Du finner oss på Instagram

Posted on by Cicilie

Siden midten av 2020 har jeg postet utelukkende på Instagram, og har derfor kommer til at jeg rett og slett ikke har tid eller krefter til å bruke tid på egne blogginnlegg i tillegg. Jeg elsker denne bloggen, og alt jeg har postet på den, men nå er det på tide å la den ligge. I hvert fall for en stund.

Så fra nå av finner du alt mitt innhold, inkludert bokanmeldelser på Instagram. Jeg har også opprettet Facebook gruppe for bloggen, slik at de som ønsker, kan følge oss der. kanskje er Facebook mer din greie enn Instagram? Eller du liker å følge med på flere plattformer? Uansett hva grunnen måtte være, så er du hjertelig velkommen til å følge oss på den måten du selv ønsker.

Link til Facebookgruppen finner du i menyen til høyre, og Insta-feeden kommer her:

This error message is only visible to WordPress admins
Error: Connected account for the user tjuetre06 does not have permission to use this feed type.
Det er tid for N.E.W.T.s

Det er tid for N.E.W.T.s

Posted on by Cicilie

I april i år var jeg med på O.W.L.s, og fikk vekket lesegleden til live igjen. Nå er det knappe to uker til august, og starten på N.E.W.T.s. Igjen hostes readathonen av Magical Redathon. Dette ser ut til å bli siste år med en Harry Potter relatert readathon, så da har jeg kun denne ene sjansen til å klare det. Så da går vi for å klare kravene for Auror, slik at fremtiden min er i boks.

I april klarte jeg O.W.L.s i følgende fag: Charms, Defence Against the Dark Arts (DAtDA), Potions, Herbology, og Tranfiguration. For N.E.W.T.s må jeg ha følgende karakterer for å klare kravene: E i Charms, O i DAtDA, E i Potions, A i Herbology og A i Transfiguration. Karakterene er jo som alle Harry Potter fans allrede vet A for Acceptable, E for Exceeded Expectations, og O for Outstanding. Med ett prompt/krav for hver karakter, så blir det da til sammen ni bøker som må leses i august.

I begynnelsen av året ville jeg aldri trodd at jeg kunne lese så mange bøker på en måned. Men med tanke på hvor stor lesegleden, og ikke minst leselysten, har vært den siste tiden, så tenker jeg dette skal gå helt fint. Jeg skal på ferie i begynnelsen av august, så det skal bli spennende å se nøyaktig hvor mye jeg får lest da. Kanskje det blir mer spennende på slutten av måneden enn jeg forventer.

Her er de forskjellige kravene for hver karakter i fagene mine:

  • Charms
    • A : En humoristisk bok
    • E : En bok satt om vinteren
  • DAtDA
    • A: En horror/thriller
    • E : En bok om demoner, eller med vann-tema
    • O : Episk fantasy
  • Potions
    • A : Bok med ‘sky’ (himmel) i tittelen, eller synlig på coveret
    • E : Forfatternavnet starter på D (fornavn eller etternavn)
  • Herbology
    • A : Blomster på coveret
  • Transfiguration
    • A : Et dyr på coveret, eller i tittelen

Med god variasjon på kravene, så kan dette bli aldri så lite spennende. Spesielt for thriller/horror og humor var jeg litt stuck. Jeg kunne selvsagt gått til Terry Pratchett igjen for humor, hver eneste Discworld bok jeg har lest så langt har vært morsom, og det er ufattelig mange å velge mellom. Men jeg ville også sjekke om jeg kunne finne noe helt nytt. Og det gjorde jeg gitt!

Dette er bøkene jeg har tenkt til å lese for hvert krav:

  • Charms
    • A : All Systems Red av Martha Wells⠀
    • E : The Ice Dragon av George R.R Martin
  • DAtDA
    • A : Six Wakes av Mur Lafferty
    • E : The Demon’s Lexicon av Sarah Rees Brennan
    • O : The Alloy of Law av Brandon Sanderson
  • Potions
    • A : Dream London av Tony Ballantyne
    • E : The Death Cure av James Dashner
  • Herbology
    • A : Shadow of the Fox av Julie Kagawa
  • Transfiguration
    • A : The Wilful Princess and the Piebald Prince av Robin Hobb

En spennende samling bøker. Tre av dem har jeg lest før, men det begynner å bli en stund siden, så da tenker jeg det skal gå helt fint. To av dem vil være på Kindle, resten er enten paperback eller hardcover fra min egen bokhylle. All Systems Red er første Murderbot bok, som jeg har hørt en del om, men ikke lest. Så den gleder jeg meg til! Six Wakes var helt ukjent, men premisset høres skikkelig spennende ut, så jeg gleder meg også til å lese den. Og den tittelen er jo også helt fantastisk!

Nå er jeg egentlig klar, så nå kan august bare komme. To små uker til nå, så braker det løs!

Bloggen oppdateres

Bloggen oppdateres

Posted on by Cicilie

Overse alt som ser rart ut de neste dagene. Jeg holder på med å oppdatere bloggen med nytt tema, og da må noen av postene endres også. Med andre ord, de kommende dager vil ting se rimelig rart ut her.

Jeg rives mellom to forskjellige tema i tillegg, så det blir spennende å se hva jeg ender opp med til slutt her.

Normal People av Sally Rooney

Normal People av Sally Rooney

Posted on by Cicilie

Connell and Marianne grow up in the same small town in rural Ireland. The similarities end there; they are from very different worlds. When they both earn places at Trinity College in Dublin, a connection that has grown between them lasts long into the following years.

Normal People, eller Alle Andre som den heter på norsk, er andre bok ut i boklubben til Marte (@leseverden) og Malin (@readygoread). Er du ikke på Instagram, så finner du også bokklubben på Facebook.

Dette er en roman jeg normalt aldri ville lest. Det må jeg være ærlig om. Men hele poenget med å være med på bokklubben for meg er nettopp det å lese ting jeg normalt ellers kanskje ikke ville lest. Utvide horisonten og alt det der.

I Normal People følger vi Marianne og Connell gjennom flere år, der de vandrer inn og ut av livene til hverandre. Vi treffer dem først når de begge går på videregående. Marianne er fra en rik familie, men er som en sosial piraja; en einstøing kjent for å si hva hun mener, selv om det betyr at alle andre mener hun ser ned på dem. Connell spiller fotball, er populær, og en av de som alle vet hvem er og vil være venner med. Connells mor jobber som rengjører for Mariannes familie, og slik blir de bedre kjent, og innleder et forhold. Men Connell ønsker ikke at noen skal vite om dette forholdet, noe Marianne ikke har noe problem med.

Etterhvert blir det slutt, og hver for seg begynner de på Trinity College i Dublin. Her byttes rollene rundt, og Connell går fra å være den alle kjenner, til å være bare enda ett fjes i mengden. En omstilling han sliter med. Marianne derimot kommer ut av skallet sitt på college, og plutselig finner både hun og meningene hennes en tilhørelighet hun ikke fant når hun bodde hjemme. Etter at de møtes igjen ved en tilfeldighet på en fest, begynner de flere år med av-og-på forhold.

Underveis i boken lærer vi mer om både hvem Connell og Marianne egentlig er, og hva som har gjort dem til de menneskene de blir. Connell startet boken som en noe ufordragelig type som ikke kunne la noen vite at han der å lå med hun der raringen, mens Marianne er til tider irriterende der hun er helt enig i at hun både er stygg og ikke verdt å elske.

Her eyes fill up with tears again and she closes them. Even in memory she will find this moment unbearably intense, and she’s aware of this now, while it’s happening. She has never believed herself fit to be loved by any person. But now she has a new life, of which this is the first moment, and even after many years have passed she will still think: Yes, that was it, the beginning of my life.

Mye av det som definerer karakterene i startet på boken lærer vi mer om underveis. Normal People er en bok som er innom mange tema. Tema som oppvekst med fysisk og psykisk vold, anoreksi, nesten voldtekter, og depresjon. Dette er bare noen av dem. Det er tema som er med på å definere både Connell eller Marianne, og som langt på vei forklarer valgene de tar underveis. Men det er også tema forfatteren ofte ikke går nærmere inn på, og det plager meg litt.

Det føles innimellom som trope på trope som hives inn for å forklare hvorfor karakterene er som de er, uten at man går i dybden på mange av dem. Dette er en roman som er skrevet for voksne, da forventer jeg også mer av den. Jeg forventer at når man velger å bruke tema som depresjon i evolusjonen til en karakter, så skal det ikke avfeies med ‘han snakket om problemene, fikk medisiner, og så nevner vi det knapt igjen‘.

Boken er i år blitt TV serie, som nå er tilgjengelig på NRK nett TV, og som har fått fantastiske kritikker. Jeg har ikke sett den enda, men dette er en typisk bok jeg tror gjør det bedre som TV serie faktisk. For da kan man vie mer tid til å gå inn på akkurat de tingene som plagde meg med boken. Så jeg gleder meg faktisk til å se serien.

Normal People er en fengende bok, og jeg kan forstå hvorfor folk liker den. Men det er også en roman skrevet for et voksent publikum, og da forventer jeg rett og slett mer.

ASIN: B07DVT2VZK
Forlag: Faber & Faber
Utgitt: 2018
Format : Ebok
Kilde: Kindle Voyage

The Hate U Give av Angie Thomas

The Hate U Give av Angie Thomas

Posted on by Cicilie

Sixteen-year-old Starr Carter moves between two worlds: the poor neighborhood where she lives and the fancy suburban prep school she attends. The uneasy balance between these worlds is shattered when Starr witnesses the fatal shooting of her childhood best friend Khalil at the hands of a police officer. Khalil was unarmed.

Soon afterward, his death is a national headline. Some are calling him a thug, maybe even a drug dealer and a gangbanger. Protesters are taking to the streets in Khalil’s name. Some cops and the local drug lord try to intimidate Starr and her family. What everyone wants to know is: what really went down that night? And the only person alive who can answer that is Starr.

But what Starr does or does not say could upend her community. It could also endanger her life.

The Hate U Give er en sterk bok om rasisme og politivold, som var lynaktuell når den kom ut i 2017. Nå tre år senere er den fremdeles like aktuell, dessverre. Angie Thomas sin debutbok ble en braksukksess, ble solgt til over 20 land, og i fjor kom filmen basert på boken.

Dette er en ungdomsroman, hvor vi følger 16 år gamle Starr. Etter at hun ble vitne til en tragedie da hun var 10 år, ble hun og brødrene sent på en «hvit» skole utenfor deres eget nabolag i et forsøk på å gi dem muligheten til en bedre fremtid. Dette betyr at Starr befinner seg i to verdener, noe som ikke er lett for en tenåringsjente.

Etter en fest i nabolaget, sitter hun på med barndomskompisen Khalil hjem. På veien stoppes de i en politikontroll, hvor Khalil ender opp med å bli skutt av politibetjenten som stoppet dem. På tross av at Khalil var ubevepnet, og Starr vitner både til påtalemyndigheter og en Grand Jury om dette, og at han ikke hadde oppført seg truende mot politibetjenten, så blir saken henlagt uten siktelse. Dette skaper et voldsomt raseri i nabolaget, ender i nasjonale nyheter, og mer enn noen sinne dras Starr mellom sine to verdener.

Once upon a time there was a hazel-eyed boy with dimples. I called him Khalil. The world called him a thug.
He lived, but not nearly long enough, and for the rest of my life I’ll remember how he died.
Fairy tale? No. But I’m not giving up on a better ending.

Boken har et fantastisk språk, og anbefales å lese på engelsk. Dette da jeg ikke helt kan se at en norsk oversettelse vil gjøre like mye inntrykk på leseren. Det er slang og uttrykk vi kjenner igjen fra amerikanske filmer og TV serier, men det er en ærlighet bak ordene. Dette er virkeligheten, dette er språket, dette er ikke bare en film.

I tillegg finner man fantastiske små popkulturelle referanser strødd om i boken, som Fresh Prince of Bel Air, favorittserien til både Starr og hennes kjæreste Chris, og Tupac. Fans av TV serien Empire vil også kunne finne en flott liten referanse til Cookie Lyon.

Angie Thomas er helt åpen om denne boken er inspirert av hendelser som drapet på Trayvon Martin, og Black Lives Matter bevegelsen som har sitt utspring i ettervirkningene av spesielt det drapet. I tilegg nevner boken filosofiene både til Dr. King, og Malcom X. Begge kjente forkjempere for svartes rettigheter i USA, men som hadde litt forskjellig syn på hva som måtte gjøres, og hvordan.

I’ve seen it happen over and over again: a black person gets killed just for being black, and all hell breaks loose. I’ve Tweeted RIP hashtags, reblogged pictures on Tumblr, and signed every petition out there. I always said that if I saw it happen to somebody, I would have the loudest voice, making sure the world knew what went down.
Now I am that person, and I’m too afraid to speak.

The Hate U Give er en sterk og drivende skildring om etterdønningene etter enda en tragedie som burde vært unngått. Selv om boken til tider drar litt ut, så er dette allikevel en viktig ungdomsbok jeg mener de fleste burde lese, uansett alder.

ASIN: B01M0614T9
Forlag: Balzer + Bray
Utgitt: 2017
Format : Ebok
Kilde: Kindle Voyage

Binti av Nnedi Okorafor

Binti av Nnedi Okorafor

Posted on by Cicilie

Her name is Binti, and she is the first of the Himba people ever to be offered a place at Oomza University, the finest institution of higher learning in the galaxy. But to accept the offer will mean giving up her place in her family to travel between the stars among strangers who do not share her ways or respect her customs.

Knowledge comes at a cost, one that Binti is willing to pay, but her journey will not be easy. The world she seeks to enter has long warred with the Meduse, an alien race that has become the stuff of nightmares. Oomza University has wronged the Meduse, and Binti’s stellar travel will bring her within their deadly reach.

If Binti hopes to survive the legacy of a war not of her making, she will need both the gifts of her people and the wisdom enshrined within the University, itself – but first she has to make it there, alive.

Binti er en faktastisk liten science fiction triologi. Denne anmeldelsen omhandler alle tre novellene som er skrevet om Binti. Dette er relativt korte fortellinger, men som til sammen utgjør en en herlig liten bok.

Vi introduseres for mye allerede bare i den første novellen, hvor Binti sniker seg vekk fra landsbyen og alt hun kjenner for å reise ut i verdensrommet for å gå på universitetet. Binti er Himba, en liten stamme kjent for å holde seg der de er. De er ikke typen som reiser ut i verdensrommet, eller langt vekk fra landsbyen heller for den saks skyld. Men Binti vil mer, hun vil se mer, så hun tar valget på egenhånd om å gjøre noe med den trangen.

My tribe is obsessed with innovation and technology, but it is small, private, and, as I said, we don’t like to leave Earth. We prefer to explore the universe by traveling inward, as opposed to outward. No Himba has ever gone to Oomza Uni. So me being the only one on the ship was not that surprising. However, just because something isn’t surprising doesn’t mean it’s easy to deal with.

Mye av det jeg elsker i denne serien er den fantastiske verdenen som er bygget opp rundt handlingen. Fra levende romskip som ser ut som en reke, til utallige romvesener som tyder på et utbredt univers som ikke bare er karbonbasert. Selv om det er vanskelig å gå for mye i dybden i første novelle, så blir vi mer og mer kjent med Okorafors verden etterhvert i serien. Jeg liker spesielt hvordan harmoni og matematikk har fått viktige roller.

Serien om Binti er rettet mot ungdom, og forteller historien om hvordan en ung jente måtte forlate planeten for å følge drømmene sine, men allikevel måtte returnere hjem for å virkelig finne seg selv. Kulturelt er det en skattekiste, hvor afrikanske tradisjoner er perfekt blendet med en fantastisk verdensbygging og utenomjordisk teknologi. Har du ønske om å lese litt mer science fiction, så kan jeg varmt anbefale Binti. For dette var både lærerikt, spennende, og skikkelig gøy.

ISBN: 9780765384461
Forlag: Tor
Utgitt: 2015
Format : Ebok
Kilde: Kindle Voyage

Smakebit – Binti

Smakebit – Binti

Posted on by Cicilie

Det en søndag, og tid for en ny smakebit. Denne uken presenteres de av Mari på bloggen Flukten fra virkeligheten.

Etter at George Floyd ble drept av politiet den 25 mai, har det vært demontrasjoner og protester over hele verden. Selv i lille Norge var det demontrasjoner i flere byer nå i helgen. Som bokblogger har jeg måtte ta ett lite oppgjør med meg selv, spesielt rundt spørsmålet som ble stilt i SoMe flere ganger: Hvor mange bøker skrevet av fargede personer (POC) har du egentlig i bokhyllen?

Svaret er; Jeg vet ikke. Men la oss være ærlig her, det er nok ikke mange. Hvorfor det er sånn er vanskelig å sette fingeren på. Men en gunn er nok at jeg kjøper for det meste bøker jeg er anbefalt av andre. Bøker og serier folk rundt meg liker, eller som er skrevet av en forfatter som har skrevet noe annet jeg liker. Innimellom også fordi jeg digget coveret. Flere bøker er kjøpt ene og alene fordi de hadde en nydelig cover. Men mesteparten har jeg blitt anbefalt. Av mine (hovedsakelig) hvite venner.

Så hva kan da jeg gjøre med det? Det første jeg gjorde var å bestemme meg for å endre på det. For når jeg sjekket listen jeg har over bøker jeg har lyst til å lese, den jeg ofte noterer ned bøker jeg finner interresante i smakebitene, så var det en som stod ut. En novelle jeg har sett på flere ganger, og som har fantastisk cover i tillegg. Den har stått på listen en stund. Så hvorfor har den ikke blitt kjøpt før? Mest sannsynlig fordi ingen andre har nevnt den, så da har den liksom blitt glemt.

Det har jeg gjort noe med denne uken. Binti, skrevet av Nnedi Okorafor, har endelig endt opp på Mr Kindle. I går leste jeg første novelle i serien, og anmeldelse kommer når de to andre fortellingene i serien også er lest. Jeg har også ett par andre bøker på vei i posten, og The Hate U Give av Angie Thomas ble nettopp lest ferdig også.

Dette handler ikke om å bare lese bøker skrevet av POC nå, men å være bevisst på hva jeg leser fremover. Ikke minst fordi de gjerne også gir innblikk i noe annet enn vestlig kultur, spesielt innenfor fabelprosa. Verden er full av fantastiske kulturer, så hvorfor bare lese bøker hovedsaklig satt i en av dem?

Ukens smakebit kommer nettopp fra Binti. Det er en herlig liten science fiction novelle på rett under 100 sider, passelig lengde for de fleste å lese, selv om sjangeren kanskje ikke er helt din greie.

Those women talked about me, the men probably did too. But none of them knew what I had, where I was going, who I was. Let them gossip and judge. Thankfully, they knew not to touch my hair again. I don’t like war either.

The Way of Kings av Brandon Sanderson

The Way of Kings av Brandon Sanderson

Posted on by Cicilie

Roshar is a world of stone and storms. Uncanny tempests of incredible power sweep across the rocky terrain so frequently that they have shaped ecology and civilization alike. Animals hide in shells, trees pull in branches, and grass retracts into the soilless ground. Cities are built only where the topography offers shelter.

It has been centuries since the fall of the ten consecrated orders known as the Knights Radiant, but their Shardblades and Shardplate remain: mystical swords and suits of armor that transform ordinary men into near-invincible warriors. Men trade kingdoms for Shardblades. Wars are fought for them, and won by them.

One such war is about to swallow up a soldier, a brightlord and a young woman scholar.

The Way of Kings er en ekstremt episk fantasy. Så episk faktisk at den bikket tusen sider, og ble delt i to av forlaget ved utgivelse i paperback. Noe som egentlig er ganske greit, siden det gjør det enklere å holde boken man leser.

Jeg har gledet meg som en unge til å starte på denne serien, men jeg må innrømme at det tok meg veldig lang tid å lese ferdig første boken. Faktisk et helt år. Men, når det er sagt, så har den egetlig bare ligget urørt i lesebunken stort sett hele tiden. Jeg gjorde nemlig feilen med å begynne på denne i fjor rett etter at jeg hadde lest mer lettleste fantasy bøker. Så da hadde jeg glemt litt hvor mye det er å sette seg inn i en skikkelig episk saga, og da gikk alt litt i stå. Men når jeg plukket den opp igjen her for under to uker siden, så tok det ikke lang tid før jeg var inne i boken, hektet, og ferdig med både den og del to.

The Way of Kings er første bok i The Stormlight Archive, Brandon Sandersons egne episke fantasy saga, som han hadde jobbet med på en eller annen måte i over 20 år når første boken endelig ble utgitt. Bok nummer to er også i to deler, og den står allerede klar i TBR hyllen, selv om jeg nok tar en liten pause før jeg fortsetter med den. For det er noe altoppslukende når man leser skikkelig god episk fantasy. Da klarer man ikke lese noe annet, og bøkene er også nesten umulig å legge fra seg.

Vi følger hovedsakelig tre forskjellige karakterer: Kaladin, Dalinar, og Shallan, og historien spinnes rundt dem både i nåtid og fortid. Å gå inn på historien til hver av dem her ville ikke bare gjort dette til en liten avhandling, men også vært en smule spoilerish. Så det akter jeg ikke å gjøre. La meg heller fokusere på hvorfor jeg mener dette er en fantastisk god episk fantasy.

De fleste kjenner til Ringenes Herre, og kanskje har noen av dere også lest Wheel of Time (Tidshjulet på norsk). Sistnevnte er min favoritt blant de to forresten, men er du ihuga Ringenes Herre fan så ikke hold det mot meg. Fellesnevneren for virkelig episke fantasy sagaer er at de inneholder en massiv og gjennomtenkt verden, men bøkene blir vi kanskje kjent med 30-50% av den, hvis vi er heldig. Forfatterne kjenner ofte til hele forhistorien til sin verden, selv om det kanskje bare nevnes i en forbigående setning i bøkene. Det gjelder også for Sanderson.

Du merker dette når du leser. Det kan være med å gjøre det litt forvirrende i starten, for det nevnes gjerne steder og hendelser som for karakterene er åpenlyse, men som for leseren ikke er det (enda), uten å gå videre inn på det. Etterhvert som man leser åpnes da verdenen opp for en, og alle disse småtingene er med på å bringe karakterene, og verdenen i seg selv, til live.

We want to believe that there were better men once. That makes us think it could be that way again. But people don’t change. They are corrupt now. They were corrupt then.

Sanderson skriver ufattelig bra, og maler bilder av handlingen på en helt fantastisk måte. På ingen måte føler du at han sitter og ramser opp beskrivelse på beskrivelse, men isteden faller hver eneste lille detalj seg helt naturlig i handlingen. Fra store bibliotek til blodige slag, verdenen hans kommer til live på sidene forran deg.

Jeg kunne brukt ti tusen ord på å forklare hvorfor jeg elsker denne serien så langt, men det er tid dere heller kunne brukt til å faktisk begynne å lese serien. For denne anbefaler jeg absolutt. Kanskje ikke som første episke fantasy du leser, for denne krever litt av leseren de første to hundre sidene. Den krever at du ikke gir opp, men lar Sanderson karakterer få tid til å vise deg nettopp hvor fantastiske de er. Episk fantasy er ikke for de som forventer en enkel bok, men hvis du gir det en sjanse, så vil det gi deg en helt fantastisk leseopplevelse. En reise inn i en ny verden, som etterhvert gjør bøkene omtrent umulig å legge fra seg.

Jeg har allerede neste bok klar, og tredje boken er nå på vei posten. For jeg elsker The Stormlight Archive, og jeg håper at alle som velger å lese The Way of Kings etter å ha lest dette, ender opp med å elske serien like mye som meg.

ISBN: 9780575097360 & 9780575102484
Forlag: Gollancz
Utgitt: 2011
Format: Softcover
Kilde: Bokhyllen min

Vi har ikke fire nye år av Martine Johansen

Posted on by Cicilie

den natten
på Landmark’s Midtown Art Cinema
kjøper vi hver vår bøtte med popcorn
ekstra smør
spiser oss en tredjedel ned i begge
før filmen starter
og heller Reese’s Pieces sjokoladekuler på toppen

vi kliner til amerikanske klassikere 
som Eraserhead og Wild At Heart

hun lukter av sheabutter og mentolsigaretter

– Jeg vil vise deg Amerika, sier hun

Vi har ikke fire nye år er en roman utenom det vanlige. Jeg viste ingenting om boken før jeg reserverte den på eBokBib, annet enn at jeg likte tittelen, og coveret var helt fantastisk. Jeg hadde også hørt litt om den, men hadde vel egentlig ikke noe særlig ide om hva dette var. Hadde jeg det må jeg ærlig si at jeg nok ikke hadde lest den.

Det grunner i at jeg ikke er en fan av poesi. Det er rett og slett ikke min greie. Og denne boken er en blanding av poesi og prosa, noe som for mange nok gir en fantastisk leseopplevelse. Men jeg er ikke en av dem. Handlingen var oppstykket og usammenhengende på grunn av dette, og det hele føltes både for beskrivende og for overfladisk på samme tid.

Handlingsmessig befinner vi oss i begynnelsen av 2021, Trump er nettopp blitt gjenvalgt til president i USA, og hovedpersonen og hennes kjæreste drar på roadtrip fra deres hjem i Georgia mot California. Underveis ender de opp i Las Vegas. Etter å ha giftet seg i ett av byens mange små kapeller, er de ute og går når himmelen lyses opp langt ute i ørkenen. Kan det være atombomber som blir utløst? Ingen vet hva som er skjedd, men plutselig befinner de seg strandet i ørkenbyen som aldri sover, uvitende om hva som skjer i resten av verden.

Hovedpersonen vokste opp i Norge i Jehovs vitner, og vi får også tilbakeblikk til hennes oppvekst, tro, og hvordan hun endte opp der hun er i dag. Disse små tilbakeblikkene gjør et ihverdig forsøk på gi henne mer dybde, men igjen blokkeres eventuelle relasjoner jeg kunne knyttet til henne av denne blandingen av poesi og prosa.

Det finnes så mye potensiale i plottet i boken, dystopisk og mystisk, men det realiseres liksom ikke. Det bare blir med tanken. Det er vanskelig å holde tråden når poesien står for hovedparten av handlingen, og det blir helt umulig for meg å bli skikkelig kjent med noen karakterene. Hvorfor de reagerer som de gjør? Hvorfor de tar de valgene de tar? Det kommer ikke godt nok frem synes jeg.

Jeg valgte å lese ferdig denne boken, selv om jeg egentlig viste ganske tidlig at den ikke var noe for meg. Dette er fordi jeg vet at jeg må utfordre meg selv innimellom, og dette er virkelig en bok som gjør akkurat det.

Personlig er dette en 1-2 stjernes bok, den leverte rett og slett ikke en god leseopplevelse for meg. Men, og ja, det kommer ett men her; Dette er en bok som jeg tror vil falle i smak for de som liker noe litt anderledes. De som er fan av poesi, og liker denne litt rare og oppstykkede måten å formidle en historie på.

Lydboken leses vistnok av forfatteren selv har jeg blitt fortalt, og det vil jeg også tro er en opplevelse i seg selv. Så dette er absolutt en bok som kan gi en fantastisk leseopplevelse. Den gjorde bare ikke det for meg.

ISBN: 9788241951404
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgitt: 2020
Format: Digital
Kilde: eBokBib

Moxie av Jennifer Mathieu

Posted on by Cicilie

Moxie-jenter slår tilbake! Vivian Carter er drittlei. Hun er lei av skolens ledelse som ikke tror at guttene på fotball-laget kan gjøre noe galt. Hun er lei av kjønnsdiskriminerende kleskoder, trakassering og grove kommentarer fra guttene. Men mest lei er hun av å være den som alltid gjør det som er riktig og det som forventes av henne. Moren til Vivian var en tøffing da hun var på Vivians alder. Hun var punker og Riot Grrl, og lagde opprørske fanziner. Og Vivian blir inspirert til å lage Moxie, en feminist- fanzine som hun distribuerer anonymt på skolen. Hun trenger bare å gjøre noe og få ut litt damp, men responsen vokser og Moxie blir snart et begrep. Etter hvert blir Vivian kjent med jenter på skolen på tvers av klikker og plass på popularitetsskalaen, og hun skjønner at hun rett og slett har startet en revolusjon. Det er på tide å slåss. Jentene gjør opprør!

To av bloggerne jeg følger på Instagram har nylig startet bokklubb, og Moxie er første bok ut der. Bokklubb med Marte og Malin har egen Facebook side, og drives av Marte (@leseverden) og Malin (@readygoread).

Før jeg ble med i bokklubben hadde jeg ikke hørt om Moxie før. Dette er en relativt typisk ungdomsbok, på engelsk YA (Young Adult), men uten de overnaturlige elementene som normalt ville fattet min interesse. Men selv om Moxie kanskje virker typisk, så har den noe jeg ofte savner i YA generelt; drivende kvinnelige karakterer uten de aller vanligste stereotypiske trekkene. Og ikke et eneste trekantdrama i sikte. Fantastisk. For Moxie er en feministisk roman, på en utelukkende positiv måte.

Vivian Carter er en jente mange av oss kan kjenne oss igjen i. Stille, har lett for å rødme, og vil aller helst ikke tiltrekke seg oppmerksomheten til de såkalt kule guttene som kan gjøre og si hva som helst og slippe unna med det. Men inni henne vokser kamplysten, for hun er møkk lei. Hun blir jenten vi alle skulle ønske vi er (eller var, alt etter hvor gammel vi er nå). Hun som gjør noe med det! Hun som utfordrer status quo.

It occurs to me that this is what it means to be a feminist. Not a humanist or an equalist or whatever. But a feminist. It’s not a bad word. After today it might be my favorite word. Because really all it is is girls supporting each other and wanting to be treated like human beings in a world that’s always finding ways to tell them they’re not.

Feministiske romaner er ikke akkurat hverdagskost for meg. Misforstå meg rett, det finnes nok av feminister i bøkene jeg normalt leser, men feminisme i seg selv er sjeldent utpreget i dem. Den sniker seg heller inn uten at leseren helt får det med seg. I Moxie, så er feminismen hovedpersonen. Drivet for å gjøre noe, forandre verden, en skole av gangen. Den gode feminismen, der jenter holder sammen og støtter hverandre. Med andre ord, faktisk feminisme, og ikke skjellsordet internett har forsøkt å gjøre feminismen, skjellsordet synonymt med mannehatere.

Til tider kan denne boken virke noe overdrevet for norske lesere. Dette er jo teamene vi kan finne igjen i amerikanske filmer og serier, så de kan ikke være så realistiske. Men handlingene i denne boken har god rot i virkeligheten i USA dessverre. På skoler i flere amerikanske stater kan gode idrettsutøvere slippe unna med omtrent hva som helst. Jentene blir utsatt for kleskoder hvor de nedverdiges fordi de går med noe skoleledelsen mener oppmunter eller forstyrrer guttene. Skjørtet er for kort, man kan se anytdning til navle, eller gud forby at stroppene på toppen er for tynne.

Når man er klar over dette, så virker ikke boken så urealistisk lenger. Moxie er en lettlest bok med stort hjerte, og et viktig budskap. Det er en feministisk perle, som ikke bør overskygges av at det hele kan virke fjernt for nordmenn som ikke vokste opp med nøyaktig de samme problemstillingene. Språkmessig er dette en ungdomsbok, så jeg forventer da heller ikke at alle karakterene skal være helt perfekte, noen stereotyper vil man alltid finne. Handlingen er drivende, og det er få steder hvor jeg sliter med at det blir for mye snakk og fjas.

I’m frustrated with him, but I’m also frustrated with myself. That I can’t find the words to explain it to him. I’m totally sure he’s not doing it on purpose, but Seth is a guy, and he can’t ever know what it feels like to walk down a hallway and know that you’re getting judged for the size of your ass or how big your boobs are. He’ll never understand what it’s like to second guess everything you wear and how you sit and walk and stand in case it doesn’t attract the right kind of attention, or worse, attracts the wrong kind. He’ll never get how scary and crazy-making it is to feel like you belong to some big Boy Monster that decides it can grab you and touch you and rank you whenever and however it wants.

Jeg endte opp med å lese boken på engelsk, da jeg kom ett kapittel inn i den norske oversettelsen og måtte legge den fra meg. Tilbakemeldinger fra de som har lest oversettelsen er at den føles noe rar i språket, så jeg vil anbefale å lese denne på engelsk faktisk. Oversetteren skal være kjempeflink, men noen bøker gjør seg best på originalspråket, og dette er gjerne en av dem. Den er også lettlest, så er du ikke helt stødig i engelsk, så er det en god bok å øve på.

Moxie er en fantastisk ungdomsroman, som jeg virkelig håper ungdomen i dag leser. Det begynner å bli noen år siden jeg selv var ungdom, men dette er akkurat den boken jeg selv kunne ønske var tilgjengelig for meg når jeg var tenåring. En bok som forteller oss jenter at står vi sammen, så kan vi endre verden!

ASIN: B06XWHP1KC
Forlag: Hodder Children’s Books
Utgitt: 2017
Format : Ebok
Kilde: Kindle Voyage