Forfatter: Cicilie

Lock In av John Scalzi

lockinDette er andre boken jeg har lest som er skrevet av John Scalzi. Den første var Redshirts, en Star Trek parodi i meta-form, og en absolutt nytelse å lese. Så da hadde jeg forhåpninger til Lock In.

Forlaget om boken
Fifteen years from now, a new virus sweeps the globe. 95% of those afflicted experience nothing worse than fever and headaches. Four percent suffer acute meningitis, creating the largest medical crisis in history. And one percent find themselvs “locked in”—fully awake and aware, but unable to move or respond to stimulus. One per cent doesn’t seem like a lot. But in the United States, that’s 1.7 million people “locked in”…including the President’s wife and daughter.

Spurred by grief and the sheer magnitude of the suffering, America undertakes a massive scientific initiative. Nothing can restore the ability to control their own bodies to the locked in. But then two new technologies emerge. One is a virtual-reality environment, “The Agora,” in which the locked-in can interact with other humans, both locked-in and not. The other is the discovery that a few rare individuals have brains that are receptive to being controlled by others, meaning that from time to time, those who are locked in can “ride” these people and use their bodies as if they were their own. This skill is quickly regulated, licensed, bonded, and controlled. Nothing can go wrong. Certainly nobody would be tempted to misuse it, for murder, for political power, or worse.

Jeg valgte å høre på denne som lydbok, og ble ganske så overrasket når det viste seg at det er selveste Will Wheaton fra Star Trek (og The Big Bang Theory) som leste boken. Det tok litt tid å venne seg til ham som fortellerstemme, men det er nok hovedsakelig fordi jeg er vant til hans andre roller.

Lock In er en anderledes science fiction fortelling, om et samfunn hvor enkelte mennesker er innestengt i sine egne kropper etter en grufull epedemi. De har Hadens syndrom, og lever sine liv i robotlignende kropper, ved å overføre sin bevisthet midlertidig. Det er ikke en fullstendig overførelse, for de har fremdeles muligheten til å registrere hva som skjer med kroppene deres, om de ønsker. Men de har muligheten til å gjøre andre kule ting, som å skru opp smerteterskelen. Robotkroppene er ikke maskiner som tåler alt, men er mer lik mennesker i sin skrøpelighet. Disse kalles Threeps, etter Star Wars C-3PO.

Heads could be heavily customized, and a lot of younger Hadens did that. But for adults with serious jobs, that was déclassé, which was another clue to Schwartz’s likely social standing.

Bokens hovedperson, Chris Shane, har Hadens. Hans familie er rik og berømt, og under hele sin oppvekst har han vært selve bildet av en Hadens. Nå er han FBI agent, og boken begynner på hans første dag på jobben. Han møter sin partner, Leslie Vann, og snart finner de seg midt i et mysterie omkring drapet på en mann de ikke klarer å identifisere. Et drap som ser ut til å ha blitt begått av en Integrator, en som hadde hadens men ikke ble innelukket, men som har muligheten til å la den ta over kroppen sin.

Dette er en spenningsroman som også omhander et samfunn hvor teknologisk fremsktitt er kommet etter en stor tragedie. Nå, 25 år etter, begynner man å bli lei av at de med hadens skal få så mye ekstra. Ekstra støtte, muligheter og så videre. Det er endringer i regjeringen, og pengestøtten til hadens forskning stoppes. De fattige – vanlige hadens – har ikke lenger råd til å bo skikkelig, eller pleie for sine kropper. De rike vil ha råd, men mange er blitt rike på bakgrunn av hadens forskning.

Chris Shane er en ung mann som har hatt hadens store deler av sitt liv, og har hatt alle muligheter til å kunne leve relativt normalt, men i medias søkelys, stort sett hele livet. Han har aldri måtte klare seg helt selv. Nå får han se hvordan normale hadens sliter med å klare seg, og må bo i kott for å ha råd til husleie i det hele tatt. Han ser hvordan virkeligheten vil bli når all støtte fra myndighetene til hadens forsvinner.

Midt oppe i det hele, finner vi en drapssak som etterhvert blir så veldig mye mer. Som i de fleste gode mysterier er det mange tråder å nøste sammen, og jeg må si at boken ikke var så forutsigbar som jeg trodde den skulle være. Den er spennende, og samtidig krever den litt av leseren, eller lytteren.

Scalzi maler en dyster verden, men også en realistisk verden. Man kan trekke likhetstegn til vår egen verden, og mangelen på støtte for de eldre. Mangelen på skikkelig omsorg og helsetilbud. På resten av verden, og mangelen på mat, vann, og steder å bo. Denne realismen, som er så lett å ta og føle på, gir boken noe ekstra.

“Making people change because you can’t deal with who they are isn’t how it’s supposed to be done. What needs to be done is for people to pull their heads out of their asses. You say ‘cure.’ I hear ‘you’re not human enough.”

Scalzi skriver bra, og Wheaton gjør en topp jobb med opplesningen. Det finnes to versjoner av denne på lydbok, og  Amber Benson (kjent fra Buffy) leser den andre versjonen. Skal du kun lese en science fiction bok i år, la det bli denne. Tror du ikke at science fiction er noe for deg, gi denne en sjanse. Den vil kanskje overraske deg.

stjerner_4


 

john_scalziJohn Scalzi (f. 1969) er en amerikansk science fiction forfatter. Han vant Hugo prisen for Best Novel i 2013 for Redshirt.  Har er kanskje mest kjent for serien Old Man’s War, som er militær science fiction, og tre av bøkene i serien har blitt Hugo nominert. Han blogger neste daglig i sin blogg Whatever, noe som gjorde at han vant Hugo-prisen for Best Fanwriter i 2008.

 

ISBN: 9780765375865
Forlag: Tor Books
Utgitt: 2014
Format: Lydbok
Kilde: Audible

En smakebit på søndag – Guards! Guards!

Flukten fra virkeligheten publiserer hver søndag en smakebit fra boken hun leser, og inviterer andre bloggere til å bli med. Skriv et innlegg om din smakebit, og link innlegget ditt til Maris innlegg. 

guardsguardsDagens smakebit komemr fra Guards! Guards! av Terry Pratchett. Det er åttende bok i hans Discworld serie, men den første i Watch-serien. Dette er også første boken jeg leser av Pratchett.

Fra Goodreads: Here there be dragons . . . and the denizens of Ankh-Morpork wish one huge firebreather would return from whence it came. Long believed extinct, a superb specimen of draco nobilis («noble dragon» for those who don’t understand italics) has appeared in Discworld’s greatest city. Not only does this unwelcome visitor have a nasty habit of charbroiling everything in its path, in rather short order it is crowned King (it is a noble dragon, after all . . .).

Meanwhile, back at Unseen University, an ancient and long-forgotten volume–The Summoning of Dragons–is missing from the Library’s shelves. To the rescue come Captain Vimes, Constable Carrot, and the rest of the Night Watch who, along with other brave citizens, risk everything, including a good roasting, to dethrone the flying monarch and restore order to Ankh-Morpork (before it’s burned to a crisp).

Humoren i hans bøker er ett av agrumentene som alltid har gått igjen når folk han anbefalt bøkene hans. I tillegg til at hans enorme Discworld serie inneholder mange forskjellige mindre serier, satt i forskjellige deler av hans verden. Så man må ikke lese bøkene i rekkefølge, og kan lese kun en av disse seriene om man ønsker.

Jeg valgte å begynne med første bok i det som kalles Watch-serien (eller City Watch), som er den åttende boken utgikk i Discworld-serien. Jeg hadde ingen anelse hva jeg gikk til, men det tok ikke lang tid før latteren kom. For humor, det har han. Jeg holder på med denne på min Kindle, og er kommet vel 20% inn i boken, og jeg viste med en gang at dette måtte bli ukens smakebit.

They may be called the Palace Guard, the City Guard, or the Patrol. Whatever the name, their purpose in any work of heroic fantasy is identical: it is, round about Chapter Three (or ten minutes into the film) to rush into the room, attack the hero one at a time, and be slaughtered. No one ever asks them if they want to.
This book is dedicated to those fine men.

Første smakebit kommer fra begynnelsen av boken, mens nummer to er litt ut i den. Jeg håper de viser litt av den fantastiske hunoren han skriver med. Om du er som meg og ikke har fått summet deg til å begynne på Discworld enda, så er Guards! Guards! et godt sted å begynne.

“A book has been taken. A book has been taken? You summoned the Watch,» Carrot drew himself up proudly, «because someone’s taken a book? You think that’s worse than murder?»
The Librarian gave him the kind of look other people would reserve for people who said things like «What’s so bad about genocide?”

 

 

I did a thing

Var en kjapp tur innom sentrum i dag. leverte tilbake en bok jeg hadde lånt fra jobb, og hadde så time hos optikeren. Hadde tyve minutter å vente, så tenkte en kjapp tur innom bokbutikken ikke kunne skade. Jeg tok feil.

2015-05-07 11.50.07

Jeg kom ut igjen med tre nye bøker. Tre bøker jeg allerede eier, men da i mindre format og med annet cover. De var på salg da, tre for to, men jeg burde ikke ha kjøpt dem. Jeg har jo ikke lov!

Alle de andre Brandon Sanderson bøkene jeg har (med unntak av Wheel of Time) er i denne størrelsen med denne typen cover. Så da måtte jeg ha denne serien i samme cover. Det var ingen annen mulighet. Og når jeg fikk alle tre for rett under 300, da måtte jeg slå til!

Ellers har jeg begynt på Guards! Guards! av Terry Pratchett, og etter å ha lest bare 4% på Kindle, så elsker jeg denne boken allerede. Det er noe helt spesielt med skrivestilen hans. Jeg viste han skulle skrive med god humor, med det er mye bedre enn forventet Hvorfor har det tatt så lang tid før jeg leste disse bøkene?! Gleder meg til å lese mer senere!

Boken på vent – Whispers Underground

whispersundergroundDet føles som denne boken har vært på leselisten i flere år, men så gale er det nok ikke. Men det er på tide at jeg leser den nå. Whispers Underground er tredje bok i serien om Peter Grant, skrevet av Ben Aaranovitch.

Jeg ble hektet på serien fra første kapittel i Rivers of London, første bok i serien. Aaranovitch skriver bra, serien er en blanding av god engelsk krim og god urban fantasy. Perfekt for de som gjerne ikke har prøvd seg på fantasy før, men som liker god krim.

Jeg har en liggende klar på nattbordet, så får vi se hvor lang tid det tar til jeg begynner på denne her. Det er liksom alltid en annen bok som sniker seg inn før den. Men snart, snart er det dennes tur!

Gå til Beathes bokhjerte for å se hvilke bøker andre bloggere har på vent da vel!

boken_p_vent

En Smakebit på Søndag – Råta

Flukten fra virkeligheten publiserer hver søndag en smakebit fra boken hun leser, og inviterer andre bloggere til å bli med. Skriv et innlegg om din smakebit, og link innlegget ditt til Maris innlegg. 

Dagens smakebit kommer fra begynnelsen av Råta, som jeg for øyeblikket holder på med. Oppfølger til Odinsbarn, og andre bok i Ravneringene, skrevet av Siri Pettersen.

Forlaget skriver: raata
Tenk deg å være jaget i en ukjent verden.
Uten identitet. Uten familie. Uten penger.
Alt du har er en menneskejeger, en likfødt,
og en grim, gryende visshet om hvem du er.

Hirka er strandet i en døende verden, dratt mellom menneskejegere, likfødte og lengselen etter Rime, vennen hun ville gitt alt for å se igjen. I vår urbane virkelighet er hun fritt vilt. Men kampen for å overleve blekner mot det som kommer, når hun innser hvem hun er. Kilden til råta har tørstet etter frihet i tusen år. En frihet bare Hirka kan gi.

Jeg har ikke kommet så veldig langt i boken ennå, og er i konfirmasjon i dag, men satser på at jeg er hjemme i god tid til å få lest litt før kvelden blir til natt. Smakebiten denne uken kommer fra aller første kapittel i boken.

Stillheten traff rommet. Drapsanklagen var åpenlys, og den hadde kommet med utenforstående til stede. Rime så på dem alle. Menn og kvinner som var både tre og fire ganger eldre enn ham selv. De forble tause. De fleste fordi de støttet Darkdaggar. Noen få andre fordi de ikke ville gjøre vondt værre.

Jeg likte Odinsbarn veldig godt, og gleder meg til å lese videre i Råta.

Steelheart av Brandon Sanderson

steelheartSteelheart er første bok i en ny serie signert Brandon Sanderson, The Reckoners. Vi befinner oss i en post-apokalyptisk fremtid, ti år etter the Calamity dukket opp på himmelen. Da det skjedde begynte vanlige mennesker plutselig å utvikle superkrefter. Vi kaller dem Episke. Men livet er ikke en tegneserie, hvor superheltene bruker kreftene sine for å hjelpe menneskeheten. Dette er virkeligheten. Alle Episke, uten unntak, blir onde.

Forlaget om boken
Ten years ago, Calamity came. It was a burst in the sky that gave ordinary men and women extraordinary powers. The awed public started calling them Epics. But Epics are no friend of man. With incredible gifts came the desire to rule. And to rule man you must crush his wills.
Nobody fights the Epics…nobody but the Reckoners. A shadowy group of ordinary humans, they spend their lives studying Epics, finding their weaknesses, and then assassinating them.
And David wants in. He wants Steelheart – the Epic who is said to be invincible. The Epic who killed David’s father. For years, like the Reckoners, David’s been studying, and planning – and he has something they need. Not an object, but an experience.
He’s seen Steelheart bleed. And he wants revenge.

Jeg kjenner Sanderson best som en glitrende fantasy-forfatter,så da måtte jeg selvfølgelig også lese denne boken. Jeg ble også veldig tiltrukket av omslaget, som er i en av mine favoritt-stiler. Det var også noe med baksideteksten som tiltrakk meg. Tanken at ikke alle med superkrefter er gode, det at det å ha superkrefter kan gjøre deg ond? Eller er det bare onde som kan få superkrefter til å begynne med?

Disse spørsmålene stiller også protagonisten David seg. De siste ti årene har denne attenåringen planlagt sin hevn. Han har overlvd alene i en by som er avstengt fra resten av verden, og drives av Steelheart, en Episk som er usårbar. Så langt har ingen kunne skade eller drepe ham. Men David har en hemmelighet. Han har sett Steelheart bli skadet, han har sett ham blø. I en bank for ti år siden, samme dag som Steelheart kom til Chicago, nå Newcago, og tok over makten. Samme dag Steelheart drepte faren hans.

Når vi møter David er han atten år, og på jakt etter The Reckoners. En motstandsgruppe som sloss mot Episke, guerilla-stil. Han har studert dem, og vet hvordan de opererer, og han har funnet ut hvilke Episke som er deres neste mål. For Steelheart driver ikke byen alene, han får hjelp av andre Episke, som Firefight, Nightwielder og Conflux.

Steelheart er en bok full av action, men som også får en til å tenke. For la oss se litt nærmere på the Reckoners. De arbeider som en motstandsgruppe, mennesker som sloss mot Episke i skyggene. De er værken store eller sterke nok til å ta dem i åpen kamp, så de reiser fra by til by, dreper svakere Episke og drar videre. De blir ikke lenge, de driver ikke med propaganda eller åpne trusler. De kommer, dreper og er vekk før man i det hele tatt registrerte dem.

Men så møter de David, som han en plan for å drepe Steelhert. Han vet ikke hvordan, men han vet at det går an. For alle Episke har en svakhet, noe som gjør at en kan drepe dem. Som Nightwielder, som normalt er en formløs skygge som holder Newcago i evig natt, Nightwielder får fast skikkelse, blir corporeal, i sollys. David har sett Steelheart blø, han vet at av en eller annen grunn er Steelhearts svakhet knyttet opp mot hendelsene i banken den dagen faren hans ble drept av Steelheart. Og David har brukt ti år på å identifisere svakhetene til så mange av Steelhearts undersotter som mulig. Han har all den informasjonen de trenger til å virkelig gjøre noe som folk legger merke til. De kan bevise at Episke kan drepes, selv de med mest makt og styrke, de som virker udødelige. Også de kan dø!

Men hva må til for å klare det? Hvor mange liv må ofres? Hvor mange usykdige liv kan man godta går tapt? Og er det vært å risikere sine egne liv, på å drepe en Episk de ikke vet om de vil finne svakheten til?

Noe av det jeg likte best i boken er at man stiller spørsmål om man egentlig bør gjøre det man skal til å gjøre. Bør man egentlig drepe Steelheart? Er det virkelig verdt alle deres liv? Liv som kan brukes til å bekjempe andre, mindre viktige Episke. Er hva som kan skje hvis de lyttes verdt alt de må gjøre for å komme så langt?

Men selv om man stiller disse spørsmålene, så er boken på ingen måte filosofisk. Det er en godt skrevet science fiction bok uten romskip og skinnende helter, med beina godt planetet i virkeligheten. Karakterene er godt utarbeidet, og selv om man gjerne skulle likt å vite mer fortelles det hele realistisk nok fra synspunktet til en atteåring uten verdenserfaring.

“I have a smoke grenade in my room,» I said.
«What?» Megan asked. «How?»
«I grew up working at a munitions plant,» I said. «We mostly made rifles and handguns, but we worked with other factories. I got to pick up the occasional goody from the QC reject pile.»
«A smoke grenade is a goody?» Cody asked.
I frowned. What did he mean? Of course it was. Who wouldn’t want a smoke grenade when offered one?

Sanderson skriver også med humor, uten at boken er ment som kommedie. Det er mer hvordan han forklarer karakterenes syn på verden, en veren som er så veldig forskjellig fra vår egen.

Jeg er en stor fan av Brandon Sanderson, og har likt alt jeg har lest av ham så langt, så da hadde jeg litt ekstra høye forventninger til denne boken. Jeg kan med hånden på hjertet si at den leverte! Boken er første i en serie, og jeg gleder meg allerede til jeg kan få lest oppfølgeren, Firefight, som kom ut i begynnelsen av året.

stjerner_4


brandon_sandersonBrandon Sanderson ble født i Lincoln, Nebraska, i 1975. Som barn likte han å lese, men leselysten forsvant da han ikke synes bøkene han fikk var særlig gode. Dette endret seg da han leste Dragonsbane av Barbara Hambly.

Han skrev på sin trettende roman når Tor Books kjøpte rettighetene til den sjette han hadde skrevet! Nå bor han i Utah med kone og barn, og underviser i creative writing ved Brigham Young University.

 

ISBN: 9780575103993
Forlag: Orion Books
Utgitt: 2014
Format: Paperback
Kilde: Bokhyllen min

Oppsummering april 2015

Jeg ser flere av de andre bokbloggene poster oppsummering for bøker lest, og siden jeg faktisk har lest mer enn en eller to bøker i april, så følest det ikke teit å hive seg på. Jeg har faktisk lest (ferdig) åtte bøker i april! Noen av dem ble påbegynt i mars, men alikevel, det føles ganske bra. Jeg ligger langt forran årets mål i Goodreads challengen (for en gangs skyld)!

I april har jeg lest følgende bøker:

  • Assassin’s Apprentice av Robin Hobb
  • Løvetemmeren av Camilla Läckberg
  • The Thousand-Dollar Tan Line av av Rob Thomas & Jennifer Graham
  • Motstanderne av Sven Norlin og Andreas Palmaer
  • Steelheart av Brandon Sanderson
  • Lock In av John Scalzi
  • Forfulgt av Sven Norlin og Andreas Palmaer
  • Oppgjøret av Sven Norlin og Andreas Palmaer

Kun en anmeldelse er skrevet så langt, men jeg jobber med å få til for Steelheart og Lock In (ihvertfall), så håper å poste de i løpet av helgen. Motstanderne, Forfulgt og Oppgjøret er tre bøker i Fans-serien, som jeg har lest for jobben de siste ukene. Har også lest manuskriptene til de to nye bøkene som kommer i Infernus-serien, Helvetes hunder og Til Pandemonium, men har valgt å ikke telle dem som egne bøker, da de er ganske korte og det tok under en halvtime å lese dem.

Formater
Jeg foretrekker å lese vanlige bøker så lenge det er mulig, men har også funnet ut at lydbøker er ganske topp når jeg går til og fra jobb, eller kjører til stallen. I tillegg er jeg stor fan av min Kindle, som føles som å lese en vanlig bok bare den veier mye mye mindre.  I april har jeg hørt på to lydbøker, (Thousand-dollar Tan Line og Lock In), og resten har vært vanlige bøker hentet i bokhyllen.

Annet
I april gjenomførte jeg en 30 dagers bokutfordring, som jeg må innrømme var en smule kjedelig da spørsmålene gikk igjen og igjen. Burde nok vurdert å endre på dem før jeg begynte, finne litt mer orginale spørsmål, men men, gjort er gjort. Lett å være etterpåklok og alt det der. Camp Nano gikk ikke helt som den skulle, men jeg fikk skrevet over 5000 ord videre på boken, og kan ikke klage på det. Begynner å nærme meg slutten, og håper jeg blir ferdig før sommeren er over.

Planen for mai
Planen for mai er å lese minst like mange bøker som april! Pluss skrive flere anmeldelser. Jeg holder på med Red Rising på lydbok. Så langt er denne god og spennende, og jeg gleder meg til å se hva som skjer fremover. Pegasus-boken jeg har foldt på med i en evighet skal også fullføres, og jeg har også lyst til å få lest noe av Pratchett. Vi har Guards! Guards! som månedens bok for Gandalf, så da blir nok den min første Pratchett bok. Har også så vidt begynt på Råta, så skal bli spennende å se hva som skjer der. Og etter de er ferdig så står Whispers Underground av Ben Aaranovitch for tur tenker jeg!

30 Dagers Bokutfordring: Oppsummering

De siste tretti dagene har jeg fullført en 30 dagers bokutfordring. Jeg har forsøkt å snakke om så mange forskjellige bøker som mulig, men flere ganger har jeg gjentatt meg selv. Det grunner i at flere av spørsmålene var ganske like, og da var det vanskelig å unngå gjentagelser.

Dere har kanskje lært litt mer om meg gjennom denne utfordringen. Men jeg håper at ihvertfall har den kanskje gitt dere noen ideer om bøker dere kan legge til på leselisten.

Har du ikke fått med deg alle innleggene? Her er alle sammen.

Dag 1: Den beste boken du har lest så langt i år
Dag 2: En bok du har lest mer enn 3 ganger
Dag 3: Din favorittserie
Dag 4: Favorittbok i din favorittserie
Dag 5: En bok som gjør deg glad
Dag 6: En bok som gjør deg trist
Dag 7: Den mest undervurderte boken
Dag 8: Den mest overvurderte boken
Dag 9: En bok du ikke trodde du ville like, men som du endte opp med å elske
Dag 10: Favoritt blant klassikerne
Dag 11: En bok som du hatet
Dag 12: En bok som du pleide å elske, men ikke nå lenger
Dag 13: Din favorittforfatter
Dag 14: Favorittbok av din favorittforfatter
Dag 15: Favoritt mannlige karakter
Dag 16: Favoritt kvinnelige karakter
Dag 17: Favoritt sitat(er) fra din(e) favoritt bok/bøker
Dag 18: En bok som skuffet deg
Dag 19: Favorittbok som det har blitt lagd film av
Dag 20: Favoritt romantiske/kjærlighets bok
Dag 21: Favorittbok fra din barndom
Dag 22: Favorittbok som du eier
Dag 23: En bok som du har hatt lyst å lese lenge, men som du fortsatt ikke har lest
Dag 24: En bok som du skulle ønske flere personer ville lese
Dag 25: En karakter som du gjenkjenner deg mest i
Dag 26: En bok som endret din mening om noe
Dag 27: Den mest overraskende vrien eller slutten
Dag 28: Favoritt titler
Dag 29: En bok som alle hatet, men som du likte
Dag 30: Din favorittbok igjennom tidene

30 Dagers Bokutfordring: Dag 30

Dag 30: Din favorittbok igjennom tidene

Å be noen velge en favoritt bok er feil, for det er rett og slett ikke mulig! Jeg har mange favoritter, veldig mange, og det å velge en er så godt som umulig.

eyeoftheworldDa velger jeg heller å finne frem til den ene boken som betyr mest for meg. Den som i hele mitt liv har hatt størst inflytelse på meg. Når jeg ser det på den måten, så er plutselig valget så veldig enkelt.

The Eye of the World av Robert Jordan.

Dette er boken som introduserte meg for fantasy sjangeren. Som åpnet så mange nye dører for meg.

Det er boken som introduserte meg for en serie jeg har elsket i over femten år.

Dette er boken som vekket kreativiteten i meg på en helt ny måte. Som fikk meg til å innse at jeg hadde egne historier på lager. Egne historier å fortelle. At inne i hodet mitt var det ikke bare en verden, men mange, ikke bare en historie, men flere.

Jeg skriver fantasy og urban fantasy (for det meste), på engelsk, med et sterkt ønske om en dag å bli utgitt. Det ønske ble født med denne boken.

The Eye of the World var begynnelsen på Wheel of Time serien, for mange en av de beste fantasy seriene som er skrevet. For meg var den en begynnelse på så veldig mye mer.

Den var min begynnelse.


Dag 1: Den beste boken du har lest så langt i år
Dag 2: En bok du har lest mer enn 3 ganger
Dag 3: Din favorittserie
Dag 4: Favorittbok i din favorittserie
Dag 5: En bok som gjør deg glad
Dag 6: En bok som gjør deg trist
Dag 7: Den mest undervurderte boken
Dag 8: Den mest overvurderte boken
Dag 9: En bok du ikke trodde du ville like, men som du endte opp med å elske
Dag 10: Favoritt blant klassikerne
Dag 11: En bok som du hatet
Dag 12: En bok som du pleide å elske, men ikke nå lenger
Dag 13: Din favorittforfatter
Dag 14: Favorittbok av din favorittforfatter
Dag 15: Favoritt mannlige karakter
Dag 16: Favoritt kvinnelige karakter
Dag 17: Favoritt sitat(er) fra din(e) favoritt bok/bøker
Dag 18: En bok som skuffet deg
Dag 19: Favorittbok som det har blitt lagd film av
Dag 20: Favoritt romantiske/kjærlighets bok
Dag 21: Favorittbok fra din barndom
Dag 22: Favorittbok som du eier
Dag 23: En bok som du har hatt lyst å lese lenge, men som du fortsatt ikke har lest
Dag 24: En bok som du skulle ønske flere personer ville lese
Dag 25: En karakter som du gjenkjenner deg mest i
Dag 26: En bok som endret din mening om noe
Dag 27: Den mest overraskende vrien eller slutten
Dag 28: Favoritt titler
Dag 29: En bok som alle hatet, men som du likte
Dag 30: Din favorittbok igjennom tidene

30 Dagers Bokutfordring: Dag 29

Dag 29: En bok som alle hatet, men som du likte

Jeg er faktisk ikke sikker jeg. Har jeg lest bøker som alle andre hatet? Aner ikke. Så la oss si en bok som jeg likte, men som jeg vet andre folk ikke er helt fan av, eller ikke har lest fordi de ikke tror de vil like den.

cityofbonesDa blir det en bok jeg har nevnt tidligere i utfordringen, men det får heller være.

City of Bones, og egentlig alle de tre første Mortal Instrument bøkene likte jeg faktisk veldig godt. Mye bedre enn jeg skulle trodd.

Jeg like denne boken så godt at jeg faktisk ble skuffet over filmen som kom ut, hvor de harr endret så mye at filmen er helt forferdelig, og hvis det spoiles noe helt vanvittig når det kommer til noe som er en viktig del av plottet i tre bøker, noe som man gjennom de tre bøkene ikke helt vet om er sant eller ikke.

Det er nok ikke en bok alle hatet, men det er så nærmt jeg kommer noe som passer. De flese vennene mine har ganske lik smak som meg, så da leser og liker vi ofte de samme bøkene.


Dag 1: Den beste boken du har lest så langt i år
Dag 2: En bok du har lest mer enn 3 ganger
Dag 3: Din favorittserie
Dag 4: Favorittbok i din favorittserie
Dag 5: En bok som gjør deg glad
Dag 6: En bok som gjør deg trist
Dag 7: Den mest undervurderte boken
Dag 8: Den mest overvurderte boken
Dag 9: En bok du ikke trodde du ville like, men som du endte opp med å elske
Dag 10: Favoritt blant klassikerne
Dag 11: En bok som du hatet
Dag 12: En bok som du pleide å elske, men ikke nå lenger
Dag 13: Din favorittforfatter
Dag 14: Favorittbok av din favorittforfatter
Dag 15: Favoritt mannlige karakter
Dag 16: Favoritt kvinnelige karakter
Dag 17: Favoritt sitat(er) fra din(e) favoritt bok/bøker
Dag 18: En bok som skuffet deg
Dag 19: Favorittbok som det har blitt lagd film av
Dag 20: Favoritt romantiske/kjærlighets bok
Dag 21: Favorittbok fra din barndom
Dag 22: Favorittbok som du eier
Dag 23: En bok som du har hatt lyst å lese lenge, men som du fortsatt ikke har lest
Dag 24: En bok som du skulle ønske flere personer ville lese
Dag 25: En karakter som du gjenkjenner deg mest i
Dag 26: En bok som endret din mening om noe
Dag 27: Den mest overraskende vrien eller slutten
Dag 28: Favoritt titler
Dag 29: En bok som alle hatet, men som du likte
Dag 30: Din favorittbok igjennom tidene