Forfatter: Cicilie

Broken Homes av Ben Aaranovitch

Min fjerde bok i Peter Grant serien er lest, og jeg må si at jeg gleder meg allerede til å lese nummer fem!

brokenhomesForlaget om boken
A mutilated body in Crawley means another murderer is on the loose. The prime suspect is one Robert Weil, who may either be a common serial killer or an associate of the twisted magician known as the Faceless Man — a man whose previous encounters I’ve barely survived. I’ve also got a case about a town planner going under a tube train and another about a stolen grimoire.

But then I get word of something very odd happening in Elephant and Castle, on a housing estate designed by a nutter, built by charlatans, and inhabited by the truly desperate. If there’s a connection to the Crawley case, I’ll be entering some tricky waters of jurisdiction with the local river spirits. We have a prickly history, to say the least. Just the typical day for a magician constable.

Peter Grant serien handler om politimannen Peter, som en kveld intervjuer et vitne i en mordsak som tilfeldigvis viser seg å være et gjenferd. Slik finner han ut av at han er en trollmann, ihvertfall kan han læres opp til å være det. Og sånn blir han del av den lille spesialavdelingen hos London politiet som undersøker det overnaturlige. Nei, det er ikke like X-Files dette her, selv om her kan høres sånn ut. Selv om Nightingale, hans sjef og eneste andre politimann i denne avdelingen, på en måte kan minne litt om Fox Mulder, fra en utenforståendes synspunkt.

The Folly had last been refurbished in the 1930s when the British establishment firmly believed that central heating was the work, if not of the devil per se, then definitely evil foreigners bent on weakening the hardy British spirit.

I denne fjerde boken fortsetter de jakten på the Faceless Man, deres nemesis kan man nesten si, samtidig som de må undersøke hva det er som skjer i Skygarden! Et vernet leilighetskompleks som på en eller annen måte har tilknytning til det overnaturlige.

Aaranovitch skriver realistiske bøker, trass sjangeren. Peter Grant er på ingen måte høyt oppe i politisystemet, og må følge reglene på lik linje som alle andre politifolk. Greit nok at han er av den type politifolk som hentes inn for å holde orden når elvegudene inviterer til fest, men det betyr ikke at han kan løpe rundt som Jack Bauer og gjøre som han vil i jakten på gjerningsmennene.

Dette er en av tingene jeg liker så godt med denne serien. Det blir feil å kalle den lavmelt, men den er mye roligere enn annen urban fantasy jeg har lest. Men den er også smartere. Aaranovitch tar oss med inn i hele prosessen til Peter Grant, også de delene som kanskje ikke er like actionfylte. Og han gjør det med en god dose tørr, engelsk humor, som jeg personlig er en stor fan av. Dette er bare en av tingene som gjr dette til en av mine favoritt serier.

«That which does not kill us,” I said, “has to get up extra early in the morning if it wants to get us next time.»

Peter Grant serien passer for alle som liker krim vil jeg si. Det overnaturlige er naturligvis i sentrum i denne serien, men det føles så naturlig at jeg tror mange som normalt ikke leser mye urban fantasy alikevel vil bli dradd inn i handlingen og spenningen i denne serien. I tillegg byr den på en gjennomtenkt verden av overnaturlige krefter, magikere og små-guder, som knyttes opp mot historiske skikkelser og hendelser. Aaranovitch skriver smart, gjennomtenkt, og bruker helt klart veldig mye tid på å bygge opp verdenen som Peter Grant leser i.

Han er flink til å totalt overraske leseren, noe som gjør leseopplevelsen ti ganger bedre.Jeg har nå lest fire av bøkene, og kan ikke finne at serien har tapt seg noe særlig. I steden bygger den på grunnlaget som ble lagt i Rivers of London, og fulgt opp av nummer to og tre i serien. Det blir mer omfattende, mer spennende, og mer overraskende. Jeg gleder meg til å forsette serien med Foxglove Summer, for å se hva som skjer rundt neste sving!

stjerner_4


ben_aaranovitchBen Aaranovitch ble født i London i 1964,  og har blant annet jobbet som manusforfatter. Han har skrevet for TV-serier som Doctor Who ( Remembrance of the Daleks i 1988, og Battlefield i 1989), Casualty, Jupiter Moon og Dark Knight. Han bor i Wimbledon, har gjort det klart at han aldri vil forlate London, og forsetter å skrive på sin Peter Grant serie.

 

ISBN: 9780756409609
Forlag: DAW Books (denne versjonen)
Utgitt: 2013
Format: Paperback
Kilde:  Bokhyllen

En smakebit på søndag – Skatten på sjørøverøya

Om knappe tre uker flytter jeg inn i min nye leilighet, og noen måneder etter det flytter mamma til Tønsberg. Noe som vi si at vi i disse dager holder på å pakke sammen hele huset, inkludert alle de gamle bøkene våre. Der er det noen bokskatter fra barndommen som jeg hadde glemt.

2016-02-13 18.34.14En av dem er ukens smakebit bok; Skatten på sjørøverøya av Robert L. Stevenson. En av mine favoritt TV-serier akkurat nå er Black Sails, som er en prequel til nettopp denne boken (Treasure Island på engelsk). Jeg har lenge tenkt på at jeg vil lese boken på engelsk, og så dukket den plutselig opp på norsk under en haug med Frøken Detektiv bøker.

Om boken: Jim Hawkins, den fattige sønnen til en engelsk vertshusholder, har et ekte skattekart mellom hendene. Det viser hvor sjørøverkaptein Flints store gullskatt ligger gjemt. Jim drar ut på ei eventyrlig reise med skonnerten Hispaniola for å finne sjørøvernes øy i Stillehavet. Flere er ute etter skatten, og Jim skjønner etter hvert at mange av sjømennene på Hispaniola er sjørøvere. De venter bare på det rette øyeblikket, da de skal drepe Jim og vennene hans, og tilrøve seg gullet.

Smakebiten kommer fra aller første siden, da jeg ikke har hatt tid i all pakkingen til å faktisk begynne å lese den enda.

Mr. Trelawney, doktor Livesay og de andre har oppfordret meg til å skrive om alle de eventyrene vi opplevde i forbindelse med Skattøya, like fra begynnelsen til slutten, uten å legge skjul på noe unntagen hvor øya ligger, fordi den ennå gjemmer skatter som ikke er gravd frem. Derfor griper jeg nå pennen i det Herrens år 17.. og går tilbake til den tiden da far drev vertshuset «Admiral Benbow», og da den gamle brunbarkede sjøulken kom og tok inn hos oss.

Ønsker alle en god søndag, god Valentinsdag (for de som feirer den) og ikke minst, til alle mødre, gratulerer med morsdag! Flere smakebiter finner du på Maris blogg.

Mammutsalg 2016

Vi er kommet til den vanskeligste tiden på året for en bokelsker: Mammutsalget! Er du som meg, så har du gledegruet deg til dette siden nyttår. Så mange bøker på salg, så lite penger jeg kan bruke på å kjøpe noen. Med flyttingen som nå er under en måned unna, og et hav av møbler som fremdeles gjenstår å kjøpes inn, så er det på tide å innse at i år kan jeg ikke bruke mye penger på Mammut.

Det betyr at det må planlegges, nøye! Så nå holder jeg på å gå gjennom listene over bøker på nett, for å se hva det er jeg har lyst på. Etter jeg har laget første liste, går jeg gjennom igjen, for å komme  frem til de jeg virkerlig har lyst på. Så får jeg finne frem til et budsjett senere, og så gå i butikkene når salget nærmer seg for å se hvilken av bøkene jeg kan ta meg råd til.

Det er en god del bøker jeg vil ha som jeg tror jeg heller må se om jeg får tak i på biblioteket, for jeg kan ikke kjøpe alt jeg har lyst på. Har laget en liten liste på fem bøker nå, og kan kanskje ta meg råt til to av dem, tre hvis de ikke er for dyre.

Så var det bare å bestemme seg for hvilke jeg absolutt ha.

En smakebit på søndag – Broken Homes

Det nærmer seg flytting med stormskritt, og da blir det ikke så mye tid til lesing innimellom all pakkingen. Men litt blir det da, og jeg holder akkurat nå på med fjerde boken i Peter Grant serien til Ben Aaranovitch. Har du ikke lest noen av dem foreslår jeg at du gir dem en sjanse.

brokenhomesOm boken: A mutilated body in Crawley means another murderer is on the loose. The prime suspect is one Robert Weil, who may either be a common serial killer or an associate of the twisted magician known as the Faceless Man — a man whose previous encounters I’ve barely survived. I’ve also got a case about a town planner going under a tube train and another about a stolen grimoire.

But then I get word of something very odd happening in Elephant and Castle, on a housing estate designed by a nutter, built by charlatans, and inhabited by the truly desperate. If there’s a connection to the Crawley case, I’ll be entering some tricky waters of jurisdiction with the local river spirits. We have a prickly history, to say the least.

Just the typical day for a magician constable.

Serien on Peter Grant er en av favorittene mine, og er rett og slett skikkelig god engelsk krim av urban fantasy sjangeren. Femte bok i serien ligger i hyllen, og blir nok lest ikke lenge etter jeg blir ferdig med denne.

«Why don’t you tell me what happened?» I said.
«You won’t believe me» he said.
«You made a ball of fire appear out of thin air» I said. «See, I believe you – this sort of thing happens all the time»
He stared at me stupidly. We get this a lot even from people with some experience of the supernatural – bugger that – we get this from people who are supernatural.

Vil du lese flere smakebiter folk har postet, så finner du dem denne helgen på Astrid Terese sin blogg. God søndag!

Oppsummering januar 2016

Da var vi allerede ferdig med første måned av 2016, og standarden for lesing det neste året er satt. Den bør for øvrig bli bedre, siden jeg har høyere mål i år enn jeg hadde i fjor. Men jeg har lest mer enn en bok, og er sånn cirka on track for å si det sånn.

I januar har jeg lest følgende bøker:

  • Mistborn: The Well of Ascension av Brandon Sanderson
  • Waistcoats & Weaponry av Gail Carriger
  • Spring så fort du kan av Sofia Nordin

To av disse bøkene ble påbegynt i fjor, men fullført etter nyttår. Jeg har i tillegg også lest andreutkast til en bok skrevet av en venninne, så har blitt en del lesing da. Er midt i en ryddeperiode før jeg skal flytte (bare fem uker igjen nå), så noen ganger har jeg andre ting som må prioriteres før lesingen.

I januar har jeg postet følgende anmeldelser:

Det ble med disse to i januar, men da har jeg til gjengjeld klart å poste dem kort tid etter jeg leste bøkene, noe som er bra. Sånn kan det godt fortsette fremover!

Formater
Her har to av tre vært fysiske bøker, mens den siste er lydbok. Jeg liker virkelig lydbøker, og når jeg flytter vil jeg ha lengre vei til og fra jobb, og dermed kunne høre på i bilen hver eneste dag. Det gleder jeg meg til. Jeg har stor glede av å lese på Kindle også, men det er noe spesielt med å bla om sidene i en bok. Selvfølgelig, noen bøker er så tjukke at det sikkert hadde vært lettere å lese dem på lesebrettet.

Oppsummering
Det har blitt en del lesing, selv om noe av det ikke var i en bok jeg kan snakke noe særlig om, siden den fremdeles er midt i redigeringsprosessen. Ellers ble jeg endelig ferdig med andre bok i Mistborn serien, og har egentlig lyst til å begynne på den tredje med en gang. Men her må jeg vente litt, for nå fremover må jeg fokusere på flyttingen. Så får jeg lese den når jeg har kommet meg på plass i leiligheten i mars. Ellers hører jeg på Jurassic Park, leser Shannara på Kindle, Broken Homes i pocket, og Huset mellom dag og natt i hardcover ligger og venter på meg. Så noe lesing blir det i februar.

 

 

Bokbloggerprisen 2015

Da er kortlisten til Bokbloggerprisen 2015 klar!!

Årets roman:
– Bjørn Vatne: Slik skal vi velge våre ofre (Gyldendal)
– Maja Lunde: Bienes historie (Aschehoug)
– Helga Flatland: Vingebelasting (Aschehoug)

Åpen klasse:
– Heidi Sævareid: Slipp hold (Mangshou)
– Gaute M. Sortland: Fotturar i Norge (Samlaget)
– Morten Strøksnes: Havboka (Forlaget Oktober)

Jeg har ikke vært med å stemme i år, da jeg fremdeles er i (selvutnevnt) karantene ettersom jeg jobbet i forlag frem til mai i fjor. Men for de som har vært med så er det på tide å lese seg opp om Jokeren, hvor en av de utstemte bøkene får en ny sjanse. Og for oss andre, så blir det spennende å se hvem som stikker av med prisene i år!

Waistcoats & Weaponry av Gail Carriger

Dette er tredje bok i Carriger’s Finishing School serie, og siste som per dags dato er tilgjengelig som lydbok gjennom Audible. Den fjerde og siste boken i serien kom ut for bare noen måneder siden, så det er nok enda litt tid før den er tilgjengelig som lydbok. Noe som er synd, for jeg er blitt litt bortskjemt av de fantastiske lydbøkene for denne serien, jeg vet ikke helt om det blir det samme å lese dem selv.

Forlaget om boken
waistcoatsweaponrySophronia continues her second year at finishing school in style—with a steel-bladed fan secreted in the folds of her ball gown, of course. Such a fashionable choice of weapon comes in handy when Sophronia, her best friend Dimity, sweet sootie Soap, and the charming Lord Felix Mersey stowaway on a train to return their classmate Sidheag to her werewolf pack in Scotland.

No one suspected what—or who—they would find aboard that suspiciously empty train. Sophronia uncovers a plot that threatens to throw all of London into chaos and she must decide where her loyalties lie, once and for all.

Som de andre bøkene i serien, er også denne lydboken lest av Moira Quirk, som gjør en fantastisk jobb. Steampunk blir enda bedre når det blir lest på skikkelig britisk! Jeg var en stor fan av de to første bøkene i denne ungdomsserien, og kan med hjerte på hånden si at tredje boken også er bra!

Sophronia og vennene hennes må hjelpe Sidheag, når noe skjer som setter familien hennes i Scotland i fare. Men hvordan kommer en gjeng med tenåringer seg fra syd-England til Scotland i Viktoriatiden? Spesielt siden unge damer av kvalitet absolutt ikke reiser alene sammen med gutter. Tenk på ryktene!

Det er absolutt ikke enkelt, og de risikerer ryktene sine, og derfor hele fremtiden sin, når de tar med seg både Lord Mersey og Soap. Men noe må gjøres, og de kan ikke la Sidheag dra alene.

With werewolves gone and fire stoked, Sidheav stopped shaking. The tea, once it arrived, had its customary effect–engendering comfort and loosening the tongue. ‘That’s tea for you’, thought Sophronia, ‘the great social lubricant’. Soon they had the whole story out of her. No wonder tea was considered a vital weapon of espionage.

Jeg må inrømme at jeg var litt usikker i begynnelsen av denne boken, men etterhvert som handlingen utspant seg ble det spennende. Hvordan tenåringene løser problemer og hindringer er både oppfinnsome og underholdende. Jeg hører på disse bøkene som lydbøker, noe som betyr at jeg ikke bare kan sette med ned å lese ting jeg er ferdig. Jeg er tvunget til å bruke tid, og det ble til tider vanskelig når alt jeg ville gjøre var å sette meg ned å høre på ett kapittel eller to til.

Carriger’s Finishing School serie er gode ungdomsbøker som blander det overnaturlige med det teknologiske. Det er førsteklasses steampunk for aldersgruppen, og også for oss som er litt eldre. Hun har skapt en verden som føles så ekte at jeg til tider godt kunne tenke meg å bo der, og eie mitt eget mekaniske kjæledyr. Raser som vampyrer og varulver er gjennomtenkte, og selv om noen stereotyper er til stede, så er det ikke noe som føles påtatt eller unaturlig.

Som de fleste ungsdomsbøker er det rom for litt romantikk innimellom, man skriver jo om tenåringer tross alt, med hormoner og det hele. Men Carriger glemmer aldri hvilken tidsperiode hun skriver i, noe jeg finner oppfriskende.

“Lady Linette has been teaching us seduction techniques.” She lowered her eyes and then looked off across the gray moor, presenting him with her profile, which was rather a nice one, or so Mademoiselle Geraldine told her. That statement successfully shocked Felix. He swallowed a few times before saying, his voice almost as high as it had been a year ago, “Really?”

Waistcoats & Weaponry er på langt nær perfekt, det er selvfølgelig likk småplukk innimellom. Men ikke mer enn at jeg noterer meg at det er der, før jeg glemmer det når noe annet spennende skjer. Kanskje er ikke alle karakterene like gjennomtenkte som hovedpersonene, men to sider senere er det glemt, og da har det liksom ikke så altfor stor betydning for leseopplevelsen synes jeg.

Gjennom hele denne serien så langt har Carriger levert ungdomsbøker av første klasse, og Waistcoats & Weaponry er intet unntak. Som sine forgjengere er den steampunk for ungdom av første klasse, og anbefales på det varmeste. Som lydbøker er de fantastiske å høre på, men jeg kan ikke tenke meg annet enn at de er like gode om man leser selv.

stjerner_4


gail_carrigerGail Carriger er et pseudonym brukt av Tofa Borregaard. Hun ble født i Bolinas i California, og har utdannelse innen arkeologi og antropologi. Hennes første bok, Soulless, ble utgitt i 2009. Hun skriver hovedsakelig steampunk, og har blant annet skrevet seriene Finish School og the Parasol Protectorate.

 

ISBN: 9780316190275
Forlag: Hachette Little, Brown & Co
Utgitt: 2014
Format: Lydbok
Kilde: Audible

En smakebit på søndag – Huset mellom dag og natt

Dette er en av de to bøkene jeg plukket opp på biblioteket i går, og en jeg har gledet med til å lese. Så den anbefalt av Siri Pettersen i en nettavis her rundt juletider, og gikk rett inn på nettsiden til Bergen Offentlige Bibliotek for å se om de hadde noen inne. Det hadde de ikke, men etter noen knappe ukers ventetid var den endelig klar til å bli hentet.

husetmellomdagognattForlaget sier dette om boken: Jorda er delt opp i mindre enklaver der kun de rikeste og mektigste kan bo, mens storparten av befolkningen må overleve i favelaer, brakkebyer og falleferdige, urbane bykjerner. Marko Eldfell, en norsk desertør på flukt, lever i skjul i Tiranas livsfarlige gater der han livnærer seg av strøjobber for lokale kriminelle. Etter en konflikt med en lokal mafioso, finner militæret ut av hvor han befinner seg, og han har ikke lenger noe sted å flykte. Idet alt håp synes ute, tilbyr en eksentrisk forretningsmann seg å hjelpe, men det er en hake. For å vinne tilbake sin frihet må han spore opp sin tidligere troppssjef og gode venn, Jack Stenthon. Problemet er bare at Marko så Stenthon dø på slagmarken i Tblisi

Jeg har så vidt begynt på boken, så ukens smakebit er hentet fra begynnelsen av første kapittel.

Støyen fra søppelkompaktoren vekket ham. Et dypt stønn etterfulgt av en lav buldring som fikk rommets eneste vindu til å dirre. Marko Eldfell satte seg opp i sengen. Det tynne kunstfiberpleddet gled ned på golvet og lyktes nesten i å fange en kakerlakk. Den skrapende lyden av insektbein mot linoleum stilnet så snart kakerlakken fikk søkt tilflukt i mørket under sengen.

Han trakk på seg T-sjorten og merket samtidig det første stikket i brystkassen, like under kragebeinet. Automatisk grep han om pilleboksen på nattbordet. Beholderen raslet hult i neven.

En tablett igjen. Tolv timers lindring, ikke mer. Beslutningen kunne ikke utsettes lenger. Den måtte tas i kveld.

Det begynner lovende nok, så jeg gleder meg til å lese ferdig denne boken.

Vil du lese flere smakebiter, og kanskje få noen nye lesetips, so finner du dem linket på Maris blogg. God søndag!

Boklørdag

Det er lørdag, og etter en lang uke med jobb og lite tid til lesing eller skriving kan jeg endelig slappe litt av. Søvn ble det ikke så my av, for jeg tok turen inn til Starbucks i sentrum i ti-tiden for å møte Catrine. Det ble kanskje ikke så mye skriving, men vi fikk snakket mye om skriving ihvertfall. Det er da noe!

unbreakableDet ble også tid til en liten tur innom Outland, som hadde salg. Jeg var flink, og gikk derfra med kun en ny bok Unbreakable er skrevet av Kami Garcia, og det var omslaget jeg falt for! Den virker som en typisk ungdomsbok, men omslaget er ett av de bedre jeg har sett i det siste.  Fargene er helt fantastisk, og jeg tror nesten jeg hadde bestemt meg for å kjøpe den før jeg leste bakpå en gang. Den var også på salg, så om det ikke blir årets favorittbok, så gjør det faktisk ikke noe.

Jeg har også lånt to nye norske bøker på biblioteket, som jeg gleder meg til å lese. Den ene er oppfølgeren til en bok jeg leste gjennom jobben i fjor, og den andre ble anbefalt av Siri Pettersen i et avisoppslag her for noen uker siden, så da måtte jeg jo nesten lese den. Når en av mine favorittforfattere i Norge anbefaler noe, så leser jeg det.

Spring så fort du kan er skrevet av svenske Sofia Nordin, og er oppfølgeren til Ett sekund om gangen. Det er dystopi satt i Sverige, og jeg har gledet meg til oppfølgeren helt siden jeg leste den første boken i serien.

Huset mellom dag og natt er skrevet av Ørjan N. Karlsson, og omtales som dyster science fiction. Omslaget er retro, og jeg elsker det. Så da gleder vi oss til to nye bøker som skal leses i løpet av de neste ukene.

biblioteksboker_jan2016
Leseglede fra biblioteket. Men hvilken skal jeg lese først?

I tillegg skal jeg til og begynne på Jurassic Park av Michael Crichton. Jeg elsker filmene, ja til og meg toeren og treeren i rekken, men jeg har faktisk aldri lest noen av bøkene. Jeg trengte en ny lydbok å høre på til og fra stallen, så da ble denne kjøpt gjennom Audible i høst. Nå er det endelig på tide å begynne på den!

Så gjenstår bare det store spørsmålet.
Hvilken av de to biblioteksbøkene skal jeg begynne med?

En smakebit på søndag – Hulder

Nytt år, nye smakebiter. Jeg begynner det nye året med en smakebit fra en av de siste bøkene jeg leste i 2015, nemlig Hulder, skrevet av Tonje Tornes. Dette er en ungdomsbok med røtter i norsk  folketro!

hulderForlaget har følgende å si om boken: Erik flytter med sin far til en liten bygd, der moren hans er innesperret på psykiatrisk klinikk. På gården der de bor, skjer det underlige ting om natten. En jente sniker seg rundt. En lettkledd jente med hale. Sammen med sine eneste venner i den nye klassen, det merkelige tvillingparet Trine og Tore, får Erik innblikk i de underjordiske kreftene som styrer den vesle bygda. Deres eneste guide i denne magiske verdenen er den vakre hulderen Flora.

Jeg synes dette var en spennende ungdomsbok, som jeg leste ut på bare noen timer. Sånn går det når man ikke vil legge boken fra seg for annet enn middag.

Smakebiten har jeg hentet fra bokens aller første kapittel.

Erik kjente et sting i hjertet. Mellom steinene var det en trekantet, mørk åpning, og foran den stod en høy, nærmest majestetisk kvinne. Hun hadde en grønn, glinsete kjole på seg, håret var tykt og mørkt og satt opp slik at det lå som en krone rundt hodet. Han visste at hun ville ham noe, selv om hun bare stod der og så på ham. Suget i brystet fortalte ham at han måtte bort til henne så fort som mulig.
– Nei, Erik! Hun er en hulder, hveste moren, og dro ham i t-sjorten.
Han hørte hva moren sa, men ristet henne av seg og begynte å gå over myra mot den grønnkledde. Moren ropte navnet hans, men det betydde ingenting. Det eneste som var viktig, var å komme seg frem til kvinnen. Han kjente frydefulle, nesten smertefulle støt i mage og bryst. For det var henne han hadde ventet på.

Vil du lese flere smakebiter, så finner du de linket på Mari sin blogg.

Min anmeldelse av denne boken finner du her.