ASIN: B005EM8O5W
Forlag: Marion Lloyd Books (Kindle Edition)
Utgitt: 2011 (opprinnelig utgitt 2001)
Format: E-bok
Kilde: Kjøpt / Kindle Voyage
London is a city on wheels – a future city like you’ve never known before. In the terrible aftermath of the Sixty Minute War, cities which survived the apocalypse became predators, chasing and feeding on smaller towns. Now London is hunting down its prey, getting ready to feed. But as the chase begins, Tom uncovers a secret – a secret full of deadly consequences. Soon he is plunged into a world of unkillable enemies, threatened by a weapon that will tear his life apart..
Dette var en av de bøkene jeg flere ganger har hørt om, men ikke viste noe som helst om. Jeg viste at Peter Jackson hold på med filmen, men det var først da jeg så traileren på kino her for noen uker siden, at jeg bestemte meg for at denne boken måtte jeg lese. For jeg likte hva jeg så i traileren, og etter å ha lest om boken på Goodreads, så var det helt klart at jeg burde lese denne før jeg så filmen. Så for to uker siden ble den kjøpt, og lest, i løpet av ett par dager.
Coveret er det første møte man har med denne boken. Og spesielt for dagens Kindle versjon er dette helt fantastisk. Selv om man ikke vet noe som helst om boken, så det coveret en ypperlig interessevekker. Si hva man vil om gode baksidetekster, men spesielt for e-bøker er det coveret som er det første man ser, og det er det som avgjør om man har lyst til å vite mer om boken eller ikke. Dagens Kindle versjon har nok cover basert på filmatiseringen, men det er ikke åpenlyst på en liten skjerm, og selv det opprinnelige coveret, som jeg går ut ifra er det som kommer opp på Goodreads, vekket interessen min.
Plottet i seg selv er orginalt og interessant. Byer på hjul høres kanskje noe usannsynlig ut, men det gjør vel egentlig mye av det man finner i dagens dystopi og steam-og cyberpunk. Hvilken sjanger denne serien faller inn under er ikke umiddelbart åpnelyst, men det spiller heller ingen rolle. For bøker trenger ikke defineres av sjanger, selv om det gjør organiseringen av bokhyllen en smule lettere.
It was a dark, blustery afternoon in spring, and the city of London was chasing a small mining town across the dried-out bed of the old North Sea.
Men, tilbake til plottet. Vi følger Tom Natsworthy, som jobber som historiker-lærling i London, den aller første byen som ble satt på hjul. London har i lengre tid holdt seg sjult, men nå er London på jakt igjen. Og byttet, det er mindre byer på hjul, som regelrett spises av London. Alt som kan gjenbrukes tas vare på, menneskene som er snappet opp settes i arbeid i de laver nivåer, og det som ikke London kan benytte seg av bli igjen mens byen ruller videre. Etter en slik jakt faller Tom av London, og finner seg plutselig til fots, forlatt av det eneste hjemmet han kjenner. Sammen med Hester Shaw, en ung dame fra byen de nettopp snappet opp, som falt av London sammen med ham, må han finne en måte å komme seg tilbake til hjembyen sin på.
Men Hester Shaw har egne motiver, som ikke er forenelig med Toms egne. Men alene i en ukjent verden er hun den eneste han kan støtte seg til. Og selv om hennes motiver er mørke, vil de det samme. De vil tilbake til London.
Dette er så mye jeg vil gå inn på plottet, og ja, dette er grovt oppsummert og jeg har utelatt enkelte detaljer som jeg synes blir for store spoilere. For det var nettopp det at jeg ikke viste noe som helst om denne boken, som gjorde den så spennende helt fra begynnelsen.
Den beskrives som så nær en actionfilm man kommer i bokform, og jeg må si meg enig i det. Her er det spenning fra første sekund, og det skal godt gjøres å finne et kjedelig øyeblikk i hele boken. I tillegg er den satt i en verden som enkelt lar seg forklare, men som forfatteren helt tydelig har tatt seg god tid til å bygge opp. Det kommer ingen overforklaringer på ting, ingen infodumps om hvorfor verden er som den er. Det forklares etterhvert som det blir nødvendig, på en enkel og presis måte.
Samfunnets oppbygging, og hvordan dette påvirker alle karakterene i boken, er både interessant og realistisk. Selv om jeg til tider ville gi hovedpersonen en ørefik for å oppføre seg som en idiot, så var alle hans handlinger basert på hans verdenssyn. Det at man kan bli såpass engasjert i en bok, uten at det går ut over lesegleden, er er godt tegn i mine øyne. For jeg har lest bøker der jeg hadde lyst til å kaldkvele irriterende hovedpersoner, noe som helt garantert gikk ut over lesegleden. Dette er ikke en slik bok.
Reeve’s verden er både realistisk, og skremmende. Hans visjon om hvordan mennesker tilpasser seg etter enorme katastrofer, og hvordan dette påvirker hvordan vi ser på andre mennesker, er til tider rimelig uhyggelig, men gir også grunnlag for enestående fortellinger og karakterer.
He ran across the main hall and down galleries full of things that had somehow survived through all the millennia since the Ancients destroyed themselves in that terrible flurry of orbit-to-earth atomics and tailored-virus bombs called the Sixty Minute War.
Jeg kan gjerne bruke mye tid på å analysere denne boken, og karakterenses reise i den, både fysisk og psykisk. Men jeg har alltid fokusert på lesegleden i anmeldelsene mine. Er dette en underholdende bok, som er så spennende at den var vanskelig å legge fra seg? Absolutt. Anbefaler jeg denne boken? Oh yeah!
