett ikke min greie. Og denne boken er en blanding av poesi og prosa, noe som for mange nok gir en fantastisk leseopplevelse. Men jeg er ikke en av dem. Handlingen var oppstykket og usammenhengende på grunn av dette, og det hele føltes både for beskrivende og for overfladisk på samme tid.

Handlingsmessig befinner vi oss i begynnelsen av 2021, Trump er nettopp blitt gjenvalgt til president i USA, og hovedpersonen og hennes kjæreste drar på roadtrip fra deres hjem i Georgia mot California. Underveis ender de opp i Las Vegas. Etter å ha giftet seg i ett av byens mange små kapeller, er de ute og går når himmelen lyses opp langt ute i ørkenen. Kan det være atombomber som blir utløst? Ingen vet hva som er skjedd, men plutselig befinner de seg strandet i ørkenbyen som aldri sover, uvitende om hva som skjer i resten av verden.

Hovedpersonen vokste opp i Norge i Jehovs vitner, og vi får også tilbakeblikk til hennes oppvekst, tro, og hvordan hun endte opp der hun er i dag. Disse små tilbakeblikkene gjør et ihverdig forsøk på gi henne mer dybde, men igjen blokkeres eventuelle relasjoner jeg kunne knyttet til henne av denne blandingen av poesi og prosa.

Det finnes så mye potensiale i plottet i boken, dystopisk og mystisk, men det realiseres liksom ikke. Det bare blir med tanken. Det er vanskelig å holde tråden når poesien står for hovedparten av handlingen, og det blir helt umulig for meg å bli skikkelig kjent med noen karakterene. Hvorfor de reagerer som de gjør? Hvorfor de tar de valgene de tar? Det kommer ikke godt nok frem synes jeg.

Jeg valgte å lese ferdig denne boken, selv om jeg egentlig viste ganske tidlig at den ikke var noe for meg. Dette er fordi jeg vet at jeg må utfordre meg selv innimellom, og dette er virkelig en bok som gjør akkurat det.

Personlig er dette en 1-2 stjernes bok, den leverte rett og slett ikke en god leseopplevelse for meg. Men, og ja, det kommer ett men her; Dette er en bok som jeg tror vil falle i smak for de som liker noe litt anderledes. De som er fan av poesi, og liker denne litt rare og oppstykkede måten å formidle en historie på.

Lydboken leses vistnok av forfatteren selv har jeg blitt fortalt, og det vil jeg også tro er en opplevelse i seg selv. Så dette er absolutt en bok som kan gi en fantastisk leseopplevelse. Den gjorde bare ikke det for meg.

ISBN: 9788241951404
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgitt: 2020
Format: Digital
Kilde: eBokBib

Moxie av Jennifer Mathieu

Posted on by Cicilie

Moxie-jenter slår tilbake! Vivian Carter er drittlei. Hun er lei av skolens ledelse som ikke tror at guttene på fotball-laget kan gjøre noe galt. Hun er lei av kjønnsdiskriminerende kleskoder, trakassering og grove kommentarer fra guttene. Men mest lei er hun av å være den som alltid gjør det som er riktig og det som forventes av henne. Moren til Vivian var en tøffing da hun var på Vivians alder. Hun var punker og Riot Grrl, og lagde opprørske fanziner. Og Vivian blir inspirert til å lage Moxie, en feminist- fanzine som hun distribuerer anonymt på skolen. Hun trenger bare å gjøre noe og få ut litt damp, men responsen vokser og Moxie blir snart et begrep. Etter hvert blir Vivian kjent med jenter på skolen på tvers av klikker og plass på popularitetsskalaen, og hun skjønner at hun rett og slett har startet en revolusjon. Det er på tide å slåss. Jentene gjør opprør!

To av bloggerne jeg følger på Instagram har nylig startet bokklubb, og Moxie er første bok ut der. Bokklubb med Marte og Malin har egen Facebook side, og drives av Marte (@leseverden) og Malin (@readygoread).

Før jeg ble med i bokklubben hadde jeg ikke hørt om Moxie før. Dette er en relativt typisk ungdomsbok, på engelsk YA (Young Adult), men uten de overnaturlige elementene som normalt ville fattet min interesse. Men selv om Moxie kanskje virker typisk, så har den noe jeg ofte savner i YA generelt; drivende kvinnelige karakterer uten de aller vanligste stereotypiske trekkene. Og ikke et eneste trekantdrama i sikte. Fantastisk. For Moxie er en feministisk roman, på en utelukkende positiv måte.

Vivian Carter er en jente mange av oss kan kjenne oss igjen i. Stille, har lett for å rødme, og vil aller helst ikke tiltrekke seg oppmerksomheten til de såkalt kule guttene som kan gjøre og si hva som helst og slippe unna med det. Men inni henne vokser kamplysten, for hun er møkk lei. Hun blir jenten vi alle skulle ønske vi er (eller var, alt etter hvor gammel vi er nå). Hun som gjør noe med det! Hun som utfordrer status quo.

It occurs to me that this is what it means to be a feminist. Not a humanist or an equalist or whatever. But a feminist. It’s not a bad word. After today it might be my favorite word. Because really all it is is girls supporting each other and wanting to be treated like human beings in a world that’s always finding ways to tell them they’re not.

Feministiske romaner er ikke akkurat hverdagskost for meg. Misforstå meg rett, det finnes nok av feminister i bøkene jeg normalt leser, men feminisme i seg selv er sjeldent utpreget i dem. Den sniker seg heller inn uten at leseren helt får det med seg. I Moxie, så er feminismen hovedpersonen. Drivet for å gjøre noe, forandre verden, en skole av gangen. Den gode feminismen, der jenter holder sammen og støtter hverandre. Med andre ord, faktisk feminisme, og ikke skjellsordet internett har forsøkt å gjøre feminismen, skjellsordet synonymt med mannehatere.

Til tider kan denne boken virke noe overdrevet for norske lesere. Dette er jo teamene vi kan finne igjen i amerikanske filmer og serier, så de kan ikke være så realistiske. Men handlingene i denne boken har god rot i virkeligheten i USA dessverre. På skoler i flere amerikanske stater kan gode idrettsutøvere slippe unna med omtrent hva som helst. Jentene blir utsatt for kleskoder hvor de nedverdiges fordi de går med noe skoleledelsen mener oppmunter eller forstyrrer guttene. Skjørtet er for kort, man kan se anytdning til navle, eller gud forby at stroppene på toppen er for tynne.

Når man er klar over dette, så virker ikke boken så urealistisk lenger. Moxie er en lettlest bok med stort hjerte, og et viktig budskap. Det er en feministisk perle, som ikke bør overskygges av at det hele kan virke fjernt for nordmenn som ikke vokste opp med nøyaktig de samme problemstillingene. Språkmessig er dette en ungdomsbok, så jeg forventer da heller ikke at alle karakterene skal være helt perfekte, noen stereotyper vil man alltid finne. Handlingen er drivende, og det er få steder hvor jeg sliter med at det blir for mye snakk og fjas.

I’m frustrated with him, but I’m also frustrated with myself. That I can’t find the words to explain it to him. I’m totally sure he’s not doing it on purpose, but Seth is a guy, and he can’t ever know what it feels like to walk down a hallway and know that you’re getting judged for the size of your ass or how big your boobs are. He’ll never understand what it’s like to second guess everything you wear and how you sit and walk and stand in case it doesn’t attract the right kind of attention, or worse, attracts the wrong kind. He’ll never get how scary and crazy-making it is to feel like you belong to some big Boy Monster that decides it can grab you and touch you and rank you whenever and however it wants.

Jeg endte opp med å lese boken på engelsk, da jeg kom ett kapittel inn i den norske oversettelsen og måtte legge den fra meg. Tilbakemeldinger fra de som har lest oversettelsen er at den føles noe rar i språket, så jeg vil anbefale å lese denne på engelsk faktisk. Oversetteren skal være kjempeflink, men noen bøker gjør seg best på originalspråket, og dette er gjerne en av dem. Den er også lettlest, så er du ikke helt stødig i engelsk, så er det en god bok å øve på.

Moxie er en fantastisk ungdomsroman, som jeg virkelig håper ungdomen i dag leser. Det begynner å bli noen år siden jeg selv var ungdom, men dette er akkurat den boken jeg selv kunne ønske var tilgjengelig for meg når jeg var tenåring. En bok som forteller oss jenter at står vi sammen, så kan vi endre verden!

ASIN: B06XWHP1KC
Forlag: Hodder Children’s Books
Utgitt: 2017
Format : Ebok
Kilde: Kindle Voyage

Slutten av Mats Strandberg

Posted on by Cicilie

Hva ville du gjort om det var fire uker til en komét traff jorden? Du er sytten år gammel. Det er sommer og verden er akkurat som før. Men du vet hva som kommer til å skje. Om en måned er vi alle borte. Hvordan føles det å vite eksakt hvilket klokkeslett du skal dø på? Hva vil du gjøre den siste tiden? Og hvem vil du gjøre det sammen med?

«Slutten» er fortellingen om Lucinda og Simon – to ensomme unge mennesker som lever på lånt tid. En tragisk hendelse binder dem sammen, og jakten på svar vokser til en felles besettelse. Men vil de rekke det før himmelen blir hvit og alt er slutt?

Slutten er en bok jeg har sett poppe opp på smakebiter hos bokbloggerne nå den siste tiden, og med tanke på situasjonen verden er inne i for øyeblikket kan man vel anse den som noe aktuell. Selv om det ikke er en pandemi som skal utslette jorden det er snakk om i boken da. For her er det en komet som kommer, og vil utslette alt liv på jorden.

Dette kunne vært premissene for en skikkelig actionthriller av en bok, hvor menneskeheten jobber på spreng og reddes i siste øyeblikk av en helt som mest sannsylig ofrer livet sitt i prosessen. Slik man gjerne ser på film. Men det er det altså ikke, og godt er det.

Simon bor hjemme med sine to mødre og en hund. Med rett over fire uker til kometen kommer, fester han med vennene, og vil helst ikke være hjemme, hvor alle samtaler plutselig må ha en betydning. Være meningsfulle. Men så blir en av hans nærmeste drept, og alle tror han er skyldig. Med fire uker igjen å leve setter han igang sine egne undersøkelser, slik at han kan finne ut hvem som egentlig er den skyldige. Ikke fordi han tror personen vil bli arrestert; hva er vitsen med det når alle på jorden allerede er dødsdømte? Nei Simon bare trenger å vite hva som skjedde, før han selv dør.

Lucinda fikk blodkreft for ett år siden. Hun var den som skulle dø, den vennene trakk seg unna fordi de ikke visste hva de skulle si. Hun som lot dem, fordi hun ikke ønsket all oppmerksomheten, alle blikkene. Nå er hun her enda, og ønsker å leve lenge nok til å dø sammen med alle andre, dø med familien, slik at de ikke må kjenne på det å miste henne.

Midt i det hele finner Lucinda og Simon hverandre, og sammen forsøker de å finne svar på hva som egentlig skjedde med personen som betydde så mye for dem begge.

Historien utfolder seg i førsteperson, med Simon som tradisjonell fortellerstemme, mens Lucinda forteller sin side via systemet TellUs, hvor vanlige mennesker kan skrive om hva de måtte ønske, som så formidles ut i verdensrommet. En dagbok for eventuelt liv i verdensrommet, en beretning om hvordan menneskene levde. Hvem var vi, hvordan levde vi, og hva ønsker vi å bli husket for.

Dette er en bok om det å leve sine siste fire uker, om jakten på en morder, og mennesker som finner hverande på værst tenkelige tidspunkt. Den er ikke actionfylt, men den er allikevel spennende. For vil Simon og Lucinda finne svarene de er ute etter før menneskehetens ende?

Til tider minner boken meg om en kanadisk film fra 1998, Last Night, som handler om menneskenes siste natt før verdens undergang ved midnatt. Begge handler om hvordan forskjellige mennesker takler å vite nøyaktig når det hele tar slutt, og selv om de har sine likhetstrekk, så er de allikevel veldig forskjellige når det kommer til stykket.

Slutten kunne vært så mangt, actionthriller eller bare en lavmelt fortelling og hvordan en gruppe ungdommer takler de siste fire ukene av sitt liv. Vi får på en måte sistnevnte, men i bunn ligger jakten på svar med den ultimate deadlinen hengende over dem. Det gjør Slutten til en interessant og til dels spennende roman.

ISBN: 9788248924388
Forlag: Kagge
Utgitt: 2019
Format : Digital
Kilde: eBokBib

Sinne av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen

Posted on by Cicilie

ISBN: 9788234002151
Forlag: Det Norske Samlaget
Utgitt: 2020
Format : Hardcover
Kilde: Bokhyllen min

ADHD, forelsking og vennskap.

15 år gamle Synne har ADHD. Det boblar og kokar inni henne. Ho skjeller ut lærarar og elevar og endar ofte på kontoret til rådgivaren ved skulen. Rådgivaren vil at ho skal begynne med medisin igjen. Heldigvis har Synne bestevennen Torunn. Men to nye elevar i klassen skapar problem: Kine, som er ein ufordrageleg influensar med mange følgarar på Instagram, og mystiske og pene Johan, som må ha O’boy og brødskiver med jordbærsyltetøy kvar dag.

Sinne er den første norske boken jeg har kjøpt på en stund, og første bok på nynorsk jeg tror jeg frivillig har både kjøpt og lest i mitt liv. Noe som ikke akkurat er noe å skryte av, men jeg kan bare forklare det med at tvang fra skolen har satt dype spor. Det betyr at jeg var litt skeptisk når jeg skulle begynne å lese, for normalt sliter jeg med å komme over at språket er så likt, men allikevel ikke. Til min store overraskelse gikk det maks 20 sider, så få hadde jeg helt glemt hele nynorsken, og satt igjen med en skikkelig god ungdomsbok. Jeg sier dette nå, slik at alle andre som sliter med å komme over nynorsk hinderet kan vite at det bare er å satse. For det går så lekende lett. Jeg lover!

Sinne er debutromanen til Ann Helen Kolås Ingebrigtsen, og for en debut det er. ADHD er et tema mange har hørt om, mange har meninger om, og få faktisk vet hvordan føles på kroppen. I Sinne får leseren et intimt innblikk til hvordan det er å være tenåringsjente med ADHD. Bøker om tenåringsjenter og gutteproblemer, alkohol, bestevenner som faller fra, og så videre, finnes i hopetall. Men ADHD er tematikk vi ikke ser ofte, og når vi gjør det er det ikke hos hovedpersonen, men heller en sidekarakter hvor poenget ikke er så mye å gi innblikk i hvordan det er å ha ADHD, men heller å overfladisk forklare karaktertrekk med personen det gjelder.

Valget av tematikk gjør Sinne til en viktig ungdomsroman i mine øyne, men tematikken er ikke alt den er. Dette er en godt skrevet ungdomsroman, om Synne og hennes kamp for å overleve hverdagen. Det er om hennes ønske om å fremstå som normal, leve et normalt tenåringsliv. Om hennes første forelskelse, og om hvordan små misforståelser mellom venninner kan føles som om verden holder på å gå under. Om ungdomsfester, alkohol, og nye klassekamerater. Den handler om alt dette og mer, samtidig som den viser oss hvordan en allerede komplisert hverdag kan bli enda vanskeligere når man sliter med å kontrollere impulsene, når sinnet tar overhånd og alt kommer fossende ut. Selv de tingene man ikke mener, og kunne ønske man aldri hadde sagt.

Den er skrevet i førsteperson, noe som fungerer usedvanlig bra, når vi blir med i i hodet til Synne mens hun forsøker å stå imot impulsene sine. Vi får se hennes verden gjennom hennes øyne, opplever hennes hverdag som den er. Som voksen kan jeg kjenne igjen mye av meg selv i Synne, og også se hvor hun tar feil om de rundt seg, før hun selv ser det. Men det er ikke lett å være femten, enda vanskeligere når du til tider ikke har kontroll over dine egne valg eller impulser.

Forfatteren skriver så bra at jeg glemte det var nynorsk – noe som i seg selv er imponerende spør du meg – og innimellom får jeg lyst til å filleriste hele karaktergalleriet. Noe som ofte betyr at engasjementet mitt for boken er på topp, akkurat der det bør være. I tillegg er det tydelig at forfatteren er en stor Harry Potter fan, noe som varmer mitt (Slytherin) hjerte. Pluss i boken der altså.

Sinne er kanskje en ungdomsbok, men jeg vil påstå at vi alle har godt av å lese denne. Ung som gammel, vi kan alle finne noe i denne boken vi relaterer til.

Darklight av Bella Forrest

Posted on by Cicilie

ASIN: B07VHKBKDR
Forlag: Nightlight Press
Utgitt: 2019
Format : E-bok
Kilde: Kindle Voyage

«Vampires don’t exist. At least, not anymore…»
I celebrated when vampires were declared extinct.

Those beasts had preyed on humanity for millennia, committing senseless, brutal murders. Like the rest of my colleagues at the Occult Bureau, I looked forward to a world where we could all sleep at night—where constant cover-up jobs were no longer required to keep the public calm and unaware. But the end of vampires wasn’t the end of our problems. It was only the beginning.

Other blood-sucking creatures began to lurk in the night. As soon as I turned twenty-one, I became a ground agent at the Bureau because I wanted—no, needed—to join the fight. And then Dorian Clave burst into my life—turning everything I thought I knew into quicksand. Vampires like him were killers who devoured humanity’s inner darkness until shadows danced beneath their skin. Yet there was more to him than that. He showed me that light cannot exist without the dark, and that trying to fight this balance would have consequences our human minds couldn’t even comprehend.

Because sometimes darkness needs to exist.

Darklight the kjøpt for noen uker siden, da jeg var på jakt etter en ny ungdomsbok jeg kunne lese, og sjekket ut salg på Amazon.com. Jeg hadde ikke hørt om boken før, men ble dratt inn av coveret, og baksideteksten vekket interessen nok til at jeg kjøpte den.

I boken føler vi Lyra, som er soldat for the Occult Burreu, sammen med sin bror. De kjemper mot en invasjon av blodtørstige stork-lignende skapninger på steroider, som dukket opp for fem år siden, ikke lenge etter at vampyrene ble utryddet. Men på ett oppdrag blir hun kidnappet av nettopp en vampyr, som heter Dorian. Han forteller henne at ting ikke er som hun er blitt fortalt, at vampyrene ikke er de onde blodtørstige monstrene som jakter uten mål og mening. Han forteller om deres egentlige funksjon i verden, og ber om hennes hjelp til å redde både vampyrene, og verden.

Darklight bringer oss et alternativt syn på vampyrer som jeg ikke har vært borti før, og det er ganske forfriskende. Til tider er det en del stereopyper ute å går, og som alle ungdomsbøker er det et lite romantisk underplot, men det tar ikke vekk fra selve hovedplottet for mye, så det er noe jeg kan leve med.

I’d always firmly believed that anyone who wanted to change could do so. It was in everyone’s power to control their actions, and even more so, it was their responsibility. People could struggle with their darkness, but no one was beyond help.

Det er en relativt lettlest bok, med et interessant plot, som ikke er for forutsigbart. Enkelte av karakterene er litt for enkle for min del, men det er ikke noe som er så forstyrrende at man føler for å legge vekk boken. Verdenene forfatteren inviterer oss inn i er spennende nok til at jeg gjerne leser oppfølgeren også, men det er ikke noe jeg føler jeg må gjøre med en gang. For det var noe jeg savnet med denne boken, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva det faktisk er.

Jeg hadde ikke verdens største forhåpninger om boken, men den har gitt meg akkurat hva jeg var ute etter. En ungdomsbok som er litt uteom det vanlige, men som fremdeles holder seg innenfor de velkjente tropene. Den er relativt lettlest, handlingen flyter godt, og den er spennende nok til at jeg koser meg når jeg leser, selv om jeg ikke blir helt oppslukt av den. Dette er en god bok å ha når du ønsker å kunne rømme fra virkeligheten for en time eller to, men ikke har tid til at boken skal ta opp en hel dag.

Half Bad av Sally Green

Posted on by Cicilie

ISBN: 9780141350868
Forlag: Penguin
Utgitt: 2014
Format : Paperback
Kilde: Bokhyllen min

Sixteen-year-old Nathan lives in a cage: beaten, shackled, trained to kill. In a modern-day England where two warring factions of witches live amongst humans, Nathan is an abomination, the illegitimate son of the world’s most terrifying and violent witch, Marcus. Nathan’s only hope for survival is to escape his captors, track down Marcus, and receive the three gifts that will bring him into his own magical powers—before it’s too late. But how can Nathan find his father when there is no one safe to trust, not even family, not even the girl he loves?

Half Bad er en ganske typisk ungdomsbok, urban fantasy av sjanger, og passer perfekt inn i sin tiltenkte aldersgruppe. Men, det betyr ikke at oss som er noe eldre ikke også kan kose oss med denne boken på en våt lørdag helt i begynnelsen av februar. Boken kom ut for en del år siden nå, og had bodd i lesehyllen min i ett par år tror jeg. Men for noen uker siden fant jeg den frem, begynte og lese, og cirka fem timer, en kort tur med hunden og en middag senere, så var jeg ferdig.

Vi følger Nathan, som i begynnelsen av boken bor i ett bur. Men det tar ikke lang tid før vi gjør et lite hopp tilbake i tid, og finner ut hvordan han endte opp der. Plottmessig er boken noe forutsigbar, men det gjør faktisk ikke noe. Vi lærer mer om denne litt alternative verdenen som Nathan bor i, hvor Hvite Hekser bestemmer, og Svarte Hekser er ren ondskap. Hvor nye lover og regler snevrer inn Nathan’s mulighehter, og til slutt gjør at han ender opp nettopp i ett bur. Akkurat der de ville ha ham.

Karaktergalleriet er litt både og, men jeg føler det er ganske vanlig i ungdomsbøker, så det er ikke noe jeg legger med for mye opp i. Noen av dem er en smule stereotypiske og to-dimensjonale, men boken er såpass spennende at jeg ikke la særlig merke til det mens jeg leste. Det er mye som skjer i løpet av bokens nesten 400 sider, så det skal mye til for at du skal klarer å kjede deg mens du leser.

Det er flere bøker i serien, og jeg er rimelig sikker på at jeg kommer til å kjøpe dem når kjøpesperren min oppheves (jeg MÅ lese flere bøker enn jeg kjøper i år, aller helst minst tre ganger å mange for å være ærlig). Inntil videre er den på plass, ihvertfall for fysiske bøker, for bokhyllene er en smule full. Kindle er noe helt annet, men siden jeg har Half Bad i paperback, vil jeg ha alle i samme format.

Med andre ord, jeg likte boken, og vil lese resten av serien. Så trenger du en bok som du enkelt leser på en regnfull dag, så kan denne anbefales.