For 16 år siden plukket jeg ut en ukjent blå bok fra bokhyllen på Norli. Den var på engelsk, med en dame og en mann på hest på forsiden, og den her The Eye of the World. Dette ble begynnelsen på eventyret Wheel of Time for meg, og i dag, for knappe ti minutter siden, leste jeg siste siden i den fjortende og siste boken i serien, A Memory of Light.
En bokanmeldelse vil komme, når jeg har fått tid til å klarne tankene, og klarer å formulere skikkelige setninger. Denne serien var begynnelsen for meg, begynnelsen på min egne episke reise i fantasy-sjangeren, og inspirasjonen til å skrive egen bøker.
Det har tatt meg to år å lese ferdig denne boken, men nå er det gjort. Det er over, og det er tungt. Jeg feller noen tårer, men det gjør ikke noe. Det var så verdt det.
De er så fine 🙂
Jeg har lest serien to ganger men ikke skrevet om den. Skulle jeg gjort det måtte jeg lese den en gang til. Noe som ikke er umulig at jeg begynner på 🙂
Det er absolutt en av mine favoritter, og inspirasjonen til å begynne å skrive selv. Jeg kommer nok til å skrive en anmeldelse av boken i løpet av uken, må bare få tankene på plass først.
Og jeg har store planer om å lese hele serien på nytt, men det var dette med tid da. Så mange andre bøker jeg også vil lese!