Tjuetre 06.Com

Flukten fra virkeligheten publiserer hver søndag en smakebit fra boken hun leser, og inviterer andre bloggere til å bli med. Skriv et innlegg om din smakebit, og link innlegget ditt til Maris innlegg.

Uken smakebit kommer fra The Demon’s Lexicon av Sarah Rees Brennan. Dette var hennes første bok, og jeg var en fan av henne lenge før hun ble utgitt (hun skrev noen av mine favoritt HP fan fiction før hun ble utgitt, og hadde en hysterisk morsom LJ). Det er en stund siden jeg leste boken nå, men for de som kanskje ikke har hørt om boken eller henne, så ville jeg gi dere sjansen til å oppdage den!

Noen ganger når jeg ser på bunken av uleste bøker som bare vokser og vokser, så skjønner jeg ikke helt hvordan jeg skal få tid til å lese alle sammen, og samtidig få lest om igjen noen gamle favoritter. Men denne triologien er på listen over bøker jeg gjerne vil finne tid til å lese på nytt igjen snart!

Baksidetekst: Nick and his brother Alan are on the run with their mother, who was once the lover of a powerful magician. When she left him, she stole an important charm – and he will stop at nothing to reclaim it. Now Alan has been marked with the sign of death by the magician’s demon, and only Nick can save him. But to do so he must face those he has fled from all his life – the magicians – and kill them. So the hunted becomes the hunter…but in saving his brother, Nick discovers something that will unravel his whole past.

Det høres kanskje ut som vanlig urban fantasy, men denne står fremdeles som en av mine absolutt favorittbøker!

The pipe under the sink was leaking again. It wouldn’t have been so bad, except Nick kept his favorite sword under the sink.

Slik begynner boken, og tonen som settes her holdes gjennom hele. Jeg falt helt for første setningen, og føler at often kan de si noe om boken. I mine øyne gjør denne det. Den er en perfekt urban fantasy med god humor, som handler om trollmenn, demoner, ondskap, og ikke minst, familie!

The cut in Nick’s arm was starting to throb dully with the pressure he was putting on it. He kept looking at Alan. «How many times have you lied to me?» he asked in a soft voice. Alan replied, equally softly, «I’ve lost count.»

Brennan har en helt særegen skrivestil. Bøkene hennes er humoristiske uten at det blir for mye, og handlingen er også veldig fengende. Jeg husker når jeg leste de for første gang, da slet jeg med å legge dem fra meg!

On the morning of the fourth day, Jamie tipped a switchblade out of his box of cornflakes.  “I think these promotional campaigns have really got out of hand,” he said, freezing with his hand on the milk carton. “One shiny free knife with every packet of cereal bought is not a good message to send out to the kiddies.”

Jeg håper disse smakebitene er nok til å pirre leseløkene, for denne er skikkelig gøy!