Kategori: Spalter

Tjuetre 06.Com > Spalter

Ingen er så trygg i fare av Gunnar Staalesen

Posted on by Cicilie

Denne søndagen byr jeg på en liten bokanmeldelse med innebygde smakebiter. For flere smakebiter, sjekk ut Mari sin blogg.

Forlaget om boken
ingenersåtryggifareTidlig en morgen blir Varg Veum anholdt av politiet og satt på glattcelle. De har funnet materiale på pc-en hans, elektroniske spor som ser ut til å knytte ham til et omfattende nettverk for bruk og distribusjon av grov barnepornografi.
Hvordan kan dette materialet ha havnet på pc-en hans?
Og hvorfor?
Fra fengselscellen må Veum grave seg dypt ned i det han har foretatt seg de tre siste årene, tre år der han i sorgen over tapet av Karin har gjort sitt beste for å gå til grunne.
Det blir et kappløp mot tiden. Veum står overfor to voldsomme utfordringer: Han må komme seg ut av fengselet. Og han må finne ut av hvem som er ute etter å knekke ham for godt.

Boken ble kjøpt som gave til meg selv til jul, og er første Varg Veum bok jeg har lest på lenge. Jeg har også hoppet over en god del bøker innimellom, noe som merkes litt når man begynner på denne. Men handlingen i seg selv krevet ikke at man har kjennskap til alt som har skjedd tidligere, selv om i noen tilfeller kjente jeg at jeg nok gikk glipp av noe. Spesielt når det kommer til Veums sinnstilstand i starten på denne boken.

Handligen utarter seg noe forskjellig fra hva jeg husker fra tidligere bøker, men det er ikke noe jeg så på som et problem. Vi blir med Veum på en reise inn i se svarte hullene i minnet hans, for å finne ut hva som har skjedd med ham de siste årene. Hvordan har det seg at det er barneporno på maskinen hans? Hva har skjedd med ham de siste årene, hvor en tilværelse hvor alkoholen flyter over har blitt normen?

Solheim stakk hånden i innerlommen og trakk frem et sammenbrettet dokument. Han så nesten høytidelig på meg da han sa: «Her har vi en arrestordre på deg, Veum. Og en ordre om husransakelse. Har du en pc i huset?»
Jeg så forvirret på ham. «Ja? En bærbar. Men …»
«Den er beslaglagt. Vi blir med deg opp, så får du noen klær på deg. Etterpå må du bli med ned på stasjonen.»
Jeg var ennå ikke helt sikker på om jeg var våken eller om det hele bare var en vond drøm. «Si meg … Mener du det alvorlig? Og hva er det jeg er arrestert for?»

I bunn og grunn er denne boken en god krim-fortelling, men i steden for at vi holder oss til en sak blir vi med inn i flere tilsynelatende uavhengige saker, saker der Veum selv har glemt selv de enkleste detaljer.

Jeg tvang meg selv til å sette meg skikkelig opp igjen. Jeg åpnet notisboken, grep hardt om kulepennen, stirret ned på den blanke siden og prøvde å mane frem noen bilder, noen navn, noen øyeblikk fra de svarte årene. Langsomt lettet tåken, og gradvist vokste de frem, noen av dem. Så begynte jeg å notere.

Staalesen skriver som vanlig godt, og lokalkunnskapen om Bergen er det ikke noe å si på. Handlingen var spennende, og det virker som han hadde god kontroll på alle sine røde tråder, og gule og blå, gjennom hele boken. God krim som kan anbefales på en varm, eller kald, sommerdag.

stjerner_3

gunnar_staalesenGunnar Staalesen er en norsk forfatter og dramatiker. I sin forfatterkarriere har han vunnet flere priser, bl.a Rivertonprisen i 1974 for Rygg i rand, to i spann, og i 2002 for Som i et speil. Hans kriminalromaner om privatdetektiven Varg Veum er oversatt til 17 språk, og han regnes også som den som introduserte sosialrealismen i norsk kriminallitteratur.
(Foto: Nina Aldin Thune)

 

ISBN: 9788205461741
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2014
Format: Hardcover
Kilde:  Bokhyllen

En smakebit på søndag – Whispers Underground

Posted on by Cicilie

Da er jeg tilbake med en smakebit etter en uke i flotte Wales. Ble ferdig med denne boken før jeg dro, og tenkte den ville være perfekt for en smakebit. Det er tredje bok i Peter Grant serien, Whispers Underground, skrevet av Ben Aaranovitch.

whispersundergroundPå Goodreads står det følgende om boken: It begins with a dead body at the far end of Baker Street tube station, all that remains of American exchange student James Gallagher—and the victim’s wealthy, politically powerful family is understandably eager to get to the bottom of the gruesome murder. The trouble is, the bottom—if it exists at all—is deeper and more unnatural than anyone suspects . . . except, that is, for London constable and sorcerer’s apprentice Peter Grant.

With Inspector Nightingale, the last registered wizard in England, tied up in the hunt for the rogue magician known as “the Faceless Man,” it’s up to Peter to plumb the haunted depths of the oldest, largest, and—as of now—deadliest subway system in the world.

At least he won’t be alone. No, the FBI has sent over a crack agent to help. She’s young, ambitious, beautiful . . . and a born-again Christian apt to view any magic as the work of the devil. Oh yeah—that’s going to go well.

“Holy paranormal activity, Nightingale – to the Jag mobile.”

Som alltid er Peter Grant bøkene full av humor, av den mer britiske sorten. Det er også bøker som passer bra både for fans av krim og urban fantasy. Handlingen er sentrert rundt politikonstabel Peter Grant, som jobber i den paranormale divisjonen av Londons metropolitan police. En divisjon om inkluderer ham selv og hans læremester, Nightingale. De er ikke de mest populære blant politiet for å si det sånn.

The Metropolitan Police has a very straightforward approach to murder investigations, not for them the detective’s gut instinct or the intricate logical deductions of the sleuth savant. No, what the Met likes to do is throw a shitload of manpower at the problem and run down every single lead until it is exhausted, the murderer is caught or the senior investigating officer dies of old age.

Har du enda ikke lest neon av disse bøkene kan jeg ikke annet enn å anbefale dem på det varmeste. Begynn med Rivers of London, den første boken i serien.

So that’s when I came up with the most ridiculous plan since I’d decided to take a witness statement from a ghost. It was a plan so stupid that even Baldrick would have rejected it out of hand.

Selv har jeg kun lest tre av dem så langt, så ingen spoilere om du har lest de to siste.

Flere flotte smakebiter finner du linket på Maris blogg. God søndag!

 

En smakebit på søndag – Elantris

Posted on by Cicilie

Jeg så Jurassic World på kino på fredag, og sitter nå og vurdere om kanskje det er på tide at jeg leser bøkene filmene er basert på. Filmen var skikkelig underholdene, akkurat som de andre. Mesterverk er de ikke, men det er da heller ikke poenget med denne type filmer. Så mens Jurassic Park III går på TV (igjen), fant jeg ut jeg kunne poste ukens smakebit.

Denne uken er den hentet fra Elantris, skrevet av Brandon Sanderson. Etter å ha lest hans Wheel of Time bøker var jeg nysgjerrig på hans egne bøker. Selv om jeg allerede hadde kjøpt Mistborn serien, så var det Elantris jeg leste først. Mistborn skal jeg forøvrig kose meg med nå i sommer, da jeg enda ikke har fått lest dem. Så gleder meg til det.

elantrisOm boken, fra Goodreads: The capital of Arelon, the home to people transformed into magic-using demigods by the Shaod. But then the magic failed, Elantris started to rot, and its inhabitants turned into powerless wrecks.

And in the new capital, Kae, close enough to Elantris for everyone to be reminded of what they have lost, a princess arrives. Sarene is to be married to unite Teod and Arelon against the religious imperialists of Fjordell. But she is told that Raoden, her husband to be, is dead.

Determined to carry on the fight for Teod and Arelon’s freedom, Sarene clashes with the high priest Hrathen. If Hrathen can persuade the populace to convert, Fjordell will reign supreme. But there are secrets in Elantris, the dead and the ruined may yet have a role to play in this new world. Magic lives.

“You’re getting better, my lady.»
«Don’t patronize me.»
«No, really, Your Highness. When you started painting five years ago, I could never tell what it was you were trying to depict.»
«And this is a painting of . .»
Ashe paused. «A bowl of fruit?» he asked hopefully.
Sarene sighed in frustration.

Boken er en frittstående episk fantasy, og den er en av favorittene mine fra fjoråret. Den er en av grunnene til at Sanderson er en av mine favorittforfattere. Har enda til gode å lese en bok han har skrevet som jeg ikke likte.

“I’m Galladon, from the sovereign realm of Duladel.
I’m most recently from Elantris, land of sludge, insanity, and eternal perdition. Nice to meet you.”

Vil du lese flere smakebiter, ta turen til Maris blogg. God søndag.

En smakebit på søndag – Bian Shen

Posted on by Cicilie

Ukens smakebit kommer fra boken jeg leser akkurat nå, Bian Shen, skrevet av Torbjørn Øverland Amundsen. Det ble nevnt av Astrid Terese i en kommentar til en tidligere smakebit tråd (The First Fifteen Lives of Harry August), så når jeg først skulle låne bøker fra biblioteket her for noen uker siden ble denne ett av valgene.

bianshenForlaget skriver dette om boken: Arthur fyller 14 år i morgen, men han vet han vil dø i løpet av natten. Han vet også at han vil våkne opp i en ny kropp, i en ny familie, hjelpeløs med et spebarns kroppskontroll, men med alle minner og følelser intakt. Arthur er et av Barna som har fått evig liv. Noe som både er et mirakel og en forbannelse.

Ute av stand til å dø og ute av stand til vokse opp har han levd gjennom verdenshistorien som et barn. Men selv det er ikke nok til å forberede ham på hva som er i ferd med å skje …

Smakebiten kommer fra begynnelsen av boken. Jeg er selv omtrent halvveis, men tar nok ikke mange dagene før denne er ferdiglest.

Drømmen forsvant på et øyeblikk. Arthur var lys våken, og han visste at noe var galt. Han trengte ikke åpne øynene for å vite at han var i det samme huset, i den samme sengen, i den samme kroppen som da han sovnet. Han satte seg opp i sengen med et gisp. Tungen smakte av jern og gummi. Lyset fra alarmklokken skinte i neonblått mot ham og ga huden en sykelig farge. 06.42. Enda 48 minutter igjen til den ringte. Han gikk bort til vinduet og løftet opp rullegardinen. Lyset sved i øynene. Nabolaget var fremdeles stille. Han la hånden på hjertet og pustet dypt ut. Det fantes alltid en forklaring.

Vil du lese flere smakebiter, så er Astrid Terese vikar for Mari denne uken. God søndag.

En smakebit på søndag – Etiquette & Espionage

Posted on by Cicilie

Jeg begynner i ny jobb i morgen, så dagen i dag vil bli brukt til å stresse med hvilken buss jeg bør ta til jobb min første dag. Vil jeg være en halvtime for tidlig, og henge utenfor som en raring, eller vil jeg ta den som går femten minutter senere, hvor jeg plutselig kan havne mellom busser når jeg bytter og ender opp med å komme seint (skrekk og gru)!!

Noe tid vil muligens også bli brukt til å enten se på Stargate SG-1 (fikk alle ti sesongene + filmene på DVD her i uken), skrive ferdig «Memories» (på siste kapittel nå, det er bare himla mye som skal skje og jeg stresser litt med det), eller lese litt. Hvis jeg har tid i all buss-stressingen.

etiquetteandespionageUansett, jeg vil begynne dagen med en smakebit. Denne uken er den fra boken jeg har som lydbok for tiden, Etiquette & Espionage av Gail Carriger. Dette er en steampunk ungdomsbok, og som lydbok er den helt fantastisk!

Kort om boken, fra Goodreads: Fourteen-year-old Sophronia is a great trial to her poor mother. Sophronia is more interested in dismantling clocks and climbing trees than proper manners–and the family can only hope that company never sees her atrocious curtsy. Mrs. Temminnick is desperate for her daughter to become a proper lady. So she enrolls Sophronia in Mademoiselle Geraldine’s Finishing Academy for Young Ladies of Quality.

But Sophronia soon realizes the school is not quite what her mother might have hoped. At Mademoiselle Geraldine’s, young ladies learn to finish…everything. Certainly, they learn the fine arts of dance, dress, and etiquette, but they also learn to deal out death, diversion, and espionage–in the politest possible ways, of course. Sophronia and her friends are in for a rousing first year’s education.

Dette er en veldig britisk bok i språket, noe som kommer enda bedre frem som lydbok!

The boy gestured with his chin at Dimity. “She was shot.” He sounded remarkably unconcerned for a brother with any degree of affection for his sibling.“Good lord!” Sophronia climbed in to see to her new friend’s health. The bullet had grazed Dimity’s shoulder. It had ripped her dress and left a partly burned gash behind, but didn’t look all that bad. Sophronia checked to make certain Dimity had no other injuries. Then she sat back on her heels.“Is that all? I’ve had worse scrapes from drinking tea. Why has she come over all crumpled?”Pillover rolled his eyes. “Faints at the sight of blood, our Dimity. Always has. Weak nerves ,father says. It doesn’t even have to be her blood.”

Steampunk er forøvrig en undersjanger av science fiction, ofte satt i Victoria-tidens England, men med mer avanserte gadgeter, som dampdrevne roboter, vogner, og våpen.

She had to give her teachers credit: they were right to insist all pupils carry scissors, handkerchiefs, perfume and hair ribbons at all times. At some point she’d learn why they also required a red lace doily and a lemon.

Her er mange godbiter jeg har lyst til å dele med dere som smakebiter, men det får bli med en til.

“How often have I warned you against fraternizing with technology?” Sophronia wondered if that was a rhetorical question and began counting up the number of times just in case it wasn’t.

Vil du lese flere smakebiter, ta en tur til Maris blogg. God søndag!

 

 

 

En smakebit på søndag – Red Rising

Posted on by Cicilie

Først og fremst, gratulerer så masse til Sverige for seieren i Eurovision 2015!!

redrisingNå, over til smakebiten, som er fra Red Rising, skrevet av Pierce Brown. Her i uken ble jeg ferdig med denne boken, og anmeldelse er allerede postet for de som er interessert i å vite mer. Ingen store spoilere i den, og det er det heller ikke i smakebiten. Men først, litt mer om boken, fra forlaget: The Earth is dying. Darrow is a Red, a miner in the interior of Mars. His mission is to extract enough precious elements to one day tame the surface of the planet and allow humans to live on it. The Reds are humanity’s last hope.

Or so it appears, until the day Darrow discovers it’s all a lie. That Mars has been habitable – and inhabited – for generations, by a class of people calling themselves the Golds. A class of people who look down on Darrow and his fellows as slave labour, to be exploited and worked to death without a second thought.

Until the day that Darrow, with the help of a mysterious group of rebels, disguises himself as a Gold and infiltrates their command school, intent on taking down his oppressors from the inside. But the command school is a battlefield – and Darrow isn’t the only student with an agenda.

Smakebiten er litt anderledes denne gangen, for den er faktisk en sang som synges i boken, og som i seg selv er en liten del av plottet. Eller mer noe som driver Darrow, vår helt.

My love, my love
Remember the cries
When winter died for spring skies
They roared and roared
But we grabbed our seed
And sowed a song
Against their greed

And
Down in the vale
Hear the reaper swing, the reaper swing
the reaper swing
Down in the vale
Hear the reaper sing
A tale of winter done

My son, my son
Remember the chains
When gold ruled with iron reins
We roared and roared
And twisted and screamed
For ours, a vale
of better dreams

Og fordi internett er fantastisk, så finnes det to versjoner av denne på YouTube også. Den ene er versjonen som var med på slutten av lydboken jeg hørte, mens den andre er en tolkning gjort av en fan.

Han som leser selve lydboken synger også sangen da, både den korte og den lange versjonen, men jeg kunne ikke finne den på nett.

Vil du lese flere smakebiten, så sjekk ut Maris blogg! God søndag!

En smakebit på søndag – The Martian

Posted on by Cicilie

Gratulerer med dagen til alle norske lesere! Her i Bergen er det, ikke overraskende, regn. Men innimellom blir det opplett lenge nok til at man tror det skal bli bedre, men så regner det igjen. Akkurat hva man forventer på 17 mai med andre ord. Jeg har ikke tenkt meg inn for å se på toget, ikke i dette været, da blir det heller en avslappet dag med mamma, pavlova, og ost og kjeks i kveld en gang (hvis jeg har plass til mer mat).

pavlova17mai

themartianVi prøvesmakte pavlovaen i går kveld, og den smaker helt himmelsk. Vi har ikke krem i vaniljekremen, som er hjemmelaget selvsagt, så den ble litt flytende denne gangen. Men de gjør ikke noe, for god er den uansett. Litt mye bær, men da lager man bare en haug av det!

Ellers ble jeg ferdig med Guards! Guards! i går, og postet også anmeldelsen min av Råta. Så da var alt klart til å begynne på neste bok på leselisten, eller ihvertfall lesebordet ved siden av godstolen: The Martian, av Andy Weir. Jeg har nettopp begynt på den, men fant ut den var perfekt til å ha som ukens smakebit også.

Forlaget om boken: En astronaut er etterlatt på Mars. Uten mulighet til å kontakte Jorden. Han har forsyninger for 11 måneder. Redningsaksjonen kommer om fire år. Tidligst. Men han nekter å gi opp.

Smakebiten er hentet fra aller første side.

LOG ENTRY: SOL 6
I’m pretty much fucked. That’s my considered opinion. Fucked. Six days into what should be the greatest two months of my life, and it’s turned into a nightmare. I don’t even know who’ll read this. I guess someone will find it eventually. Maybe a hundred years from now.
For the record . . . I didn’t die on Sol 6. Certainly the rest of the crew thought I did, and I can’t blame them. Maybe there’ll be a day of national mourning for me, and my Wikipedia page will say, «Mark Watney is the only human being to have died on Mars.»
And it’ll be right, probably. ‘Cause I’ll surely die here. Just not on Sol 6 where everyone thinks I did.
Let’s see . . . where do I begin?

Kanskje jeg får lest litt mer i boken i løpet av dagen, vi får se. For å finne flere smakebiter kan du ta turen til Maris blogg! Ønsker deg en fin søndag videre, og til mine norske lesere, gratulerer med dagen!

En smakebit på søndag – Guards! Guards!

Posted on by Cicilie

Flukten fra virkeligheten publiserer hver søndag en smakebit fra boken hun leser, og inviterer andre bloggere til å bli med. Skriv et innlegg om din smakebit, og link innlegget ditt til Maris innlegg. 

guardsguardsDagens smakebit komemr fra Guards! Guards! av Terry Pratchett. Det er åttende bok i hans Discworld serie, men den første i Watch-serien. Dette er også første boken jeg leser av Pratchett.

Fra Goodreads: Here there be dragons . . . and the denizens of Ankh-Morpork wish one huge firebreather would return from whence it came. Long believed extinct, a superb specimen of draco nobilis («noble dragon» for those who don’t understand italics) has appeared in Discworld’s greatest city. Not only does this unwelcome visitor have a nasty habit of charbroiling everything in its path, in rather short order it is crowned King (it is a noble dragon, after all . . .).

Meanwhile, back at Unseen University, an ancient and long-forgotten volume–The Summoning of Dragons–is missing from the Library’s shelves. To the rescue come Captain Vimes, Constable Carrot, and the rest of the Night Watch who, along with other brave citizens, risk everything, including a good roasting, to dethrone the flying monarch and restore order to Ankh-Morpork (before it’s burned to a crisp).

Humoren i hans bøker er ett av agrumentene som alltid har gått igjen når folk han anbefalt bøkene hans. I tillegg til at hans enorme Discworld serie inneholder mange forskjellige mindre serier, satt i forskjellige deler av hans verden. Så man må ikke lese bøkene i rekkefølge, og kan lese kun en av disse seriene om man ønsker.

Jeg valgte å begynne med første bok i det som kalles Watch-serien (eller City Watch), som er den åttende boken utgikk i Discworld-serien. Jeg hadde ingen anelse hva jeg gikk til, men det tok ikke lang tid før latteren kom. For humor, det har han. Jeg holder på med denne på min Kindle, og er kommet vel 20% inn i boken, og jeg viste med en gang at dette måtte bli ukens smakebit.

They may be called the Palace Guard, the City Guard, or the Patrol. Whatever the name, their purpose in any work of heroic fantasy is identical: it is, round about Chapter Three (or ten minutes into the film) to rush into the room, attack the hero one at a time, and be slaughtered. No one ever asks them if they want to.
This book is dedicated to those fine men.

Første smakebit kommer fra begynnelsen av boken, mens nummer to er litt ut i den. Jeg håper de viser litt av den fantastiske hunoren han skriver med. Om du er som meg og ikke har fått summet deg til å begynne på Discworld enda, så er Guards! Guards! et godt sted å begynne.

“A book has been taken. A book has been taken? You summoned the Watch,» Carrot drew himself up proudly, «because someone’s taken a book? You think that’s worse than murder?»
The Librarian gave him the kind of look other people would reserve for people who said things like «What’s so bad about genocide?”

 

 

Boken på vent – Whispers Underground

Posted on by Cicilie

whispersundergroundDet føles som denne boken har vært på leselisten i flere år, men så gale er det nok ikke. Men det er på tide at jeg leser den nå. Whispers Underground er tredje bok i serien om Peter Grant, skrevet av Ben Aaranovitch.

Jeg ble hektet på serien fra første kapittel i Rivers of London, første bok i serien. Aaranovitch skriver bra, serien er en blanding av god engelsk krim og god urban fantasy. Perfekt for de som gjerne ikke har prøvd seg på fantasy før, men som liker god krim.

Jeg har en liggende klar på nattbordet, så får vi se hvor lang tid det tar til jeg begynner på denne her. Det er liksom alltid en annen bok som sniker seg inn før den. Men snart, snart er det dennes tur!

Gå til Beathes bokhjerte for å se hvilke bøker andre bloggere har på vent da vel!

boken_p_vent

En Smakebit på Søndag – Råta

Posted on by Cicilie

Flukten fra virkeligheten publiserer hver søndag en smakebit fra boken hun leser, og inviterer andre bloggere til å bli med. Skriv et innlegg om din smakebit, og link innlegget ditt til Maris innlegg. 

Dagens smakebit kommer fra begynnelsen av Råta, som jeg for øyeblikket holder på med. Oppfølger til Odinsbarn, og andre bok i Ravneringene, skrevet av Siri Pettersen.

Forlaget skriver: raata
Tenk deg å være jaget i en ukjent verden.
Uten identitet. Uten familie. Uten penger.
Alt du har er en menneskejeger, en likfødt,
og en grim, gryende visshet om hvem du er.

Hirka er strandet i en døende verden, dratt mellom menneskejegere, likfødte og lengselen etter Rime, vennen hun ville gitt alt for å se igjen. I vår urbane virkelighet er hun fritt vilt. Men kampen for å overleve blekner mot det som kommer, når hun innser hvem hun er. Kilden til råta har tørstet etter frihet i tusen år. En frihet bare Hirka kan gi.

Jeg har ikke kommet så veldig langt i boken ennå, og er i konfirmasjon i dag, men satser på at jeg er hjemme i god tid til å få lest litt før kvelden blir til natt. Smakebiten denne uken kommer fra aller første kapittel i boken.

Stillheten traff rommet. Drapsanklagen var åpenlys, og den hadde kommet med utenforstående til stede. Rime så på dem alle. Menn og kvinner som var både tre og fire ganger eldre enn ham selv. De forble tause. De fleste fordi de støttet Darkdaggar. Noen få andre fordi de ikke ville gjøre vondt værre.

Jeg likte Odinsbarn veldig godt, og gleder meg til å lese videre i Råta.