Det har blitt lite tid til lesing siste ukene, siden Moya kom i hus, men i dag (går) satte jeg med ned i sofaen med hunden i fanget, og fant frem Blodets galskap. Jeg hadde lest knappe 50 sider av når jeg satt meg ned, men noen timer senere var jeg ferdig. Har du ikke lest denne boken, skrevet at Elisabeth Øvreberg, så håper jeg at du vurderer den. For dette er en av de beste bøkene jeg har lest i år.
Hva handler den om? Kamptrellen Eskil vinner uventet sin frihet på én betingelse. Han må dra til den avsidesliggende øya Gaptul slik at han ikke får anledning til å hevne seg på storjarlen som har holdt ham fanget og som har tjent store penger på Eskils ferdigheter med sverdet. Etter en dramatisk overfart fra fastlandet bestemmer Eskil seg for å ta snarveien over fjellet for å komme raskere til sitt endelige bestemelsessted. Her treffer han Nattjegerne fra et isolert samfunn hvor innbyggerne har utviklet seg helt annerledes enn vanlige mennesker. Fra å være kanskje Nordens mest fryktede kamptrell innser han at hans enorme krefter kommer til kort.
Anmeldelse kommer i løpet av den neste uken, av denne og flere av de andre bøkene jeg har lest eller lyttet til siste tiden. Frem til da, kos dere med denne smakebiten, hentet fra begynnelsen på boken.
Eskil spidder ham med sylskarpt blikk, kvast som sverdet han bruker på kamparenaen. Han kan se at presten er redd for ham. Alle er redde for ham. De tror at det eneste han kan, er å drepe. Det er å drepe eller å bli drept. Så enkelt, og så vanskelig. (s. 6)
Ønsker alle en riktig god søndag, og flere smakebiter finner du som vanlig linket på Mari sin blogg!